Letter 08-2007. Churches.

25^th May 2007

Dear friends,

I have told that I have visited some late gothic village churches north of Leipzig, but I live in a city, and there are churches here too, quite many. I have not visited so many of them, but I have been in some, and I have been most frequently in the two churches in Innenstadt, Thomaskirche (http://www.thomaskirche.org/) and Nikolaikirche (http://www.nikolaikirche-leipzig.de/).

Thomaskirche is the Bach church. Johann Sebastian Bach was Thomas organist from 1723 to 1750, and it is also seen in the church today. Outside the church there is a big statue, and cafes in the surrounding often have their name from the wellknown composer. In the choir in the church is his grave, and the great number of tourists in Leipzig might have a connection to this man. I remember my father once saying, when I started playing some Bach music on the piano, that Bach had written 90 % of the music worth listening to. It might have been an overstatement, but he has written much good music.

Each Friday evening there is a motette in Thomaskirche, a concert in the form of vesper, with Thomanerchor or a guest choir. It is even more popular than the lectures at the theological faculty... I have had a tendency coming only five minutes before here also (I have a nice view to the church from the library, and I do not need many minutes for crossing the road), but I managed to find a seat on the gallery also last Friday. Also Sunday services in the Thomaskirche show that it is a church music church. The choir plays an important role.

Nikolaikirche is the peace church. My history knowledge about Germany has not been the best, but it starts to help now. I still do not have the full overview of the happenings in DDR in 1989, but at least I have understood that Nikolaikirche in Leipzig had a meaning. Each Monday at 5.00 PM there is peace prayer in Nikolaikirche, as it has been since 1982. Today the church is not full, but it is not empty either. In 1989 the peace prayers were more than full. The DDR inhabitants wanted freedom, and the peace prayers were followed by peaceful demonstrations around Innenstadt. In October 1989 300.000 participated in this demonstration, and I think that is quite telling in a town of Oslo's size (500.000).

This week in Nikolaikirche there was a peace prayer for the sufferings of the Palestinians. It has earlier been a peace prayer for the three kidnapped Israeli soldiers, and now Palestinians had asked for a prayer too. Before I came to Germany I had not thought so much about the Israel/Palestine disposition here, but I should perhaps have understood that the holocaust sense of guilt still is so present in the mind that most Germans feel a responsibility for the Jews and Israel. It is soon 40 years Israeli occupation of East-Jerusalem, the Westbank and Gaza (10^th June), and I wonder if the Germans know, and I wonder what I can do in a country where people's sense of guilt for what happened 60 years ago seemingly never ends. We need peace prayers.

It is not only in Innenstadt that you find churches. Just outside my window is Marienkirche. As in most churches in this country, the church bells in Marienkirche rings for five minutes at 7.00 AM 12.00 noon and 6.00 PM. The first morning I thought there was a service in the church, but it is only a reminder that it is prayer time. These bells should make it easy to have a good prayer rythm, but noon and evening I am seldom at home, and morning I am either still in bed, in the bathroom or on my way to an early lecture. This week it will be different. In Germany they have a longer Whitsun holidays. We are soon in the middle of the summer semester and the students (or the lecturers?) need a week without lectures. I will then get to know some protestant religious life in Germany. I will be one week with Christusbruderschaft in Selbitz. (http://www.christusbruderschaft.de/)

Greetings from Hanne.

Brev 08-2007. Kirker.

25.05.2007

Kjære venner!

Jeg har fortalt at jeg har besøkt noen sengotiske landsbykirker nord for Leipzig, men jeg bor jo i en by, og det er kirker her også, ganske mange kirker. Jeg har ikke besøkt så mange av dem, men jeg har vært i noen, og de to kirkene i Innenstadt, Thomaskirche (http://www.thomaskirche.org/) og Nikolaikirche (http://www.nikolaikirche-leipzig.de/) har jeg vært mest i.

Thomaskirche er Bach-kirken. Johann Sebastian Bach var Thomaskantor fra 1723 til 1750, og det setter sitt preg på kirken også i dag. Utenfor kirken står en stor statue, og kafeer i nærheten har gjerne navn etter den kjente komponisten. I koret i kirken finnes graven hans, og det store antallet turister i Leipzig har kanskje en sammenheng med denne mannen. Jeg husker at Pappa sa, den gang jeg begynte å spille noen stykker av Bach på piano, at han hadde skrevet 90 % av musikken det var verdt å lytte til. Det er mulig det var en overdrivelse, men han har skrevet mye god musikk.

Hver fredag kveld er det motette i Thomaskirche, en konsert i form av vesper, med Thomanerchor eller et gjestekor. Den er enda mer populær enn forelesningene på TF... Jeg har hatt en tendens til å komme bare fem minutter før her også (jeg har utsikt til kirken fra lesesalen, og trenger ikke beregne mange minutter på å gå over veien), men klarte å lete frem en plass på galleriet også sist fredag. Også søndagsgudstjenestene i Thomaskirche bærer preg av at det er en kirkemusikkirke. Koret har en viktig rolle.

Nikolaikirche er fredskirken. Historiekunnskapene mine når det gjelder Tyskland har ikke vært de beste, men det begynner å hjelpe. Jeg har fortsatt ikke den fulle oversikten over hendelsene i DDR i 1989, men jeg har i hvert fall fått med meg at Nikolaikirche i Leipzig var av betydning. Hver mandag kl 17.00 er det fredsbønn i Nikolaikirche, slik det har vært siden 1982. I dag er det ikke fullt i kirken, men det er likevel godt oppmøte. I 1989 var fredsbønnene overfylt. DDR-innbyggerne ønsket frihet, og fredsbønnene ble fulgt av fredelige demonstrasjoner rundt Innenstadt. I oktober 1989 deltok 300.000 mennesker på denne demonstrasjonen, og det mener jeg er ganske talende i en by på størrelse med Oslo.

Denne uka var det i Nikolaikirche fredsbønn for palestinernes lidelser. Det har tidligere vært fredsbønn for de tre bortførte israelske soldatene, og nå hadde palestinere ytret ønske om at det også ble bedt for dem. Før jeg kom til Tyskland hadde jeg ikke tenkt så mye på Israel/Palestina-stemningen her, men jeg burde kanskje ha skjønt at holocaust-skyldfølelsen fremdeles sitter så sterkt i bevisstheten at de fleste tyskere kjenner ansvar for jødene og Israel. Det går mot 40 års israelsk okkupasjon av Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza (10. juni), jeg lurer på om tyskerne vet det, og jeg lurer på hva jeg kan gjøre i et land som tilsynelatende aldri blir kvitt skyldfølelsen for det som skjedde for over 60 år siden. Vi trenger fredsbønner.

Det er ikke bare i Innenstadt det er kirker. Like utenfor vinduet mitt er Marienkirche. Som i de fleste andre kirker i dette landet, ringer kirkeklokkene i Marienkirche i fem minutter kl 7.00, 12.00 og 18.00. Den første morgenen trodde jeg det var gudstjeneste i kirken, men det er bare en påminnelse om at det er bønnetid. Disse klokkene burde gjøre det lett å få til en god bønnerytme, men 12.00 og 18.00 er jeg sjelden hjemme, og 7.00 er jeg enten fremdeles i senga, på badet eller på vei til en tidlig forelesning. Denne uka skal det bli annerledes. I Tyskland har de noe så fint som pinseferie en uke. Vi nærmer oss midten av sommersemesteret og studentene (eller foreleserne?) trenger tydeligvis en forelesningsfri uke. Da benytter jeg muligheten til å bli kjent med det evangeliske klosterlivet i Tyskland. Jeg skal være en uke med Christusbruderschaft i Selbitz. (http://www.christusbruderschaft.de/)

Hilsen Hanne.

17th May

From left: Markus, Jana, Ines, Sebastian, Dorothea and Brandolf
Kitchen occupants ;-)

Letter 07-2007. „Norwegian“ Germans.

20^th May 2007

Dear friends,

In my first letter from Germany I mentioned the welcoming committee meeting me at the railway station in Leipzig; Sebastian and Ines who have lived in Norway, and Markus and Jana who are leaving for Norway in August when Markus will study at MF one year. Sebastian and Ines speak Norwegian very well, and can easily be called „Norwegian“ Germans. Markus and Jana attend a Norwegian course with Sebastian as their teacher, and are on their way to being a bit Norwegian they too. Dorothea and Brandolf is another couple going to study at MF this autumn. They have also started learning Norwegian, and Dorothea finding me in the library one day, told me that she wanted to practice speaking Norwegian, so then we went out in the park and spoke a bit Norwegian (but most German).

I have not yet met any Norwegians her, but the „Norwegian“ Germans are among the friends I appreciate the most. Markus and Dorothea I often see at TF, and Jana and Brandolf are also quite often to be found there. Sebastian and Ines do not study at TF, so I do not just happen to meet them. But it is possible to make arrangements, and one such arrangement was that I joined the Norwegian class one evening. Then I met a good group of eager Norway tourists (and students) who were interested in speaking with a real Norwegian.

Dorothea and Brandolf invited me for „Luther dance“ one evening. It is not called Luther dance, but it is that type of dance danced at Luther's time, and they practice for the „Luther wedding“, a city party in Wittenberg, in June. They dance weekly, and I had the chance to join them once. It was quite fun. I must introduce them to Norwegian folk dance, I think Dorothea would like that. They have also taken me to an exhibition which was here in Leipzig when I came: „Not only salmon and hot dogs“, about the relation between Germany and Norway the last 100 years.

I have had a block seminar again this week. Thursday, Friday and Saturday I have seen late gothic village churches in the area north of Leipzig. Thursday was Ascencion day, but it does not mean that we could not see churches. That it was also 17^th May (the Norwegian National day) was not very important for the Germans, and actually not for me either. I do not think there was a parade in the neighbourhood that I missed. I found though that the day could be observed, and I invited my three couples of „Norwegian“ friends for supper.

Smoked salmon and egg, ice cream and strawberries + the typical Norwegian bread „lefse“ which the guests brought from their last trip to Norway gave the taste sense an experience of being in Norway. The hearing sense got lots of Norwegian this evening, both fairy tales and national anthem in addition to trying normal conversation and telling of national day traditions. I was actually quite impressed by the German performance of the Norwegian national anthem. They found it a bit difficult, but had practed before they came. A flag for the sight sense I had not, but birch leaves (which were much more developed than „normal“ 17^th May) contributed to the mood. It was a very nice evening, and when it was close to midnight and I thought the guests were leaving, they „occupied“ the kitchen until it was tidy and clean. If I was to study in Norway the next semester, I would have looked forward to be „German“ Norwegian for my „Norwegian“ German friends. Now this might be what I will miss the most, when I continue my studies abroad.

German-Norwegian greetings from Hanne.

Brev 07-2007. „Norske“ tyskere.

20.05.2007

Kjære venner!

I det første brevet jeg sendte fra Tyskland nevnte jeg velkomstkomiteen som møtte meg på jernbanestasjonen i Leipzig; Sebastian og Ines som har bodd i Norge, og Markus og Jana som skal til Norge i august da Markus skal studere på MF et år. Sebastian og Ines snakker veldig godt norsk, og kan lett kalles „norske“ tyskere. Markus og Jana går på norskkurs med Sebastian som lærer, og er absolutt på vei til å bli litt norske de også. Dorothea og Brandolf er et annet par som skal til MF til høsten. De er også i gang med norskkurs, og Dorothea tok tak i meg på lesesalen en dag og sa at hun ville øve på å snakke norsk, så da gikk vi ut i parken og snakket litt norsk (men mest tysk).

Jeg har ennå ikke truffet noen nordmenn her, men disse „norske“ tyskerne er blitt blant de vennene jeg setter mest pris på. Markus og Dorothea ser jeg ofte på TF, og det hender rett som det er at Jana og Brandolf også er å finne der. Sebastian og Ines studerer ikke på TF, så dem treffer jeg ikke tilfeldig. Men det går jo an å gjøre avtaler, og en slik avtale var at jeg var med på norskkurset en kveld. Da traff jeg en hel gjeng ivrige Norges-turister (og studenter) som var interessert i å snakke med en ekte nordmann.

Dorothea og Brandolf inviterte meg med på „Luther-dans“ en kveld. Det heter ikke Luther-dans, men det er den typen dans som ble danset på Luthers tid, og de øver blant annet til „Luther-bryllup“, en byfest i Wittenberg, i juni. De danser ukentlig, og jeg fikk altså være med en kveld. Det var riktig morsomt. Jeg må nok introdusere dem for norsk folkedans, det hørtes ut som Dorothea kunne tenke seg å prøve det. De har også tatt meg med på en utstilling som var i Leipzig da jeg kom; „Ikke bare laks og pølser“, om forholdet mellom Tyskland og Norge de siste 100 år.

Jeg har hatt et blokkseminar igjen denne uka. Torsdag, fredag og lørdag har jeg sett på sengotiske landsbykirker i området nord for Leipzig. Torsdag var jo Kristi Himmelfartsdag her også, men det forhindrer ikke at man kan se på kirker. At det var 17. mai var vel ikke så veldig viktig for tyskerne, og for så vidt ikke så viktig for meg heller. Jeg tror ikke det var noe tog i nærheten som jeg gikk glipp av. Jeg syntes imidlertid at dagen kunne markeres, og inviterte mine tre par „norske“ venner til kvelds.

Røkelaks og eggerøre, is og jordbær + gjestenes medbrakte lefser fra siste Norges-tur gav smakssansen en opplevelse av å være i Norge. Hørselen fikk mye norsk i løpet av kvelden, både eventyr og nasjonalsang i tillegg til forsøk på vanlig konversasjon og formidling av nasjonaldagstradisjoner. Jeg var egentlig ganske imponert over den tyske fremføringen av den norske nasjonalsangen. De syntes den var litt vanskelig, men hadde øvd på forhånd. Noe flagg for synet hadde jeg ikke, men bjørkeløv (som var langt mer utsprunget enn det skal være 17. mai) hjalp godt på stemningen. Det ble en riktig hyggelig kveld, og da det nærmet seg midnatt og jeg trodde gjestene skulle gå, „okkuperte“ de kjøkkenet til det var ferdig ryddet og vasket opp. Hvis jeg skulle ha studert i Norge det neste semesteret, hadde jeg gledet meg til å være „tysk“ nordmann for mine „norske“ tyske venner. Nå blir det kanskje det jeg vil savne mest, når jeg fortsetter mine utenlandsstudier.

Norsk-tysk hilsen fra Hanne.

Details from the ceiling in room 414

Letter 06-2007. German students.

14^th May 2007

Dear friends,

You do not need to study long in another country before you see how strange the students there are – or how strange the students in your own country are, dependent on who you ask. Here is a small presentation of the strange students of Norway or Germany.

In Norway, or at least at MF, my school, it is normal that the students come to the auditorium when the lecture starts. I have often been the first one if I have come 5 minutes before the lecutre. The students do not spend extra time in the classrooms. In Germany, or at least at the theological faculty (TF) in Leipzig, the students normally come early. I have experienced that the classroom is full if I come late; 5 minutes before the lectures starts.

In Norway it is normally much space in the auditoriums. The lecturers must often ask the students to come closer when they sit in the back of an almost empty room. There is a reason that German students stand waiting outside the door, to make sure they get a good seat 15 minutes before, when the last lecture ends: It will get full. There is one socalled auditorium (Hörsaal, without much elevation or amfi structure) here, which is not very big, and then classrooms, which are also not very big. Some lectures which have not got time in the auditorium, are so popular that two classrooms are needed. Then a door between the rooms is opened, and the lecturer stands in the opening, so that the students in both room can hear. I have also started to come early enough to the pastoral care lectures to get a seat so that I both see and hear the teacher.

Most classrooms and auditoriums in Norway, at least at MF, are quite sterile and boring. MF is a practical and clean building. TF in Leipzig has more style. Paintings in the ceiling, or other ornaments, make it nice even when having given up understanding what is being said.

Norwegian students are normally silent until they leave the classrom after the lecture. After the last lecture of the semester they usually clap. At the end of the first lecture I attended here in Leipzig, I wondered what the students were doing. They all hit the table with their fist. This happened again in the other lectures and seminars I attended, and I soon understood that it was the applause after the lecture. Also students reading their protocols from the last seminar, or giving a speech (Referat), get such an applause. Only if there is no table to hit, I have experienced that they clap their hands.

The lecturers must also have a comment. In Norway I am used to the lecturers keeping their attention to what they talk about. I will not say that the German do not. But one case gets attention from almost everybody; sneezing. When I came in the beginning of April, the pollen season had started, and I was not the only one sneezing several times during the day. A student at the neighbouring table whispering „Gesundheit“ I can understand, but when the lecturer in the middle of a sentence says „Gesundheit“ before he completes the sentence, I find that the distraction is greater than necessary.

I came here with the imagination that Norwegian students are a bit lazy, while German students are more diligent. I still have some of that impression. But some of the German students might see it differently. „You spend much time in the library,“ a fellow student commented a few days ago. She has not seen me in Norway, and I do not think I spend so much time in the library here. I get tired from reading German, and the library is hot, though I have now found out which rooms are most comfortable when the sun is shining. Perhaps Norwegian students are not so lazy after all, though I still feel bad that I do not manage to translate from Greek to German, and I still, after five weeks, often find it difficult to follow the lectures and to understand what I read without looking more in the dictionary than in the German text.

I got good feedback on my speech in the OT seminar, about Egyptian creation myths, almost two weeks ago. Today I gave a speech in the PT seminar, about the German Evangelical Service book (and I therefore had to prepare that rather than write this letter yesterday). I still can not liberate myself from the manuscript, but it seems that they understood that, and that they also found my comparisons with the Norwegian Service book interesting.

Diligent greetings from Hanne.

Brev 06-2007. Tyske studenter.

14.05.2007

Kjære venner!

Man behøver ikke studere lenge i et annet land før man oppdager hvor rare studentene der er – eller hvor rare vi studenter i Norge er, avhengig av hvem man spør. Her kommer en liten presentasjon.

I Norge, eller i hvert fall på MF, er det vanlig at studentene kommer til auditoriet omtrent når forelesningen begynner. Jeg har ofte vært den første hvis jeg har kommet 5 minutter før forelesningen starter. Studentene kaster ikke bort tiden i klasserom. I Tyskland, eller i hvert fall på det teologiske fakultetet (TF) i Leipzig, kommer gjerne studentene i god tid. Jeg har opplevd at klasserommet er fullt hvis jeg kommer så sent som 5 minutter før forelesningen begynner.

I Norge er det stort sett god plass i auditoriene. Foreleserne må gjerne be studentene komme nærmere når de setter seg bakerst i et nesten tomt rom. Det er vel en grunn til at tyske studenter står og venter utenfor døren, for å sikre seg en god plass 15 minutter før, når den forrige forelesningen er ferdig: Det blir fullt. Det er ett såkalt auditorium (Hörsaal, uten store høydeforskjeller eller amfi-utforming) her, som ikke er så veldig stort, ellers er det klasserom, som heller ikke er så veldig store. Noen forelesninger som ikke har fått tildelt tid i auditoriet, er så populære at det er behov for to klasserom. Da åpnes en dør mellom klasserommene, og foreleseren stiller seg i døra, slik at studentene i begge rommene hører. Jeg har selv begynt å komme såpass tidlig til forelesningsrekka i sjelesorg at jeg får en plass slik at jeg både ser og hører læreren.

De fleste klasserom og auditorier i Norge, i hvert fall på MF, er ganske sterile og kjedelige. MF er en passe praktisk og ryddig bygning. TF i Leipzig er mer ærverdig. Malerier i taket, eller andre utsmykninger, gjør at man også når man har gitt opp å forstå hva som blir sagt, kan trives i rommet.

Norske studenter forholder seg som regel i ro inntil til de går ut av klasserommet etter forelesningen. Etter den siste forelesningen i semesteret er det vanlig å klappe. På slutten av den første forelesningen jeg var på her i Leipzig, lurte jeg på hva det var studentene holdt på med. De banket alle i bordet med knyttneven. Det gjentok seg i de andre forelesningene og seminarene jeg var på, og jeg skjønte jo snart at det var applausen etter forelesningen. Også studenter som leser opp protokoller de har skrevet fra siste seminar, eller holder foredrag (Referat), får tilsvarende applaus. Det er kun hvis man er et sted uten bord å banke i, at jeg har opplevd at de klapper i hendene.

Foreleserne må også få en kommentar. I Norge er jeg vant til at foreleserne holder seg til det de har å forelese. Jeg vil ikke si at de tyske ikke gjør det. Men det er en hendelse som får oppmerksomhet av nær sagt alle; nysing. Da jeg kom i begynnelsen av april, var pollensesongen i full gang, og jeg var ikke den eneste som nøs noen ganger i løpet av dagen. En student ved nabobordet som hvisker „Gesundheit“ kan jeg forstå, men når foreleseren midt i en setning sier „Gesundheit“ før han fullfører setningen, synes jeg kanskje distraksjonen er større enn nødvendig.

Jeg kom hit med den oppfatningen at norske studenter er litt late, mens tyske studenter er mer flittige. Jeg lever nok fortsatt litt i den innbilningen. Men det er mulig at noen av de tyske studentene har et motsatt syn på saken. „Du sitter mye på lesesalen,“ var det en medstudent som kommenterte for noen dager siden. Hun har ikke sett meg i Norge, og jeg synes ikke jeg sitter så mye på lesesalen her. Jeg blir sliten av å lese tysk, og lesesalen er varm, skjønt jeg nå har funnet ut hvilke rom det er mest behagelig å sitte i når sola står på. Kanskje norske studenter ikke er så late likevel, selv om jeg fortsatt er oppgitt over at jeg ikke klarer å oversette fra gresk til tysk, og det fremdeles etter fem uker ofte er vanskelig å følge med i forelesninger og forstå det jeg leser uten å se mer i ordboka enn i pensumbøkene.

Jeg fikk god tilbakemelding på foredraget i GT-seminaret, om egyptiske skapelsesmyter, for snaut to uker siden. I dag har jeg holdt foredrag i PT-seminaret, om den tyske evangeliske gudstjenesteboka (og jeg måtte derfor forberede det fremfor å skrive fellesbrev i går). Jeg klarer fortsatt ikke å frigjøre meg fra manuset, men det virker som de har forståelse for det, og at de også syntes det var interessant med sammenlikningene jeg gjorde i forhold til den norske gudstjenesteboka.

Flittig hilsen fra Hanne.

Wartburg, 1st May.
Walk in the forest, Wartburg in the horizon.
Schloss Mansfeld.

Letter 05-2007. Ecumenism and ESG.

6^th May 2007

Dear friends,

I wrote last time that the ecumenical mood here would get some attention in this letter. I also wrote that evangelical is what we in Norway would call Lutheran. Now I have learnt a bit more, and I will try to correct a little.

I have earlier thought that the Church of Norway (DNK) can be a bit diverse and difficult. But the structure is quite easy compared with The Evangelical Church in Germany, Evangelische Kirche in Deutschland (EKD). I thought it was Lutheran, but it is not that easy. EKD is a federation of 23 Lutheran, Reformed and United (Lutheran-Reformed) Churches. One of these 23 churches is the Evangelisch-Lutherische Landeskirche Sachsens, which I „belong to“ now. A Landeskirche might be something like a diocese in Norway, as it has a bishop on top, but I think it is not that easy, as it is more independent. I still do not have the full picture. There are many links today, for those who are interested in reading more: http://www.ekd.de/index.html

I have already told that I live at an evangelical student house, and that I study at an evangelical facutly. Here it is not enough to say that I study theology, I study evangelical theology. I also participate in the Evangelical Student Congregation (ESG) (http://www.ekd.de/esg/ http://www.esg-leipzig.de/), which I would normally not call a congregation, but „SCM“, as they are members of the WSCF (World Student Christian Federation), which is often called the Student Christian Movement. There is also a Catholic Student Congregation (KSG) (http://www.ksg-leipzig.de/), and ESG and KSG are so ecumenical that they have a common leaflet and some common programmes during the semester. I have met some who participate both places, and it is not impossible that I can be seen at KSG some time. So far I have attended a few ESG evenings. The big ESG weekday is Thursday, but there is something almost every day for those who are interested. The first common event this semester was the semester opening service, which was when I was the leader of an Easter camp in Norway, so that service I missed. But the leaflet was easy to find, so I soon found that there were other events I wanted to attend.

1^st May ESG and KSG organised a tour to Wartburg at Eisenach. I have not been very clever in Luther history earlier, but these weeks have helped me well. This autumn I will go to the USA for exchange studies, and I will then study at Wartburg Theological Seminary. Then it is good to know where the school has its name from. Wartburg is an old fortress with a rich history. http://www.wartburg-eisenach.de/frame_st.htm Luther hid in the fortress in the worst months of 1521-1522, and he there translated the New Testament to German. Wartburg is then an important place for Lutherans, and others interested in German language. But the fortress has also had great Catholic residents. I might think that the story about St. Elizabeth was as exciting as that about Luther. Wartburg is situated in a nice nature area and we also had a good trip on foot.

Later this semester there will be more common events, but already this weekend ESG has had this semester's „Rüstzeit“. „Weekend“ might be the best translation. ESG has every semester „Rüstzeit“ at Schloss Mansfeld, an old castle in Sachsen-Anhalt. When we were out walking yesterday, I understood that Mansfeld also has a central place in the Luther history. http://www.mansfeld-lutherstadt.de/lutherhist.html Suddenly we were outside Luther's parents' house, and as suddenly we were on our way again.

The subject for this weekend was „Evangelical communities in Germany“, and that heading was an important reason that ESG from the beginning caught my interest. For those of you who are new on the Letter-list, and do not know my thoughts about the religious life, I will recommend some earlier letters, from 42 http://banglahanne.blogspot.com/2005_09_01_archive.html I have not got a deep knowledge of the convents here, but I have come to know the different types of communities existing; family communities, convents, deaconess communities, and tertiary sisterhoods and brotherhoods. In addition there were morning, midday and evening prayers, good food, nice people, beautiful nature, excellent weather, funny games and „Murder in the convent“ role play, all in all a good weekend.

Some pictures are posted at http://banglahanne.blogspot.com/

Ecumenical regards from Hanne.

Brev 05-2007. Økumenikk og ESG.

06.05.2007

Kjære venner!

Jeg skrev sist at det økumeniske miljøet her skulle få litt oppmerksomhet i dette brevet. Jeg skrev også at evangelisk er det vi i Norge ville kalle luthersk. Nå har jeg lært litt mer, og vil prøve å presisere.

Jeg har tidligere tenkt at Den norske kirke (DNK) kan være litt diffus og vanskelig. Men strukturen er i hvert fall rimelig grei sammenliknet med Den evangeliske kirke i Tyskland, Evangelische Kirche in Deutschland (EKD). Jeg trodde den var luthersk, men så enkelt er det ikke. EKD er en sammenslutning av 23 lutherske, reformerte og unerte (luthersk-reformerte) kirker. En av disse 23 kirkene er Evangelisch-Lutherische Landeskirche Sachsens, som jeg „tilhører“ nå. En Landeskirche kan kanskje sammenliknes med et norsk bispedømme, da den har en biskop på toppen, men jeg tror ikke det er så lett, ettersom den er mer selvstendig. Det fulle bildet har jeg ennå ikke. Det blir mange linker i dag, for dem som er interessert i å lese mer: http://www.ekd.de/index.html

Jeg har allerede nevnt at jeg bor på et evangelisk studenthus, og at jeg studerer på et evangelisk fakultet. Her holder det ikke å si at jeg studerer teologi, jeg studerer evangelisk teologi. Jeg går også i den evangeliske studentmenigheten (ESG) (http://www.ekd.de/esg/ http://www.esg-leipzig.de/), som jeg normalt ikke ville kalle menighet, men Forbundet, da de er medlemmer i WSCF (World Student Christian Federation), som også Norges Kristelige Studentforbund er. Det finnes også en katolsk studentmenighet (KSG) (http://www.ksg-leipzig.de/), og ESG og KSG er så økumeniske at de har felles brosjyre, og flere felles programposter i løpet av semesteret. Jeg har også møtt noen som går litt begge steder, og det er ikke umulig at jeg blir å se på KSG også om ikke lenge. Så langt har jeg fått med meg flere ESG-kvelder. Den store ESG-ukedagen er torsdag, ellers skjer det noe nesten hver dag for dem som er interessert. Det første fellesarrangementet dette semesteret var semesteråpningsgudstjeneste, som var da jeg var på påskeleir på Blestølen, så den gudstjenesten gikk jeg glipp av. Men brosjyren lå lett tilgjengelig, og jeg fant raskt ut at det var andre arrangementer jeg måtte passe på å få med meg.

1. mai arrangerte ESG og KSG utflukt til Wartburg ved Eisenach. Jeg har ikke vært så stø i Luther-historie tidligere, men disse ukene har hjulpet meg betraktelig. Til høsten skal jeg til USA på utveksling, og jeg skal da studere ved Wartburg Theological Seminary. Da er det jo greit å vite hvor skolen har navnet sitt fra. Wartburg er en gammel borg med en rik historie. http://www.wartburg-eisenach.de/frame_st.htm Luther gjemte seg på borgen da det stod på som verst i 1521-1522, og det var der han oversatte Det nye testamentet til tysk. Derfor er Wartburg et viktig sted for lutheranere, og andre tyskspråkinteresserte. Men borgen har også rommet store katolikker. Jeg synes kanskje historien om St. Elisabeth var like spennende som den om Luther. Wartburg ligger i et flott naturområde og vi fikk også med oss en fin fottur.

Senere i semesteret blir det flere fellesarrangementer, men allerede denne helgen har ESG hatt semesterets „Rüstzeit“. Jeg lurer på om det engelske „weekend“ er beste norske oversettelse... ESG har hvert semester „Rüstzeit“ på Schloss Mansfeld, et gammelt slott i Sachsen-Anhalt. Da vi var ute på tur i går, forstod jeg at Mansfeld også har en sentral plass i Luther-historien. http://www.mansfeld-lutherstadt.de/lutherhist.html Plutselig stod vi utenfor Luthers barndomshjem, og like plutselig var vi på vei videre.

Temaet for denne weekend'en var „Evangeliske kommuniteter i Tyskland“, og den overskriften var vel en god grunn til at ESG fra begynnelsen fanget min interesse. For dere som har kommet på fellesbrev-lista i det siste og ikke kjenner mine kloster-tanker, kan jeg anbefale å lese noen tidligere fellesbrev, fra nr 42 http://banglahanne.blogspot.com/2005_09_01_archive.html Noe dypdykk i klostrene her har jeg ikke fått, men jeg er blitt litt kjent med de ulike kommunitetene som finnes; familiekommuniteter, klostre, diakonisser, og fellesskap av ordensfolk som lever spredt. I tillegg var det tidebønner, god mat, hyggelige mennesker, pen natur, fint vær, morsomme leker og „Mord i klosteret“-rollespill, alt i alt en trivelig helg.

Noen bilder finnes på http://banglahanne.blogspot.com/

Økumenisk hilsen fra Hanne.