Amerikabrev # 20. Slutten.
16.5.2008
Kjære venner!
Jeg hadde siste forelesning på Wartburg i går, og leverte inn siste oppgave, i Bonhoeffer. Bonhoeffer er et av 3 credits (6 studiepoeng)-emnene jeg har tatt dette semesteret. Vi startet med å lese en kort biografi, før vi jobbet oss gjennom flere av bøkene Bonhoeffer skrev. The Cost of Discipleship er en av bøkene jeg har likt best. Jeg har lært noe om hvor viktig erfaringer og levd liv er i dannelsen av en egen teologi og etikk.
Tidlig i semesteret skrev vi en oppgave om sammenhengen mellom vår egen biografi og teologi og etikk, med noe sammenlikning med Bonhoeffer. Oppgaven vi leverte i går handlet om metode for etisk refleksjon. Vi valgte et etisk dilemma for å ha noe praktisk å jobbe med, og så var oppgaven å uttrykke hvordan vi reflekterer etisk. Jeg valgte et case fra praksisen jeg skal inn i til høsten. Det er vanlig at intern’en (praktikanten/studenten) der jeg skal være, er ansvarlig for en ukentlig nattverdsgudstjeneste på care center’et. Med min strenge ordinasjonsteologi går ikke det, men jeg var heller ikke fornøyd med å gjøre det om til en gudstjeneste uten nattverd. Så jeg fant ut at jeg måtte utforske mulighetene mer, og kom til to andre alternativer i oppgaven; jeg kan finne ordinerte prester som er villige til å komme og lede nattverdsliturgien på omgang, eller jeg kan lede en gudstjeneste der jeg deler ut innviet brød og vin fra menighetens gudstjeneste. Jeg synes det siste alternativet er spennende. De har en liturgi for en slik gudstjeneste som en lek person kan lede. Det har jeg ikke funnet i Norge.
Det er morsomt når man kan skrive akademiske oppgaver som er så praksisrelatert. Denne oppgaven var slutten på et akademisk år, og begynnelsen på et år i praksis. Jeg synes det er veldig tungt å ta avskjed her, men det er ikke riktig like dramatisk for meg som for Bonhoeffer’s slutt og begynnelse. Rett før han ble henrettet, fikk han høre, ”dette er slutten.” ”Men for meg er det begynnelsen,” svarte Bonhoeffer med sin sterke tro. Et kapittel går mot slutten, mens et annet begynner.
Hilsen Hanne.
Kjære venner!
Jeg hadde siste forelesning på Wartburg i går, og leverte inn siste oppgave, i Bonhoeffer. Bonhoeffer er et av 3 credits (6 studiepoeng)-emnene jeg har tatt dette semesteret. Vi startet med å lese en kort biografi, før vi jobbet oss gjennom flere av bøkene Bonhoeffer skrev. The Cost of Discipleship er en av bøkene jeg har likt best. Jeg har lært noe om hvor viktig erfaringer og levd liv er i dannelsen av en egen teologi og etikk.
Tidlig i semesteret skrev vi en oppgave om sammenhengen mellom vår egen biografi og teologi og etikk, med noe sammenlikning med Bonhoeffer. Oppgaven vi leverte i går handlet om metode for etisk refleksjon. Vi valgte et etisk dilemma for å ha noe praktisk å jobbe med, og så var oppgaven å uttrykke hvordan vi reflekterer etisk. Jeg valgte et case fra praksisen jeg skal inn i til høsten. Det er vanlig at intern’en (praktikanten/studenten) der jeg skal være, er ansvarlig for en ukentlig nattverdsgudstjeneste på care center’et. Med min strenge ordinasjonsteologi går ikke det, men jeg var heller ikke fornøyd med å gjøre det om til en gudstjeneste uten nattverd. Så jeg fant ut at jeg måtte utforske mulighetene mer, og kom til to andre alternativer i oppgaven; jeg kan finne ordinerte prester som er villige til å komme og lede nattverdsliturgien på omgang, eller jeg kan lede en gudstjeneste der jeg deler ut innviet brød og vin fra menighetens gudstjeneste. Jeg synes det siste alternativet er spennende. De har en liturgi for en slik gudstjeneste som en lek person kan lede. Det har jeg ikke funnet i Norge.
Det er morsomt når man kan skrive akademiske oppgaver som er så praksisrelatert. Denne oppgaven var slutten på et akademisk år, og begynnelsen på et år i praksis. Jeg synes det er veldig tungt å ta avskjed her, men det er ikke riktig like dramatisk for meg som for Bonhoeffer’s slutt og begynnelse. Rett før han ble henrettet, fikk han høre, ”dette er slutten.” ”Men for meg er det begynnelsen,” svarte Bonhoeffer med sin sterke tro. Et kapittel går mot slutten, mens et annet begynner.
Hilsen Hanne.

0 Comments:
Post a Comment
<< Home