America letter # 6. The Order of Julian of Norwich.

November 26, 2007

Dear friends,

I did not have time for a letter yesterday, and Mondays have enough studies that hinder me in writing a long letter. But I thought I could let you experience a bit of the monastery I visited this last weekend by looking at their homepage: http://www.orderofjulian.org/home.html

For those of you who might happen to be near Milwaukee some time, I will recommend a trip to Waukesha, to the Order of Julian of Norwich, a contemplative, semi-enclosed, Episcopal community with a very beautiful, simple chapel.

Greetings from Hanne.

Amerikabrev # 6. The Order of Julian of Norwich.

26.11.2007

Kjære venner!

Det ble ikke noe fellesbrev i går, og mandagen inneholder nok studier til å hindre meg i noe langt brev. Men jeg tenkte jeg kunne la dere oppleve litt av klosteret jeg besøkte i helgen ved å kikke på hjemmesiden deres: http://www.orderofjulian.org/home.html

For dem som skulle finne på å være i nærheten av Milwaukee en gang, kan jeg anbefale en tur til Waukesha, til the Order of Julian of Norwich, en kontemplativ, semi-lukket, anglikansk kommunitet med et svært vakkert, enkelt kapell.

Hilsen fra Hanne.

America letter # 5. Educational ministry.

November 18, 2007

Dear friends,

One of the courses I take here is called “Educational Ministry.” It is a course with three credit hours every week, which will give me six ECTS credits in Norway. (One full semester in Norway is thirty ECTS credits.) It is probably the course I work the most with, and I have some hours extra compared with the requirement of six hours study outside of class every week. I think it would have been sufficient with two such courses for me; I would have had enough to do this semester. Well, I do learn a lot.

We have written papers on adults and children’s development, and made plans for Bible studies. Tomorrow we will hand in a model of confirmation ministry. We were allowed to dream, so I have done that, after having been inspired by one of the books we could choose to read. The “dream” is that confirmation is not a once-in-a-lifetime-experience, but an affirmation of baptism which can be celebrated several times during a lifetime.

The students taking this course are engaged in field work. I have chosen to observe the Sunday school for adults in the congregation I am in, Holy Trinity Lutheran Church (HTLC). I think we in Norway have lots to learn when it comes to faith education for adults, and I wanted to see how it was done here. Many congregations have two worship services Sunday morning, one traditional and one contemporary. The traditional normally has organ music and hymns and normal liturgy. The contemporary has a more free form, more modern songs, and simpler liturgy. HTLC has Sunday school for all ages between the two services. I normally go to the traditional service at 8:30 a.m., and then I go to the Sunday school for adults before I go home.

Two of the three hours each week are for the whole class, the last hour is for a smaller group, where we discuss problems or reflections from the field work and explore different education methods for different age groups. We have had some sessions with paper, color pencils and quarrelling “eight-year-olds”…

The bibliography is long, with several options to choose from within the different topics. In total I shall have read eleven books in this course at the end of the semester. I have completed seven. I wonder what we do as students in Norway. We do much more both reading and writing here.

I also take another (small) course in ministry which also includes education this semester, “Children’s Ministry.” It has some of the same topics, but focuses more on children’s development, and has a goal that we will express our own theology of children. This is a module; we meet for three hours four Mondays now at the end of the semester. It gives two ECTS credits in Norway. The requirements are easier; two books are to be read, and we will hand in three small papers.

Thursday is Thanksgiving, a day off which also gives us Wednesday and Friday off, as it is a typical family holiday and the students will have a chance to go home. I have got a couple of invitations, but I have chosen to spend this long weekend visiting an Episcopal, contemplative community three hours by car east of Dubuque. I look forward to it! I think it will be a good thanksgiving for me. Some describe Thanksgiving as the big change in the semester. After Thanksgiving we have three weeks left of the semester, and everybody is busy. I wonder how that will be…

Greetings from Hanne.

Amerika-brev # 5. Educational ministry.

18.11.2007

Kjære venner!

Et av emnene jeg tar her heter ”Educational Ministry.” Det er et emne med tre undervisningstimer i uka, noe som gir meg seks studiepoeng i Norge. Det er nok det emnet jeg jobber mest med, og jeg har noen timer i reserve med tanke på lærerens krav om seks timers eget arbeid utenom undervisningstimene. Jeg tror det hadde holdt med to slike emner, og jeg hadde hatt nok å gjøre dette semesteret. Så lærer jeg mye også da.

Vi har skrevet oppgaver om voksne og barns utvikling, og laget planer for bibelundervisning. I morgen skal vi levere en konfirmasjonsmodell. Vi fikk lov til å drømme, og det har jeg gjort, etter å ha blitt inspirert av en av bøkene vi kunne velge å lese. ”Drømmen” går ut på at konfirmasjon ikke er en én-gang-i-livet-hendelse, men en bekreftelse av dåpen som kan feires flere ganger i løpet av livet.

Studentene som tar dette emnet er engasert i feltarbeid. Jeg har valgt å observere søndagsskolen for voksne i menigheten jeg går i, Holy Trinity Lutheran Church (HTLC). Jeg tror vi i Norge har mye å lære når det gjelder trosopplæring for voksne, og jeg hadde lyst til å undersøke hvordan det ble gjort her. Mange menigheter har to gudstjenester søndag formiddag, en tradisjonell og en samtidig (eller ville vi kalle det moderne?). Den tradisjonelle har stort sett orgelmusikk og salmer og vanlig liturgi. Den samtidige er friere i formen, har mer moderne sanger og enklere liturgi. HTLC har søndagsskole for alle aldre mellom de to gudstjenestene. Jeg pleier å gå på den tradisjonelle gudstjenesten kl 8.30, og så få med meg søndagsskolen for voksne før jeg går hjem.

To av timene hver uke er for hele klassen, den siste timen er en gruppetime der vi tar opp problemer eller refleksjoner angående feltarbeidet og prøver ut ulike undervisningsmetoder for ulike aldersgrupper. Det har vært mye ark og fargeblyanter og kranglete ”8-åringer”...

Litteraturlista er lang, med mange valgmuligheter innenfor de ulike temaene. Til sammen skal jeg ha lest elleve bøker i dette emnet ved semesterets slutt. Jeg er ferdig med syv. Jeg lurer på hva vi gjør som studenter i Norge. Det er mye mer både lesing og skriving her.

Jeg tar også et annet (lite) emne i praktisk teologi som blant annet handler om undervisning dette semesteret, ”Children’s Ministry.” Det er noe overlappende, men fokuserer mer på barns utvikling, og har et mål om at vi skal uttrykke vår egen barneteologi. Dette emnet er en modul, vi møtes for tre timer fire mandager nå på slutten av semesteret. Det gir to studiepoeng i Norge. Kravene er lettere, to bøker skal leses, og tre små oppgaver skal leveres.

På torsdag er det Thanksgiving, en fridag som gjør at vi også har fri onsdag og fredag, siden det er en typisk familiefeiring og studentene skal ha en mulighet til å reise hjem. Jeg har fått et par invitasjoner, men har valgt å bruke denne langhelgen til å besøke et anglikansk, kontemplativt kloster tre timers kjøring øst for Dubuque. Det ser jeg frem til! Jeg tror det blir en god ”takksigelse” for meg. Noen beskriver Thanksgiving som det store vendepunktet i semesteret. Etter Thanksgiving er det tre uker igjen av semesteret, og alle er travle. Jeg lurer på hvordan det skal bli...

Hilsen Hanne.

America letter # 4. The Wartburg Community.

November 11, 2007

Dear friends,

“We are a community,” is an often repeated phrase here at Wartburg. (In my Norwegian letter I translated with the word for religious community, which might be a bit “much”… Anyway, there is a focus on fellowship, and it is like a small society on its own living and studying here.)

The “Wartburg Community” does not only include students, but also many spouses and children. Some of the families with small children have told that the family-friendly environment was an important reason that they chose Wartburg. Most of the students live on campus; some in rooms in the main building, some in apartments nearby, and then we are some living in apartments down the hill.

The chapel and refectory (is there a better community name on a cafeteria?) is in the heart of the main building. We have chapel every day at 9:30. The liturgy varies according to the day. Monday there is a simple Worship service ending in remembering our baptism by the baptism font, Tuesday Morning Prayer, Wednesday Eucharist, Thursday Worship service, Friday Prayer around the Cross with lighting candles. Students and faculty are divided in groups having a chapel week each. The chapel weeks go from Thursday to Wednesday surrounding the Sunday. I had chapel week last week, and wore alb both Friday and Wednesday.

The services end with the sharing of peace, and the greetings often continue into the refectory where we have social time with announcements and coffee until 10:30. A couple of hours later it is time for lunch, and unlike MF where you make sure you find someone you know from the library to accompany you so that you do not need to sit alone, you here sit down at a random table and talk with those who sit there. The refectory is sometimes the place for an extra-lecture if you happen to sit beside a professor who did not feel he or she had the chance to answer properly to your question in class.

In addition to what happens of informal community building, the junior students have a course called spiritual practices. It consists of a lecture and a small group discussion each week. This spiritual formation is something I miss in the theology study in Norway. MF (my seminary in Norway) will not give me credits for junior courses, but I follow it for fun.

The rural plunge I attended this weekend is also a junior course according to the course code. No juniors took it though. Most of the students were middlers, and we also had some seniors among us. We have stayed with host families from Friday until today. Yesterday we visited a grain elevator and a meat packing, an orchard, a traditional and a large dairy farm, and a farmer with pigs and no-till-farming. The congregation where we were was founded by Norwegian immigrants, and after the worship service today I had the chance to speak Norwegian with some who have moved a bit between Norway and the USA.

This weekend Wartburg has 30 visitors to its conference on ministry. We have just had supper together, old and potential new students, and I had a nice chat with a college student who is planning to go to seminary. The community building is continuing.

Greetings from Hanne.

Amerika-brev # 4. Wartburg-kommuniteten.

11.11.2007

Kjære venner!

”We are a community,” er et ofte gjentatt slagord her på Wartburg. Å oversette med ”kommunitet” er kanskje å dra det litt langt, men fokuset på fellesskap er tydelig, og det er et eget lite samfunn som lever og studerer her.

”Wartburg-kommuniteten” består ikke bare av studenter, men inkluderer mange ektefeller og barn. Noen av småbarnsforeldrene jeg har snakket med, har vektlagt det familievennlige miljøet som en viktig grunn til at de valgte Wartburg. De fleste studentene bor på campus; noen i hybler i hovedhuset, noen i leiligheter på samme høydekurve, og så er vi noen som bor i leiligheter nede i bakken.

Kapellet og refektoriet (finnes det noen bedre kommunitetsbetegnelse på en kantine?) er i hjertet av hovedbygningen. Vi har ”chapel” hver dag kl 9.30. Liturgien varierer avhengig av dag. Mandag er det en enkel gudstjeneste som ender med dåpspåminnelse ved døpefonten, tirsdag morgenbønn, onsdag nattverdsgudsteneste, torsdag gudstjeneste uten nattverd, fredag bønn rundt korset med lystenning. Studenter og professorer er fordelt i grupper som har en kapelluke hver. Kapellukene går fra torsdag til onsdag med fokus på søndagen. Jeg hadde kapelluke forrige uke, og var alba-kledt både fredag og onsdag.

Gudstjenestene avsluttes med at vi hilser hverandre med fred, og hilsningene fortsetter gjerne et stykke inn i refektoriet der det er satt av tid til beskjeder og kaffe og sosialt samvær frem til 10.30. Et par timer senere er det lunsj, og i motsetning til på MF hvor man passer på å få med seg noen kjente fra lesesalen for å unngå å sitte alene, setter man seg her ned ved et tilfeldig bord og snakker med dem som sitter der. Refektoriet er til tider åsted for ekstra-forelesninger hvis man havner ved siden av en professor som ikke følte han eller hun fikk svart uttømmende på spørsmålet man stilte i timen.

I tillegg til det som skjer av uformell kommunitetsbygging, har førsteårsstudentene et emne som kalles spiritual practices. Det innebærer en forelesningstime og en gruppetime i uka. Denne åndelige ”formasjonen” (jeg har litt problemer med å finne gode ord på norsk, ja) er noe av det jeg savner med teologistudiet i Norge. Så selv om MF ikke vil gi meg poeng for førsteårsemner, følger jeg det for moro skyld.

Det grisgrendte dypdykket (rural plunge) jeg har vært på denne helgen, er også et førsteårsemne ifølge emnekoden. Det var imidlertid ingen førsteårsstudenter blant oss. De fleste studentene var andreårsstudenter, i tillegg til at vi hadde noen sisteårsstudenter med oss. Vi har bodd i versfamilier fra fredag til i dag. I går besøkte vi et kornlager og en slakter, en eplebonde med opplevelsessenter, en liten og en stor melkegård (dårlig oversettelse igjen – dairy farm – hva kaller vi det på norsk?) og en bonde som hadde griser og drev jordbruk uten pløying eller harving. Menigheten vi var i var startet av norske immigranter, og etter gudstjenesten i dag hadde jeg muligheten til å snakke norsk med noen som ”pendlet” mellom Norge og USA.

Denne helgen har Wartburg besøk av 30 mulige fremtidige studenter, og det er snart tid for felles kveldsmat for gamle og kanskje nye studenter, et ledd i den kontinuerlige kommunitetsbyggingen.

Hilsen Hanne.

America letter # 3. Non-studies.

November 4, 2007

Dear friends,

Some have again commented that I spend much time in the library, so instead of doing as I had thought, writing about all the exciting studies, I will try to convince you that I do a lot of other activities than studying. At the same time as this is an unserious try to make you think that I am another than I am, I have discovered that I need these breaks, and it is an appeal both to myself and to you to plan and do such “non-studies”.

This weekend I have had some good non-study activities. The spiritual director at Wartburg (every seminary should have a spiritual director!) organizes a retreat the first Saturday of the month. The topic yesterday was gratitude, and we had much time for walking in the forest, or doing whatever would fit our spiritual practice. It was a great afternoon where I could gather energy and be myself, in the company of God, and rediscover how I enjoy walking in the forest. I forget to miss it in my everyday life here, and it might be good as I could have missed a lot; anyway, it is nice to have the chance to get out sometimes.

Yesterday night I planned to read, but after a chapter Toromare came home, and the rest of the evening became chat in the living room. “Now I have preached a lot,” she often says when she has told about her day and drawn some lines to her life home in Madagascar or come with some other reflections. I like her “preaching”.

Today I have been to an organ concert in three churches, St. Paul’s, St. Matthew’s, and St. Mary’s, for All Saints’ Day. With Bach music and talking about Leipzig I came to think about the weekly concerts in Thomaskirche in Leipzig. I could have missed it if I had thought about if often. Sometimes it is good with a selective memory not making me remember everything all the time, but enjoying when there is something to enjoy.

I did not manage to write a letter a week ago. I was not in the library at all. My host family was going to the ordination of a former Wartburg student and asked if I wanted to go with them. I wanted to. I did not know her, but she had worked in the congregation where I go, so she was almost known to me, through all the others.

All the international students here have a host family, though we live on campus. My host family likes to take me to non-study-activities, like a boat trip on the river or American football (which was much more fun than I had thought, and while my host family and the others around us only were interested in the band and the dancers’ performance in the break, I also tried to learn something about the game) in addition to seeing it as their responsibility to ask if I have done my homework. ;-)

I have now decided to plan non-study activities every weekend, something to look forward to if I find that the number of pages to read or papers to write is higher than what I find comfortable. Next weekend is the “rural plunge”, study for some, but I will not get credits for it, so I will just have fun on a farm. Saturday in two weeks I am invited to a neighbor student couple for dessert and games and conversation. In three weeks is Thanksgiving, which is being planned and will involve non-study. In four weeks is the first weekend in December and Saturday retreat again.

As you can see, I do non-study activities all the time. Will I ever become something serious? ;-)

All the best,
Hanne.

Amerika-brev # 3. Ikke-studier.

04.11.2007

Kjære venner!

Noen har igjen kommentert at jeg sitter mye på biblioteket, så i stedet for å gjøre som jeg hadde tenkt, skrive om de spennende studiene, vil jeg prøve å overbevise dere om at jeg gjør en masse annet enn å studere. Samtidig som det er et useriøst forsøk på å lure dere til å tro at jeg er en annen enn jeg er, har jeg oppdaget at jeg trenger disse pustehullene, og det er en oppfordring både til meg selv og til dere til å planlegge og gjennomføre slike ikke-studier.

Denne helgen har jeg hatt flere gode ikke-studie-aktiviteter. Den åndelige veilederen på Wartburg (ethvert seminar / teologisk fakultet burde ha en åndelig veileder!) arrangerer retreat første lørdag i måneden. Temaet i går var takknemlighet, og det var satt av god tid til å gå tur i skogen, eller gjøre det man ellers følte for av åndelig praksis. Det var en flott ettermiddag der jeg kunne samle energi og være meg selv, i Guds selskap, og gjenoppdage hvor glad jeg er i å gå tur i skogen. Jeg glemmer å savne det til daglig, og det er kanskje like greit siden jeg ellers ville ha savnet mye, men det er godt når jeg kommer meg ut.

I går kveld hadde jeg tenkt å lese, men etter et kapittel kom Toromare hjem, og resten av kvelden ble prat i stua. ”Nå har jeg prekt mye,” sier hun gjerne når hun har fortalt om dagen og trukket noen linjer til livet hjemme på Madagaskar eller kommet med andre refleksjoner. Jeg liker ”preknene” hennes.

I ettermiddag har jeg vært på vandrende orgelkonsert, i tre kirker, St. Paul’s, St. Matthew’s og St. Mary’s, i anledning Allehelgensdag. Med Bach-musikk og Leipzig-prat kom jeg til å tenke på de ukentlige konsertene i Thomaskirche i Leipzig. Det er også noe jeg kunne savne til daglig om jeg hadde husket på det. Noen ganger er det greit med en selektiv hukommelse som ikke plager meg med minner i tide og utide, men som gleder seg når det er noe å glede seg over.

Jeg rakk ikke noe fellesbrev for en uke siden. Jeg var ikke innom biblioteket en gang. Vertsfamilien min skulle til ordinasjonen til en tidligere Wartburg-student og spurte om jeg ville være med. Det ville jeg. Jeg kjente henne ikke, men hun hadde jobbet i menigheten jeg går i, så hun var nesten litt kjent likevel, gjennom alle de andre.

Alle de internasjonale studentene her har en vertsfamilie, selv om vi bor på campus. Vertsfamilien min tar meg gjerne med på ikke-studie-aktiviteter, som båttur på elva eller amerikansk fotball (det var mye morsommere enn jeg hadde trodd, og mens vertsfamilien min og de fleste andre rundt oss bare var interessert i korpset og drilltroppens oppvisning i pausen, prøvde jeg å lære litt om spillet også) i tillegg til at de ser det som sitt ansvar å spørre om jeg har gjort leksene mine. ;-)

Jeg har nå bestemt meg for å planlegge ikke-studier hver helg, noe å se frem til hvis jeg skulle finne på å synes at antall sider å lese og oppgaver å skrive er høyere enn behagelig. Neste helg er det ”rural plunge”, riktignok studium for noen, men jeg får ikke studiepoeng for det, så jeg skal bare ha det gøy på en bondegård. Lørdag om to uker er jeg invitert til et nabostudentpar til dessert og spill og prat. Om tre uker er det Thanksgiving, noe som er under planlegging og kommer til å innebære ikke-studier. Om fire uker er det første helg i desember, og lørdags-retreat igjen.

Som dere ser, jeg driver med ikke-studier hele tiden. Hva skal det bli av meg? ;-)

Alt godt,
Hanne.