America letter # 20. The end.

Dear friends,

I had my last lecture at Wartburg yesterday, and handed in my last paper, in Bonhoeffer. Bonhoeffer is one of the 3-credit courses I have taken this semester. We started with reading a short biography, before we worked through some of the books Bonhoeffer wrote. The Cost of Discipleship is one of the books I have liked the most. I have learnt something about how important experience and lived life are in the formation of an own theology and ethics.

Early in the semester we wrote a paper about the connection between our own biography and theology and ethics, with some comparison with Bonhoeffer. The paper we handed in yesterday was about method of ethical reflection. We chose an ethical topic to have something practical to work with, and then the assignment was to explain how we reflect ethically. I chose a case from my upcoming internship. The intern where I will have my internship normally presides at a weekly Eucharist at the care center. With my strict ordination theology I will not do that, but I was not quite satisfied with the option of changing it to a Service of the Word either. So I found that I had to explore the possibilities more, and came to two other alternatives in the paper; I can have ordained ministers come and preside, or I can preside at a service of “distribution of communion to those in special circumstances,” where I bring consecrated bread and wine from the congregation’s Eucharist. I find the last alternative exciting. They have a liturgy for such worship which a lay person can lead. I have not found such a liturgy in Norway.

It is fun to write academic papers that are so related to praxis. This paper was the end of an academic year, and the beginning of a year of praxis, internship. I find it very heavy to say goodbye here, but it is not quite as significant for me as for Bonhoeffer’s end and beginning. Just before he was executed, he heard “this is the end.” “But for me it is the beginning,” Bonhoeffer replied with his strong faith. A chapter is coming to an end, while another is beginning.

Greetings from Hanne.

Amerikabrev # 20. Slutten.

16.5.2008

Kjære venner!

Jeg hadde siste forelesning på Wartburg i går, og leverte inn siste oppgave, i Bonhoeffer. Bonhoeffer er et av 3 credits (6 studiepoeng)-emnene jeg har tatt dette semesteret. Vi startet med å lese en kort biografi, før vi jobbet oss gjennom flere av bøkene Bonhoeffer skrev. The Cost of Discipleship er en av bøkene jeg har likt best. Jeg har lært noe om hvor viktig erfaringer og levd liv er i dannelsen av en egen teologi og etikk.

Tidlig i semesteret skrev vi en oppgave om sammenhengen mellom vår egen biografi og teologi og etikk, med noe sammenlikning med Bonhoeffer. Oppgaven vi leverte i går handlet om metode for etisk refleksjon. Vi valgte et etisk dilemma for å ha noe praktisk å jobbe med, og så var oppgaven å uttrykke hvordan vi reflekterer etisk. Jeg valgte et case fra praksisen jeg skal inn i til høsten. Det er vanlig at intern’en (praktikanten/studenten) der jeg skal være, er ansvarlig for en ukentlig nattverdsgudstjeneste på care center’et. Med min strenge ordinasjonsteologi går ikke det, men jeg var heller ikke fornøyd med å gjøre det om til en gudstjeneste uten nattverd. Så jeg fant ut at jeg måtte utforske mulighetene mer, og kom til to andre alternativer i oppgaven; jeg kan finne ordinerte prester som er villige til å komme og lede nattverdsliturgien på omgang, eller jeg kan lede en gudstjeneste der jeg deler ut innviet brød og vin fra menighetens gudstjeneste. Jeg synes det siste alternativet er spennende. De har en liturgi for en slik gudstjeneste som en lek person kan lede. Det har jeg ikke funnet i Norge.

Det er morsomt når man kan skrive akademiske oppgaver som er så praksisrelatert. Denne oppgaven var slutten på et akademisk år, og begynnelsen på et år i praksis. Jeg synes det er veldig tungt å ta avskjed her, men det er ikke riktig like dramatisk for meg som for Bonhoeffer’s slutt og begynnelse. Rett før han ble henrettet, fikk han høre, ”dette er slutten.” ”Men for meg er det begynnelsen,” svarte Bonhoeffer med sin sterke tro. Et kapittel går mot slutten, mens et annet begynner.

Hilsen Hanne.

America letter # 19. Spring.

May 4, 2008

Dear friends,

It is spring! It has been for a while, but it is not that long ago that the last snow around Wartburg melted. Friday a “campus cleanup” was planned, to make it nice around here for graduation May 18. But Friday we had real spring weather, so the work outside was postponed. (The barbeque could be served inside though, so we enjoyed the thanks before the work.) The wonderful spring weather included at least three rounds of rain and thunder, where at least one round included horizontal rain and another hail. Yesterday it was wet in the morning, and wind the whole day. I was outside several hours, and did not understand how nice the weather had been until the evening when I discovered that I was sun burnt. Today we have nice weather again, and the result of today’s “campus cleanup” is more flowers and fewer dandelions in the flower beds. Dubuque has many trees blooming at this time. It is a beautiful town I will soon leave.

Spring greetings from Hanne.

Amerikabrev # 19. Vår.

4.5.2008

Kjære venner!

Det er vår! Det har det vært en stund, men det er ikke så mange uker siden den siste snøen rundt Wartburg smeltet. Fredag var det planlagt ”campus cleanup,” for å gjøre det fint på området til ”graduation” 18. mai. Fredag var det imidlertid skikkelig vårvær her, så utearbeidet måtte utsettes. (Grillfesten kunne holdes inne, så vi nøt takken før arbeidet.) Det fine vårværet bestod i minst tre omganger med regn og tordenvær, hvorav minst én runde inneholdt vannrett regn og en annen hagl. I går var det vått om morgenen, og vind hele dagen. Jeg var ute flere timer, og skjønte ikke hvor fint vær det hadde vært før jeg oppdaget at jeg var solbrent om kvelden. I dag var det fint vær igjen, og resultatet av dagens ”campus cleanup” er flere blomster og færre løvetann i blomsterbedene. Dubuque har forresten mange trær som blomstrer på denne tiden. Det er en vakker by jeg snart flytter fra.

Vårlig hilsen fra Hanne.

America letter # 18. Internship.

April 26, 2008

Dear friends,

The extra studies everybody(?) has waited for in excitement are so much extra that I will delay my studies another year: I have decided to stay another year in the USA to do as the American students, that is, do a one-year internship.

I started thinking about this just before Easter. The associate director of contextual education at Wartburg asked whether I could do an internship here when I said that I still did not know whether to become a pastor. I replied her question with the same question, and after having reflected for a few days, I found out that, yes, I could do that. This week I got my assignment. It is shared between United Lutheran Church and Good Samaritan Care Center in Eugene, Oregon.

My year at Wartburg is soon coming to an end; we have three weeks left. We had graduation banquet yesterday, and I found that I have started the process of grieving for leaving Dubuque. When I do the internship I will still be a student at Wartburg, though I will be several states away. So I will not be physically at Wartburg (and I will miss that), but to belong here means a lot anyway.

Between the end of the semester and the start of the internship I will do CPE (clinical pastoral education), as I have mentioned before, at Bellevue Hospital Center in New York City. There are lots of exciting challenges to look forward to!

Greetings from Hanne.

Amerika-brev # 18. Praksis.

26.4.2008

Kjære venner!

Ekstra-studiene som alle(?) har ventet spent på er såpass mye ekstra at jeg forsinker studiene enda et år: Jeg har bestemt meg for å bli et år til i USA for å gjøre som de amerikanske studentene og være i praksis i en menighet et år.

Jeg begynte å tenke på dette rett før påske. Praksislederen på Wartburg spurte om jeg kunne ta et års praksis (internship) her da jeg sukket litt tungt over at jeg fortsatt ikke visste om jeg skulle bli prest. Jeg besvarte spørsmålet hennes med det samme spørsmålet, og etter å ha tenkt noen dager, fant jeg ut at jo, det var da noe jeg kunne gjøre. Denne uka fikk jeg praksisplass. Den er delt mellom United Lutheran Church og Good Samaritan Care Center i Eugene, Oregon.

Året på Wartburg går mot slutten; vi har tre uker igjen. Vi hadde ”graduation banquet” i går, og jeg merket at jeg er i gang med den sorgprosessen det er å forlate Dubuque. Det at jeg tar et års praksis gjør at jeg er student ved Wartburg et år til, selv om jeg er flere stater unna. Jeg kommer altså ikke til å være fysisk på Wartburg (og jeg kommer til å savne det), men det å høre til betyr mye likevel.

Mellom semesterslutt og praksisstart skal jeg ta CPE (PKU: pastoral-klinisk utdanning), som jeg har nevnt før, på Bellevue Hospital Center i New York City. Det er mange spennende utfordringer å se frem til!

Hilsen Hanne.