America letter # 2. Racism.

October 21, 2007

Dear friends,

I have earlier thought that a letter a week is good. Now four weeks have passed since my first letter. Monday through Saturday are study days. Sunday is do-something-else-for-example-write-a-letter-day. If I do so much on a Sunday that I will not manage to write a letter, I will hope for next Sunday. I do not manage to give enough time on a normal weekday. I have studied much in Norway, as I have chosen to; here you are expected to read a lot. A bad calculation showed that I have to read 10 hours a day, Sundays included. I am trying to learn to read faster… Sundays were supposed to be free, but I must admit I have read a bit today, and I think I am not quite finished. I have four small papers this coming week. To papers a week is a quiet week. Three is normal. Four is a more hectic week. Three weeks ago I did not write a letter because I wrote CPE (Clinical Pastoral Education) application. Two weeks ago I was camping (four days fall holidays at Lake Superior with two books to be read in my backpack). A week ago I browsed quite a few CPE sites, in an attempt to find out where in the country I want to do CPE next summer. Today this letter is the first on my library program.

I mentioned last time that Dubuque is not very well known, and what it is known for is racism. This was one of the subjects the first week. The course for all new students the first week was “Theology in context”. The goal for the week was to be aware of own background and the transfer to seminary, to start to formulate an own theology, and to get to know Dubuque a bit. Dubuque is a “European” town; i.e., less than 1% of the population has been of African origin. We saw a film advertising the town, showing a more colorful town than we had discovered, and we understood that international students (from Africa) often are the alibi of the town. The town has tried to attract a more mixed population, but not everybody has been very eager, and in the 1990s it was especially difficult to be a minority here.

A few weeks ago an ecumenical worship of lament and reconciliation was organized. A white man was stabbed by a black man outside a pub a short week before I came. The alcohol culture does not seem to be much more civilized here than in Norway, and when it is mixed with tensions of racism, the consequences can be tragic. I heard about vengeance. The African students at Wartburg were a bit nervous the first weeks. They preferred to be together with someone. Fortunately, we have not experienced anything. Perhaps the word of the worship, that it is our responsibility to stand together and create a good future, was heard.

Dubuque is not the only town with racism tendencies. We have had a visit from a Palestinian who is pastor for the first Arabic-speaking Lutheran congregation in the USA, in New York. I guess I have heard a bit from Palestinians, but I was not aware how fast you are blamed in this country if you have an Arabic name or appearance. We have also had a visitor from Germany, a great challenging professor who meant that it was time for the churches in USA and Europe to start to listen to the churches in the South.

Except for this, racism is not a common theme in the courses I take here. In “Academic Writing” it has been a theme, though. It is a course I will not get credits for, but I chose to take it (as I have so much time…) in order to improve my English and to get some advice for writing papers in English, as I have not really done that before. This course is required for most of the international students and for some of the natives who need some help in reaching a master level in writing papers. Last week we only managed half of what was planned for the lesson, as there was much discussion around inclusive language. Many of the examples were in relation to gender, and there were few protests against gender neutral words or saying both he and she. When we came to the “race neutral” words, it was not that easy for the students from the US to see that the “bad examples” not were inclusive. I was a bit surprised to hear that they did not understand the problem with the word “black” describing something negative and “white” something positive, or that they had not thought about that the exchange student from Brazil might also be an American, just not a US American (which is a word I will start to use). It might be a Midwest syndrome. They might be a bit odd. There my prejudices came to the surface. It was time to get out some of them. Not all US Americans are like that, and not all Midwesterners. But there are enough of them that I had a need to write out some frustration about them. In general they are quite nice. ;-)

I have no big plans for next Sunday, so there should be a possibility for a letter again. May be I should give myself a low max-X-words-limits so that I will manage it regardless of how little time I have (take).

Greetings from Hanne.

Amerika-brev # 2. Rasisme.

21.10.2007

Kjære venner!

Jeg har tidligere ment at et fellesbrev i uka er passe. Nå har det gått fire uker siden første brev. Mandag – lørdag er studiedager. Søndag er gjøre-noe-annet-for-eksempel-skrive-brev-dag. Hvis jeg gjør så mye annet på en søndag at jeg ikke får skrevet brev, må jeg satse på neste søndag. Jeg klarer ikke sette av nok tid på en vanlig hverdag. Jeg har studert mye i Norge også, rimelig selvvalgt, her forventes det at man leser mye. Et dårlig regnestykke viste at jeg måtte lese 10 timer om dagen, søndager inkludert. Jeg har tenkt å lære meg å lese fortere... Søndagene skulle være leksefrie, men jeg må innrømme å ha lest litt i dag, og jeg tror ikke jeg er helt ferdig. Jeg har fire innleveringer til uka. To innleveringer er en rolig uke. Tre er vanlig. Fire er en litt mer hektisk uke. For tre uker siden ble det ikke brevskriving fordi jeg skrev CPE (PKU: Pastoral-klinisk utdanning)-søknad. For to uker siden var jeg på tur (fire dagers høstferie til Lake Superior med to pensumbøker i sekken). For en uke siden surfet jeg meg gjennom en del CPE-steder, i et forsøk på å finne ut hvor i landet jeg vil ta CPE til sommeren. I dag er fellesbrev første punkt på bibliotek-programmet.

Jeg nevnte i forrige brev at Dubuque er lite kjent, og at det den er kjent for er rasisme. Dette var et av temaene for den første uka. Emnet for alle nye studenter den første uka var ”Theology in context”. Målet med uka var å bli bevisst egen bakgrunn og overgangen til teologistudier, begynne å formulere en egen teologi og bli litt kjent med Dubuque. Dubuque er en ”europeisk” by, dvs under 1% av befolkningen har vært av afrikansk opprinnelse. Vi så en reklamefilm for byen, som viste en mer fargerik by enn vi hadde oppdaget, og det viste seg at internasjonale studenter (fra Afrika) ofte er byens alibi. Byen har forsøkt å tiltrekke seg en mer sammensatt befolkning, men det er ikke alle som har vært like ivrige, og på 1990-tallet var det spesielt vanskelig å være minoritet her.

For noen uker siden ble det arrangert en tverrkirkelig gudstjeneste i sorg over et drap og for å se fremover mot forsoning. En hvit mann ble stukket ned av en svart mann på et utested i byen en snau uke før jeg kom. Alkoholkulturen ser ikke ut til å være så mye mer sivilisert enn i Norge, og når den er blandet med rasistiske spenninger, kan konsekvensene være tragiske. Det var snakk om hevn. De afrikanske studentene på Wartburg var litt nervøse de første ukene. Det var tydelig at de foretrakk å gå sammen med noen. Heldigvis har vi ikke opplevd noe truende. Kanskje gudstjenestens budskap, at det er vårt ansvar å stå sammen og skape en god fremtid, ble hørt.

Dubuque er ikke den eneste byen med rasistiske tendenser. Vi har hatt besøk av en palestiner som er prest for den første arabisk-språklige lutherske menigheten i USA, i New York. Jeg burde vel være vant til å ha hørt litt fra palestinere, men jeg var nok ikke klar over hvor raskt du er dømt i dette landet hvis du har arabisk navn eller utseende. Vi har også hatt besøk fra Tyskland, av en flott utfordrende professor som mente at det var på tide at kirkene i USA og Europa begynner å lytte til kirkene i Sør.

Rasisme er ellers ikke et vanlig tema i emnene jeg tar her. I ”academic writing” har det imidlertid vært oppe. Dette er et emne jeg ikke får poeng for, men jeg valgte å ta det (siden jeg har så lite å gjøre...) for å forbedre engelsk’en og få noen tips når det gjelder å skrive oppgaver på engelsk, for det har jeg jo egentlig ikke gjort før. Dette emnet er obligatorisk for de fleste internasjonale studentene og for enkelte av de innfødte som trenger litt hjelp til å komme opp på master-nivå i oppgaveskriving. Forrige uke fikk vi bare gjort halvparten av det som var planlagt for timen, da det ble mye diskusjon rundt inkluderende språk. Mange av eksemplene gjaldt kjønn, og det var lite protester når det gjaldt å bruke kjønnsnøytrale ord eller både han og hun. Da vi kom til ”rasenøytrale” ord var det imidlertid ikke så lett for studentene fra USA å se at de ”dårlige eksemplene” ikke var inkluderende. Jeg var litt overrasket over å høre at noen ikke forstod problemet med å bruke ”svart” om noe negativt og ”hvitt” om noe positivt, eller at de ikke hadde tenkt på at utvekslingsstudenten fra Brasil kanskje også var amerikaner, men ikke US amerikaner (som jeg har tenkt å begynne å si). Det er mulig det er et Midtvesten-syndrom. De er kanskje litt sære. Der kom mine fordommer frem. Det var på tide å få ut noen av dem. Det er ikke alle US amerikanere som er sånn, ei heller alle midtvestere. Men det er nok av dem til at jeg hadde et behov for å skrive ut litt frustrasjon over dem. De er generelt hyggelige. ;-)

Jeg har ingen store planer for neste søndag, så da bør det være mulighet for at det kommer et brev igjen. Kanskje jeg skal gi meg selv en lav max-antall-ord-grense slik at jeg rekker det uansett hvor lite tid jeg har (tar).

Hilsen fra Hanne.