America letter # 9. End of semester and new adventures.

December 14, 2007

Dear friends,

Today is the last day of the fall semester, and many of us were done yesterday, so now it is only we who are very fond of the library sitting here…

Sunday I will travel to San Francisco where I arrive an hour before my family will come from Norway. Mom, Trond (my mother’s partner), Einar and Karoline will be here almost two weeks. We will rent a car and experience some of the states farthest west in the USA. We will visit Grand Canyon and Yosemite national parks, that is, experience nature which is different from Norway.

December 27th I travel to Bangladesh where I will stay for a month. The reason for my travel is a 10-year evaluation of the partnership between Buskerud YWCA-YMCA (my region in Norway) and Bangladesh YWCA. In addition I will have time to visit friends, known places, and hopefully a few new places. Wartburg have what they call J-term, a January semester, where many take a three week study trip to another country. I have made an independent study with one of the professors here as supervisor. It means that I will read a bit, reflect and write about what I think and experience. I look forward to this extra learning.

February 4th the spring semester starts at Wartburg. I expect to see a computer before that. But I do not know how frequent letters there will be these weeks.

With wishes for still a good Advent and a blessed Christmas,
Hanne

Amerikabrev # 9. Semesterslutt og nye eventyr.

14.12.2007

Kjære venner!

I dag er det siste dag av høstsemesteret, og mange av oss var ferdige i går, så nå er det bare oss som er veldig glad i biblioteket som sitter her...

På søndag reiser jeg til San Francisco der jeg lander en time før familien kommer fra Norge. Mamma, Trond (mammas samboer), Einar og Karoline skal være her i nesten to uker. Vi skal leie en bil og oppleve noen av statene som ligger ligger lengst vest i USA. Vi skal blant annet besøke Grand Canyon og Yosemite nasjonalparker, det vil si oppleve natur som er annerledes enn i Norge.

27. desember reiser jeg til Bangladesh der jeg skal være en måned. Grunnen til at jeg reiser er 10-års evaluering av samarbeidet mellom Buskerud KFUK-KFUM og Bangladesh YWCA. I tillegg får jeg tid til å besøke venner, kjente steder, og forhåpentligvis noen nye steder. Wartburg har det de kaller J-term, et januar-semester, der mange reiser på en tre ukers studietur til et annet land. Jeg har laget et uavhengig studium med en av professorene her som veileder. Det betyr at jeg skal lese litt, reflektere og skrive om det jeg tenker og erfarer. Jeg ser frem til denne ekstra læringen.

4. februar starter vårsemesteret på Wartburg. Jeg regner med å komme innom en datamaskin før det. Men jeg vet ikke hvor hyppige fellesbrev det blir disse ukene.

Med ønsker om en fortsatt god adventstid og en velsignet julehøytid,
Hanne

America letter # 8. Luther spurt.

December 9, 2007

Dear friends,

We have a big statue of Luther outside the main entrance to Wartburg. I have not seen it moving, but in sympathy with busy students, it could well run beside us this last week.

One of the papers I am finishing now is the term paper in the course “Lutheran confessions.” It is a course of 2 credits. We have written reflection papers every week, after having read about certain topics from the Augsburg Confession, the Apology, the Formula of Concord, or other parts of the big, nice Book of Concord. As final paper we are allowed to write about what interests us in relation to these confessional documents, and I have chosen to find out what Luther actually meant about the monastic life. It is easy to think that he was only negative after having left the monastery and encouraged others to do the same. But I have found that he was not so one-sided. The most important argument against the religious was that they saw themselves as holier than others, and they thought they could earn salvation by their special life and the vows they took. This was clearly opposed to Luther’s teaching about justification by grace through faith.

I also take a course (1 credit) where I learn about dialogues between Lutherans and Catholics. I have got great sympathy for both… I have discovered that Luther was quite Catholic, and that is nice to see, in the same way as it can be good to discover that Jesus was quite Jewish. This course includes only reading the dialogue documents as preparation and then discussing the content in the class. There are no papers to hand in, and that is quite relaxing.

A course about Christology (3 credits) has had a bibliography with books of several thousand pages in total where a few books have been obligatory and others chosen by us. The only paper to hand in is an annotated bibliography with the no less than 2000 pages we have read. I have learnt both to skim and to read detailed with a higher speed than before this semester.

A course in pastoral care and marriage (3 credits) has perhaps been the course demanding least work. Three books are read, and a paper will be handed in this week.

Yes, there are still a few pages to go before the semester is over. But I also take the time to enjoy the Advent! We have had good snowy weather since last weekend, and Toromare and I have talked quite a bit about playing in the snow. Today finally we got out, and we did both sliding and angel making in the snow. Both of us had much fun. This evening we have had a service of lessons and carols here at Wartburg, with Christmas cookies (the Norwegian “krumkake” included), for warming up.

Good luck to those of you who have exams this week. I actually do not have exams!

Greetings from Hanne.

Amerikabrev # 8. Lutherspurt.

09.12.2007

Kjære venner!

Vi har en stor statue av Luther foran inngangen til Wartburg. Jeg har ikke sett den røre på seg, men i sympati med travle studenter, kunne den godt løpe ved siden av denne siste uka.

En av oppgavene jeg holder på å gjøre ferdig, er semesteroppgaven i emnet ”Lutherske bekjennelser.” Det er et emne som gir 2 credit (4 studiepoeng). Vi har skrevet refleksjonsnotater hver uke, etter å ha lest om bestemte temaer fra den augsburgske bekjennelse, apologien, konkordieformelen, eller andre deler av den store, fine Konkordieboken. Som finale får vi lov til å skrive en oppgave om det som interesserer oss i relasjon til disse bekjennelsesskriftene, og jeg har valgt å undersøke hva Luther egentlig mente om klosterliv. Man kan jo tenke at han bare var negativ etter å ha forlatt klosteret og oppmuntret flere andre til å gjøre det samme. Men jeg har funnet at han ikke var så ensidig. Det viktigste argumentet mot klosterfolk var at de så på seg selv som mer hellige enn andre, og at de mente de kunne tjene seg til frelse ved dette spesielle livet og løftene de avla. Dette var klart i strid med Luthers lære om rettferdiggjørelse av nåde gjennom tro.

Jeg tar også et emne (1 credit) der jeg lærer om dialoger mellom lutheranere og katolikker. Jeg har i grunnen fått stor sympati for begge... Jeg har oppdaget at Luther var rimelig katolsk, og det er fint å se, på samme måte som det kan være bra å oppdage at Jesus var rimelig jødisk. Dette emne innebærer bare å lese dialogdokumenter som forberedelse og så diskutere innholdet i timene. Det er ingen innleveringer, og det er ganske avslappende.

Et emne om kristologi (3 credit) har hatt en bibliografi med bøker på til sammen flere tusen sider hvor noen bøker har vært obligatoriske og andre opp til oss å velge. Den eneste innleveringen er en annotert (heter det det på norsk?) litteraturliste over de minst 2000 sidene vi har lest. Jeg har i løpet av semesteret lært både å skumlese og å lese detaljert med en høyere fart enn før.

Et emne i sjelesorg og ekteskap (3 credit) har kanskje vært det emnet som har krevd minst arbeid. Tre bøker er lest, og en oppgave skal leveres i løpet av uka.

Joda, det er fortsatt noen sider til semesteret er over. Men jeg tar meg tid til adventshygge også! Vi har hatt bra snøvær siden forrige helg, og Toromare og jeg har snakket en del om lek i snøen. I dag kom vi oss endelig ut, og det ble både aking og engler i snøen. Vi moret oss stort begge to. I kveld har vi hatt ”service of lessons and carols” (lysmesse) her på Wartburg, med julekaker, inkludert krumkaker, som oppvarming.

Lykke til, dere som har eksamener denne uka. Det har jeg faktisk ikke!

Hilsen fra Hanne.

America letter # 7. Prayer class.

December 2, 2007

Dear friends,

The Sundays are not always very holy at the end of the semester, but when you study theology, it is always a chance to find something spiritual to read or write on a Sunday, and in that way give yourself the excuse that this is not homework, just an extra spiritual practice after church…

Today I have written a paper for a class about prayer. This is a class not taught at Wartburg, but at University of Dubuque Theological Seminary (UDTS). UDTS and Wartburg have a good partnership, and the students at each seminary can take up to 6 credits at the other seminary each semester. I take only this class there, 1 credit, which means that I walk over to the university every Tuesday evening, a twenty minutes walk from Wartburg.

We have tried five different models of prayer in the prayer class, each model has lasted for two weeks, and the homework has been to pray the model of the week every day and then write a reflection paper with the experiences.

The first model was the Divine Office, a model I know well and like well. The example was St. Benedict. I find that something important is missing when I pray the Divine Office alone, but I start to get used to it now. To have a community to pray with was anyway good when I had that opportunity last week. I have continued to pray the Divine Office, morning and night most days, after the two first weeks were over, and I appreciate the rhythm it gives the day.

The two next weeks we prayed the Jesus prayer, the Orthodox prayer on the breath: “Lord Jesus Christ, Son of God” when breathing in, “have mercy on me, a sinner” when breathing out, or shorter variations. The example was the Pilgrim. This prayer will help you to pray without ceasing. I do not think my aim is always to have this prayer on my mind, or in my heart which is actually the aim. But it is a good prayer to pray in between everything you do during a day. When prayer can be so simple, you can pray several times a day.

The third model was to pray the Psalms by writing. The example was Jean Calvin. UDTS is Presbyterian, and for a Lutheran having learnt to be critical to Calvin, it was nice to experience that he has something good to offer. I liked this kind of prayer! The prayer was commenting a Psalm by writing about it. This can certainly be done without praying, but it is possible to do it as prayer, and for a writer like me it was great to experience the possibilities in combining writing with praying. A variation was to rewrite the Psalms into poems or hymns, and I also liked this and found it fun. I could discover a few words speaking to me, and then write a song to God with them.

I have not enjoyed the two last models we have tried as much as the first three, a taste of the spiritual practices of Ignatius Loyola and Agnes Sanford’s prayer for healing. It has been important to realize though. Different persons like different kinds of prayer. Innate personality is more important than I had thought when it comes to preferences relating to spiritual practice. We have reflected in class, for which persons or when in life the different models of prayer might fit. Here we are not only educated to know the Bible or become theologians, but to be able to guide individuals in their wandering with God. I like that.

Greetings from Hanne.

Amerikabrev # 7. Bønneklasse.

02.12.2007

Kjære venner!

Søndagene er ikke så veldig hellige på slutten av semesteret, men når man studerer teologi er det alltid en mulighet for å finne noe åndelig å lese eller skrive på en søndag, og på den måten gi seg selv den unnskyldningen at dette ikke er lekser, men en ekstra åndelig øvelse etter gudstjenesten...

I dag har jeg blant annet skrevet en oppgave i et emne som handler om bønn. Dette er et emne som ikke undervises på Wartburg, men på University of Dubuque Theological Seminary (UDTS). UDTS og Wartburg har et godt samarbeid, og studentene på hvert av seminarene kan ta opptil 6 credits (12 studiepoeng) på det andre seminaret hvert semester. Jeg tar bare dette ene emnet der, 1 credit, noe som innebærer at jeg hver tirsdag kveld tar turen over til universitetet, som ligger 20 minutters gange unna Wartburg.

Vi har prøvd ut fem ulike bønnemodeller i bønneklassen, hver bønnemodell har vart i to uker, og hjemmeleksen har vært å be ukas modell hver dag og så skrive et refleksjonsnotat med erfaringene vi har gjort.

Den første modellen var tidebønn, en modell jeg er godt kjent med og liker godt. Forbildet var St. Benedikt. Jeg synes noe viktig mangler når jeg ber tidebønn alene, men jeg begynner å bli vant til det nå. Å ha et fellesskap å be med var likevel en opptur da jeg hadde den muligheten forrige uke. Jeg har fortsatt med å be tidebønn, stort sett morgen og kveld, etter at de to første ukene var over, og setter pris på den rytmen det gir dagen.

De to neste ukene bad vi Jesus-bønnen, den ortodokse bønnen som går på pusten: ”Herre Jesus Kristus, Guds Sønn” på innpust, ”miskunne deg over meg, en synder” på utpust, eller kortere varianter. Forbildet var Pilegrimen. Denne bønnen skal kunne hjelpe en å be uten stopp. Jeg tror ikke jeg har som mål alltid å ha denne bønnen på hjernen, eller i hjertet som vel er målet. Men det er en god bønn å be innimellom alt det man gjør i løpet av en dag. Når bønn kan være så enkelt, kan man be mange ganger i løpet av dagen.

Den tredje modellen var å be Salmenes bok ved å skrive. Forbildet var Jean Calvin. UDTS er reformert, og for en lutheraner som læres opp til å være kritisk til Calvin, var det fint å oppleve at han hadde noe fornuftig å komme med. Denne bønnetypen likte jeg! Bønnen gikk ut på å kommentere en salme ved å skrive om den. Dette kan man sikkert gjøre uten å be, men det er mulig å gjøre det som bønn, og for en skriver som meg, var det flott å oppleve hvilke muligheter som ligger i å kombinere det å skrive og det å be. En variant var å skrive om Salmene til dikt eller sanger, og det var også noe jeg syntes var morsomt og likte. Jeg kunne oppdage noen ord som talte spesielt til meg, og skrive en sang til Gud ut fra dem.

De to siste modellene vi har prøvd, en smakebit av Ignatius Loyolas åndelige øvelser og Agnes Sanfords bønn for helbredelse, har jeg ikke likt så godt. Det har forsåvidt vært viktig nok å oppdage. Ulike personer liker ulike typer bønn. Medfødt personlighet er viktigere enn jeg hadde trodd når det gjelder preferanser i forhold til åndelig praksis. Noe av refleksjonen i klassen har gått på hvilke personer eller når i livet de ulike bønnemodellene passer. Her utdannes vi ikke bare til bibelvitere og teologer, men til å kunne veilede enkeltpersoner i deres vandring med Gud. Det liker jeg.

Hilsen Hanne.