Letter 10-2007. German.

25^th June 2007

Dear friends,

I have now been so long in Germany that I think I can come with „Hanne's German course“, or perhaps rather „Hanne's favourite expressions in German“, or „German expressions you will probably not need(?)“. I think I have gathered some really good German words that I will teach you.

Those of you who study or have studied theology and have finished your Hebrew (or for some other reason have Hebraica at home), can start reading Gen 1,1-2. In verse 2 you will find the German (Hebrew) expression above all German expressions, Tohuwabohu. When I together with some friends at Evangelisches Studienhaus, as preparation for a lesson in the OT seminar about creation, translated the first verses of this creation story, my fellow students said: „Actually we do not need to translate this.“ An English translation of the biblical 'tohu wa-bohu' is 'formless void', and describes the chaos before God cleared up and made kosmos. „This is theology German“ I thought, and found my German-Norwegian dictionary just to show that it was not a common word... Theology German seldom appear in this dictionary from high school, Tohuwabohu is though a common word, at least common enough to be there, theology German for everyone; translated with 'confusion, chaos'.

Last Sunday I learnt a new expression when the dance class was over, and my dance partner was tired. 'Ich bin k.o.' she said, and I looked like a question mark. 'Ich bin kaputt' she translated, 'done' was the meaning. She did not know where it came from, and accepted my guess that it was just opposite of o.k. My dictionary again had a contribution to an expression I never thought I would find there; 'k.o.' means 'knockout', or 'exhausted, done'. Perhaps it is also used in English, without my knowledge. I am certainly more often o.k. than k.o., but next time I am not o.k., I might say that I am k.o. This expression is worth having in my active vocabulary(?)

Those of you who have been to (or are in) Palestine, or in other ways have some knowledge of Arabic, know that 'yalla' is a frequently used word. I have not found any such usable word in German, but one of the most used words is probably 'genau'. I can not say that it is a favourite word, but the frequency makes me explain it, perhaps as much as a warning, as a suggestion. It means 'exactly' and is not as meaningless as 'lissom' in Norwegian ('you know' might be an equivalent phrase often used in English), but still not necessary to add in every sentence. 'Genau' might be such a word you must have in your vocabulary in order to be really German, but so far I have not had a need to sound so native that I have started using it, and I will try to keep it out. It is often used by students, and I understand it as a break in order to think. Though I do not regard 'genau' as one of my favourite words, it is much better than 'eehm', which is not in the dictionary! I have a teacher who have a couple (or more) 'eehm' in each sentence, and it is so disturbing that I seldom understand the meaning of what he is saying. Then 'genau' after each paragraph is after all much better.

„Wir duzen uns, ja?“ I should certainly have learnt as soon as I came, but I still looked like a question mark when I got this question in Selbitz. Something I still find very difficult in German, is to know when I shall say Du (informal, friendly, close 'you' – 'Tomi' for those of you who know Bangla...) and when I shall say Sie (formal, polite, distant 'you' – 'Apni' in Bangla). I still find it artificial to say Sie, as I never say 'De' in Norwegian. At the same time I thought I had to say Sie to everyone I did not know. Anyway, students use Du to students, while they to professors always say Sie. To scientific co-workers they certainly also say Sie, and I made at least one mistake the first week, as I thought such a co-worker was a fellow student, and I addressed her with Du. She has not been angry with me afterwards, so I guess I am forgiven. ('duzen' then means 'address informally')

At last a word I think sounds nice: 'schwül'. The stable warm weather was limited to April. Now in June it has changed a lot, and I must admit I am grateful for days with rain, more than days with much heat. The funniest days when it comes to language, are then quite tiring for the body; as 'schwül' means 'close' (or how this hot and humid weather is normally called in English), but then it also gives the opportunity for some real weather afterwards. Today it has not been really 'schwül', but we have though had some real weather, with wind, rain and thunder ('Gewitter' is also not bad as a thunder-word), so I am quite pleased.

Viele Grüße

Hanne

Brev 10-2007. Tysk.

25.06.2007

Kjære venner!

Jeg synes nå jeg har vært i Tyskland så lenge at jeg kan komme med „Hannes tyskkurs“, eller kanskje heller „Hannes yndlingsuttrykk på tysk“, eller „tyske uttrykk man antakelig ikke får bruk for(?)“. Jeg synes jeg har samlet noen riktig fine tyske ord som dere nå skal få innsikt i.

Dere som studerer teologi og er ferdig med hebraisk-eksamen (eller av andre grunner skulle ha Hebraica i huset), kan begynne med å slå opp på side 1, og lese 1 Mos 1,1-2. Ikke langt ut i vers 2 kommer dere til det tyske (hebraiske) uttrykket over alle tyske uttrykk; Tohuwabohu. Da jeg sammen med noen venner på Evangelisches Studienhaus, som forberedelse til en time i GT-seminaret om skapelse, oversatte de første versene av denne skapelsesberetningen, kom det fra mine tyske medstudenter: „Dette behøver vi jo egentlig ikke å oversette.“ Den norske oversettelsen av det bibelske 'tohu wa-bohu' er 'øde og tom', og beskriver det kaoset som var før Gud ordnet opp og laget kosmos. „Dette er teologi-tysk,“ tenkte jeg, og slo opp i min tysk-norske ordbok bare for å vise at det ikke var noe vanlig ord... Teologi-tysk finner jeg sjelden i denne ordboka fra videregående, Tohuwabohu er imidlertid et vanlig substantiv, i hvert fall vanlig nok til å ha kommet med, teologitysk for enhver; oversatt med 'virvar, kaos'.

Forrige søndag lærte jeg et nytt uttrykk da dansekurset var over, og dansepartneren min var sliten. 'Ich bin k.o. [kao]' sa hun, og jeg så ut som et spørsmålstegn. 'Ich bin kaputt' oversatte hun, 'ødelagt', 'ferdig' betydde det altså. Hun visste ikke hvor det kom fra, og godtok mitt forslag om at det var det motsatte av o.k. Ordboka mi har igjen et bidrag til et uttrykk jeg ikke hadde trodd jeg ville finne der; 'k.o.' betyr 'knockout', evt 'utmattet, ferdig'. Jeg er nok oftere o.k. enn k.o., men neste gang jeg ikke er o.k., vil jeg si at jeg er k.o. Dette uttrykket er det verdt å få inn i det aktive ordforrådet(?)

De som har vært i Palestina, eller på andre måter er blitt litt kjent med arabisk, vet at 'yalla' er et hyppig brukt ord. Jeg har ikke funnet noe like anvendelig uttrykk på tysk, men et av de mest brukte ordene er nok 'genau'. Jeg kan ikke si at det er et yndlingsord, men frekvensen gjør at jeg synes det bør med, kanskje like mye som en advarsel som en oppmuntring. Det betyr 'nettopp' og er ikke like meningsløst som 'lissom', men ganske unødvendig å si etter hver setning likevel. Kanskje er 'genau' et slikt ord man må ta inn i ordforrådet hvis man vil være skikkelig tysk, men foreløpig har jeg ikke hatt så sterkt behov for å høres innfødt ut at jeg har begynt å bruke det, og jeg skal forsøke å holde ut. Det brukes mest av studenter, og jeg oppfatter det som en tenkepause. Selv om jeg altså ikke regner 'genau' blant yndlingsordene mine, er det mye bedre enn 'eehm'. Det finner jeg ikke i ordboka! Jeg har en lærer som har et par (eller flere) 'eehm' i hver setning, og det er for meg så forstyrrende at jeg sjelden får med meg meningen i det han sier. Da er 'genau' etter hvert avsnitt mye bedre.

„Wir duzen uns, ja?“ burde jeg vel ha lært med det samme jeg kom, men jeg så fortsatt ut som et spørsmålstegn da jeg fikk dette spørsmålet i Selbitz. Noe av det jeg fortsatt synes er vanskeligst med tysk, er å vite når jeg skal si Du og når jeg skal si Sie. Jeg opplever fortsatt at det er kunstig å si Sie, jeg sier jo aldri De til noen på norsk. Samtidig trodde jeg man sa Sie til alle man ikke kjente. Studenter bruker imidlertid alltid Du seg imellom, mens man til professorer alltid sier Sie. Til vitenskapelige medarbeidere sier man nok også Sie, og jeg gjorde minst én bommert første uka, da jeg trodde en slik medarbeider var en medstudent og tiltalte henne med Du. Hun har ikke sett stygt på meg når jeg har møtt henne senere, så det er vel tilgitt. ('duzen' betyr altså 'si du til')

Til slutt et ord jeg synes lyder litt flott: 'schwül'. Det stabile varme været hadde vi mest av i april. Nå i juni har det skiftet mye, og jeg må jo innrømme at jeg er takknemlig for dager med regn, mer enn dager med sterk varme. De morsomste dagene språkmessig, er ganske slitsomme for kroppen; 'schwül' betyr nemlig 'lummert', men så gir det jo også mulighet for litt skikkelig vær etterpå. I dag har det ikke vært skikkelig 'schwült', men vi har likevel fått litt skikkelig vær, med vind, regn og torden ('Gewitter' høres heller ikke verst ut), så jeg er riktig fornøyd.

Viele Grüße

Hanne

Letter 09-2007. Sisters and pastors.

12^th June 2007

Dear friends,

As mentioned in the last letter, my Whitsun holidays meant one week in a convent. Christusbruderschaft is one of the oldest and largest evangelical orders in Germany. It was founded in 1949, and has today more than 100 Sisters, and a few Brothers. The mother house, where many of the Sisters live, is situated in Selbitz, not far from Hof.

While I in some of the other communities I have visisted, have needed to push a bit to be allowed to work, many evangelical communities in Germany have an offer to „live, pray and work with“, socalled „Kloster auf Zeit“. The stay is free when you work five hours a day. It is a great opportunity for those of us who would otherwise not prioritize the money for a week or more in a community. I thought it was an offer for potential postulants, but the others who were there „auf Zeit“ had often a decision they had to take without having a thought that the religious life might be something for them. One of my new friends made the decision to become a nurse while I was there. She worked at the home for elderly run by the community and had lots of time to reflect if this was her vocation, which she found it was. If anybody wants some time-limited community life in Germany, I can recommend http://www.kommunitaeten.de/urlaub/kur01.htm

My working hours in the convent were mostly in the herb garden. I will not say that I am now an expert on herbs, but I have learnt something, both outside in the garden, and on the top floor where the herbs were dried. After the first day with activity in muscles I did not know I had or used on my knees in the herb bed, I could feel how it might be to be an 80 years old nun – to stand up and sit down during the prayers was something my legs could not do alone, but for which they had to ask my arms for help! On rainy days we packed the dried herbs in small bags, a work similar to what I did at YWCA in Jericho. I also experienced the laundry and the dishwashing, both big projects with so many Sisters in one place. The big amount of Sisters also give the prayers rich possibilities. I have said it before and I say it again: I like the divine office.

After my week in the community I have been a trip to Norway. I have been the student representative in the supervisory board of the Norwegian Association of Clergy the last year, and last week we first had our board meeting and then a country conference in Harstad in North Norway. The subject for the conference was recruitment, and North Norway showed its best side, with culture, midnight sun and nice weather, it should make it possible also to recruit pastors to this part of Norway in the future. There were several good thoughts on recruitment presented and we students elected a new student representative, which is more practical when I am seldom in the country.

On my way back to Leipzig, I had a day in Wittenberg. The Germans love their middle age towns, and each town with self-respect has its own town festival. Wittenberg has its middle age festival „Luthers wedding“ the second weekend in June each year. I must admit I have not thought of Luthers marriage with Katharina being the most important about Wittenberg, but it is of course a nice possibility for both playing middle age and focusing on Luther (I experienced more of the first).

Thoughts about the religious life and the priesthood, and then a long, warm day in Wittenberg made me sleep the most of the Sunday rather than doing the bike and swimming I had planned. It is strange how exhausted you can be without knowing. Now the second half of the semester is here, and as „second halves“ always run much faster than „first halves“ the semester is surely ended before I manage to think.

All the best from Hanne.

Brev 09-2007. Søstre og prester.

12.06.2007

Kjære venner!

Som nevnt i forrige brev, betydde pinseferien for meg en uke i kloster. Christusbruderschaft er blant de eldste og største evangeliske ordenene i Tyskland. Den ble stiftet i 1949, og har i dag over 100 Søstre, og noen brødre. Moderhuset, der mange av Søstrene bor, ligger i Selbitz i nærheten av Hof.

Mens jeg i de andre kommunitetene jeg har besøkt, ofte har måttet presse litt på for å få lov til å jobbe, har mange evangeliske kommuniteter i Tyskland et tilbud om å „leve, be og arbeide med“, såkalt „Kloster auf Zeit“. Oppholdet er gratis mot 5 timers arbeid om dagen. Det er en flott mulighet for oss som ellers ikke ville ta oss råd til en uke eller mer i kloster. Jeg tenkte det var et tilbud for potensielle postulanter, men de andre som var der „auf Zeit“ hadde gjerne en beslutning som måtte tas uten å ha noen tanke om at et varig klosterliv var noe for dem. En av mine nye venninner bestemte seg for å bli sykepleier mens jeg var der. Hun hadde praksis på aldershjemmet som drives av kommuniteten og hadde god tid til å reflektere over om det var hennes kall, noe hun altså kom frem til at det var. Har noen fått lyst på litt tidsbegrenset klosterliv i Tyskland, kan jeg anbefale http://www.kommunitaeten.de/urlaub/kur01.htm

Mine arbeidstimer i klosteret var stort sett i urtehagen. Jeg skal ikke påstå at jeg er blitt noen ekspert på urter, men jeg har vært med på litt av hvert både ute i hagen, og på loftet der urtene ble tørket. Etter den første dagen med aktivitet i muskler jeg ikke visste jeg hadde eller brukte på kne i urtebedet, fikk jeg kjenne på hvordan det kanskje er å være 80 år gammel nonne – å reise seg og sette seg under tidebønnen var noe beina ikke klarte av seg selv, men måtte be armene om hjelp til! På regnværsdager pakket vi de tørkede urtene i små poser, et arbeid som liknet mye på det jeg gjorde hos KFUK i Jeriko. Ellers var jeg også innom vaskeriet og oppvasken, begge deler store prosjekter med så mange Søstre på ett sted. Det store antallet Søstre gir også tidebønnene gode vilkår. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg liker tidebønner.

Etter klosteroppholdet har jeg vært en tur i Norge. Jeg har vært studentrepresentant i Presteforeningens representantskap det siste året, og forrige uke var det først representantskapsmøte, og så landskonferanse i Harstad. Temaet for konferansen var rekruttering, og Nord-Norge viste seg fra sin beste side, med kultur og midnattsol og pent vær, noe som burde gjøre det mulig å rekruttere prester også til den delen av Norge fremover. Flere gode tanker om rekruttering ble presentert og vi studenter fikk valgt ny studentrepresentant, noe som er praktisk når jeg er så lite i landet.

På vei tilbake til Leipzig, hadde jeg en dag i Wittenberg. Tyskerne er glad i middelalderbyene sine, og hver by med respekt for seg selv har sin egen byfest. Wittenberg har sin middelalderfest „Luthers bryllup“ andre helg i juni hvert år. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har ansett Luthers ekteskap med Katharina som det viktigste med Wittenberg, men det er jo en fin mulighet til både å leke middelalder og fokusere litt på Luther (jeg så mest av det første).

Klostertanker, prestetanker og en varm, lang dag i Wittenberg gjorde at jeg i stedet for min planlagte sykkel- og svømmetur, sov det meste av søndagen. Det er rart hvor utslitt man kan være uten å vite det. Nå er andre halvdel av semesteret i full gang, og siden „andrehalvdeler“ alltid går mye fortere enn „førstehalvdeler“, er vel semestert omme før jeg får sukk for meg.

Alt godt fra Hanne.