Brev 09-2007. Søstre og prester.

12.06.2007

Kjære venner!

Som nevnt i forrige brev, betydde pinseferien for meg en uke i kloster. Christusbruderschaft er blant de eldste og største evangeliske ordenene i Tyskland. Den ble stiftet i 1949, og har i dag over 100 Søstre, og noen brødre. Moderhuset, der mange av Søstrene bor, ligger i Selbitz i nærheten av Hof.

Mens jeg i de andre kommunitetene jeg har besøkt, ofte har måttet presse litt på for å få lov til å jobbe, har mange evangeliske kommuniteter i Tyskland et tilbud om å „leve, be og arbeide med“, såkalt „Kloster auf Zeit“. Oppholdet er gratis mot 5 timers arbeid om dagen. Det er en flott mulighet for oss som ellers ikke ville ta oss råd til en uke eller mer i kloster. Jeg tenkte det var et tilbud for potensielle postulanter, men de andre som var der „auf Zeit“ hadde gjerne en beslutning som måtte tas uten å ha noen tanke om at et varig klosterliv var noe for dem. En av mine nye venninner bestemte seg for å bli sykepleier mens jeg var der. Hun hadde praksis på aldershjemmet som drives av kommuniteten og hadde god tid til å reflektere over om det var hennes kall, noe hun altså kom frem til at det var. Har noen fått lyst på litt tidsbegrenset klosterliv i Tyskland, kan jeg anbefale http://www.kommunitaeten.de/urlaub/kur01.htm

Mine arbeidstimer i klosteret var stort sett i urtehagen. Jeg skal ikke påstå at jeg er blitt noen ekspert på urter, men jeg har vært med på litt av hvert både ute i hagen, og på loftet der urtene ble tørket. Etter den første dagen med aktivitet i muskler jeg ikke visste jeg hadde eller brukte på kne i urtebedet, fikk jeg kjenne på hvordan det kanskje er å være 80 år gammel nonne – å reise seg og sette seg under tidebønnen var noe beina ikke klarte av seg selv, men måtte be armene om hjelp til! På regnværsdager pakket vi de tørkede urtene i små poser, et arbeid som liknet mye på det jeg gjorde hos KFUK i Jeriko. Ellers var jeg også innom vaskeriet og oppvasken, begge deler store prosjekter med så mange Søstre på ett sted. Det store antallet Søstre gir også tidebønnene gode vilkår. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg liker tidebønner.

Etter klosteroppholdet har jeg vært en tur i Norge. Jeg har vært studentrepresentant i Presteforeningens representantskap det siste året, og forrige uke var det først representantskapsmøte, og så landskonferanse i Harstad. Temaet for konferansen var rekruttering, og Nord-Norge viste seg fra sin beste side, med kultur og midnattsol og pent vær, noe som burde gjøre det mulig å rekruttere prester også til den delen av Norge fremover. Flere gode tanker om rekruttering ble presentert og vi studenter fikk valgt ny studentrepresentant, noe som er praktisk når jeg er så lite i landet.

På vei tilbake til Leipzig, hadde jeg en dag i Wittenberg. Tyskerne er glad i middelalderbyene sine, og hver by med respekt for seg selv har sin egen byfest. Wittenberg har sin middelalderfest „Luthers bryllup“ andre helg i juni hvert år. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har ansett Luthers ekteskap med Katharina som det viktigste med Wittenberg, men det er jo en fin mulighet til både å leke middelalder og fokusere litt på Luther (jeg så mest av det første).

Klostertanker, prestetanker og en varm, lang dag i Wittenberg gjorde at jeg i stedet for min planlagte sykkel- og svømmetur, sov det meste av søndagen. Det er rart hvor utslitt man kan være uten å vite det. Nå er andre halvdel av semesteret i full gang, og siden „andrehalvdeler“ alltid går mye fortere enn „førstehalvdeler“, er vel semestert omme før jeg får sukk for meg.

Alt godt fra Hanne.