Brev 10-2007. Tysk.

25.06.2007

Kjære venner!

Jeg synes nå jeg har vært i Tyskland så lenge at jeg kan komme med „Hannes tyskkurs“, eller kanskje heller „Hannes yndlingsuttrykk på tysk“, eller „tyske uttrykk man antakelig ikke får bruk for(?)“. Jeg synes jeg har samlet noen riktig fine tyske ord som dere nå skal få innsikt i.

Dere som studerer teologi og er ferdig med hebraisk-eksamen (eller av andre grunner skulle ha Hebraica i huset), kan begynne med å slå opp på side 1, og lese 1 Mos 1,1-2. Ikke langt ut i vers 2 kommer dere til det tyske (hebraiske) uttrykket over alle tyske uttrykk; Tohuwabohu. Da jeg sammen med noen venner på Evangelisches Studienhaus, som forberedelse til en time i GT-seminaret om skapelse, oversatte de første versene av denne skapelsesberetningen, kom det fra mine tyske medstudenter: „Dette behøver vi jo egentlig ikke å oversette.“ Den norske oversettelsen av det bibelske 'tohu wa-bohu' er 'øde og tom', og beskriver det kaoset som var før Gud ordnet opp og laget kosmos. „Dette er teologi-tysk,“ tenkte jeg, og slo opp i min tysk-norske ordbok bare for å vise at det ikke var noe vanlig ord... Teologi-tysk finner jeg sjelden i denne ordboka fra videregående, Tohuwabohu er imidlertid et vanlig substantiv, i hvert fall vanlig nok til å ha kommet med, teologitysk for enhver; oversatt med 'virvar, kaos'.

Forrige søndag lærte jeg et nytt uttrykk da dansekurset var over, og dansepartneren min var sliten. 'Ich bin k.o. [kao]' sa hun, og jeg så ut som et spørsmålstegn. 'Ich bin kaputt' oversatte hun, 'ødelagt', 'ferdig' betydde det altså. Hun visste ikke hvor det kom fra, og godtok mitt forslag om at det var det motsatte av o.k. Ordboka mi har igjen et bidrag til et uttrykk jeg ikke hadde trodd jeg ville finne der; 'k.o.' betyr 'knockout', evt 'utmattet, ferdig'. Jeg er nok oftere o.k. enn k.o., men neste gang jeg ikke er o.k., vil jeg si at jeg er k.o. Dette uttrykket er det verdt å få inn i det aktive ordforrådet(?)

De som har vært i Palestina, eller på andre måter er blitt litt kjent med arabisk, vet at 'yalla' er et hyppig brukt ord. Jeg har ikke funnet noe like anvendelig uttrykk på tysk, men et av de mest brukte ordene er nok 'genau'. Jeg kan ikke si at det er et yndlingsord, men frekvensen gjør at jeg synes det bør med, kanskje like mye som en advarsel som en oppmuntring. Det betyr 'nettopp' og er ikke like meningsløst som 'lissom', men ganske unødvendig å si etter hver setning likevel. Kanskje er 'genau' et slikt ord man må ta inn i ordforrådet hvis man vil være skikkelig tysk, men foreløpig har jeg ikke hatt så sterkt behov for å høres innfødt ut at jeg har begynt å bruke det, og jeg skal forsøke å holde ut. Det brukes mest av studenter, og jeg oppfatter det som en tenkepause. Selv om jeg altså ikke regner 'genau' blant yndlingsordene mine, er det mye bedre enn 'eehm'. Det finner jeg ikke i ordboka! Jeg har en lærer som har et par (eller flere) 'eehm' i hver setning, og det er for meg så forstyrrende at jeg sjelden får med meg meningen i det han sier. Da er 'genau' etter hvert avsnitt mye bedre.

„Wir duzen uns, ja?“ burde jeg vel ha lært med det samme jeg kom, men jeg så fortsatt ut som et spørsmålstegn da jeg fikk dette spørsmålet i Selbitz. Noe av det jeg fortsatt synes er vanskeligst med tysk, er å vite når jeg skal si Du og når jeg skal si Sie. Jeg opplever fortsatt at det er kunstig å si Sie, jeg sier jo aldri De til noen på norsk. Samtidig trodde jeg man sa Sie til alle man ikke kjente. Studenter bruker imidlertid alltid Du seg imellom, mens man til professorer alltid sier Sie. Til vitenskapelige medarbeidere sier man nok også Sie, og jeg gjorde minst én bommert første uka, da jeg trodde en slik medarbeider var en medstudent og tiltalte henne med Du. Hun har ikke sett stygt på meg når jeg har møtt henne senere, så det er vel tilgitt. ('duzen' betyr altså 'si du til')

Til slutt et ord jeg synes lyder litt flott: 'schwül'. Det stabile varme været hadde vi mest av i april. Nå i juni har det skiftet mye, og jeg må jo innrømme at jeg er takknemlig for dager med regn, mer enn dager med sterk varme. De morsomste dagene språkmessig, er ganske slitsomme for kroppen; 'schwül' betyr nemlig 'lummert', men så gir det jo også mulighet for litt skikkelig vær etterpå. I dag har det ikke vært skikkelig 'schwült', men vi har likevel fått litt skikkelig vær, med vind, regn og torden ('Gewitter' høres heller ikke verst ut), så jeg er riktig fornøyd.

Viele Grüße

Hanne