Lunch with JAI

Summer camp tents

Letter from Palestine, 4. East Jerusalem YMCA.

24th September 2004

Dear friends!

I have hoped for some big tasks and initiative the last days, so that I could write an interesting letter this Friday. The big tasks have not come, and I am in that period where I wonder why I am where I am when I do not do anything useful. I am bored. The first picture illustrates that. I feel that there is as much to tell about as you can read out of the white wall in my room. Last weekend was good, Monday and Tuesday were not bad. But now it is the third day without specific tasks, and I start to feel as superfluous as I had hoped not to be…

So what to write about? I think I don’t need to write more negative. It is more constructive to try to write something which can be interesting for you to read. There are many organizations I can write about. I have written a little about YWCA before, and should perhaps have written more, but I will wait until I know more of their work. So I found out that East Jerusalem YMCA, which YWCA of Palestine has joint advocacy work with, could be among the first you could read about.

East Jerusalem YMCA (EJY) has its main office 10 minutes walk from YWCA, close to St. George’s Cathedral. In addition they have branches in Jericho, Ramallah and Beit Sahour. I know Beit Sahour more, because we were there with Journey for Justice last year, and that is where the Joint Advocacy Initiative (JAI) of YWCA and YMCA has its meetings.

In addition to JAI, there is a rehabilitation programme for disabled in Beit Sahour. They have a sports centre and a swimming pool, and a shop with olive wood products. As I have mentioned earlier the “protestant shepherds’ grotto” is also on the property of YMCA, and between the office building and the grotto there is an area used for summer camps for children and youth. Last summer it was full activity there.

In Ramallah the YMCA focuses on vocational training for youth. They have also planned what is going to be a sports and recreation centre. In Jericho they have a vocational training centre in the refugee camp Aqbet Jaber. In East Jerusalem there is a sport centre, cultural programme, summer camps, and leadership training, and a closed hotel because there are no tourists here.

Because I am at the advocacy desk of YWCA, I am also part of JAI. JAI has some campaigns going on. Under the headline of Free Palestine there is the olive tree campaign “Keep Hope Alive” and the Good Earth campaign selling olive wood products. If some of you are already wondering about this year’s Christmas gifts, I can inform you that you will receive a couple of ideas from me this autumn. One is donating an olive tree, the other is a bag with different olive products.

At last I want to make you aware of the news letter which EJY sends on e-mail once a month. It contains news from EJY and about the situation in the area. You can sign up for the news letter from their website: http://www.ej-ymca.org/site/ You also find more news and information there.

Then I have written something this week too, might it be the most useful work this week? After chatting with Stine today, and having two brains thinking instead of one, I have a hope that next week will be more interesting. My plan is to take good pictures in the Old City and talk with normal people there.

Greetings from Hanne.

Palestina-hilsen nr 4. Øst-Jerusalem KFUM.

24.09.2004

Kjære venner!

Jeg har håpet de siste dagene at det skulle utvikle seg noen store arbeidsoppgaver og mye initiativ og pågangsmot hos meg, slik at det kunne bli et givende brev denne fredagen. De store oppgavene er ikke kommet, og jeg er på det stadiet i en utveksling hvor man lurer på hvorfor man er hvor man er når man ikke gjør noe nytte for seg. Jeg føler ikke at jeg har veldig mye å skrive om, og rapporten for de siste dagene er: Jeg kjeder meg. Første bilde illustrerer det. Jeg føler at det er like mye å berette om som dere kan lese ut av den hvite veggen over senga mi. Forrige helg var bra, mandag og tirsdag var heller ikke verst. Men nå er det tredje dagen uten spesifikke arbeidsoppgaver, og jeg begynner å føle meg så unyttig som jeg hadde håpet at jeg ikke skulle bli...

Så hva skal jeg skrive om? Dere tåler vel litt klage. Men jeg har klaget litt til enkeltpersoner på e-mail allerede. Jeg tror det holder. Så nå er det vel mer konstruktivt å prøve å skrive om noe som kan være spennende for dere å lese. Det er jo en masse organisasjoner å skrive om, jeg har skrevet litt om KFUK før, og burde kanskje skrevet mer om dem, men velger å vente til jeg er mer inne i arbeidet. Så jeg tenkte at Øst-Jerusalem KFUM, som Palestina KFUK har felles advocacy-arbeid med, kunne være blant de første dere kan få lese om.

Øst-Jerusalem KFUM, eller East Jerusalem YMCA (EJY), har hovedkontor ca 10 min gange fra KFUK, like ved St. George’s Cathedral. I tillegg har de grener i Jeriko, Ramallah og Beit Sahour. Jeg kjenner best til Beit Sahour, siden det var der jeg hadde base med Journey for Justice i fjor, og det er der Joint Advocacy Initiative (JAI) mellom KFUK og KFUM har møter.

I tillegg til JAI, drives det i Beit Sahour et rehabiliteringssenter for handikappede. De har et treningssenter med svømmehall, og en butikk med oliventreprodukter. Som jeg har nevnt tidligere, er også ”den protestantiske hyrdegrotten” på eiendommen til KFUM, og mellom kontorbygningen og grotten er det et område som blir brukt til sommerleirer for barn og ungdom. I sommer var det full aktivitet der.

I Ramallah har KFUM fokus på yrkestrening og yrkesmuligheter for ungdom. De er også i gang med det som skal bli et sports- og rekreasjonssenter. I Jeriko drives en yrkesskole i flyktningleiren Aqbet Jaber. I Øst-Jerusalem er det sportssenter, kulturprogram, sommerleirer og ledertreningsprogram, og et hotell som er stengt fordi det omtrent ikke er turister her.

Siden jeg er på advocacy-kontoret til KFUK, er jeg også en del av JAI. JAI har flere kampanjer gående. Under Free Palestine-kampanjen finnes både oliventrekampanjen ”Keep Hope Alive” og produktkampanjen ”Good Earth” der de blant annet selger olivenprodukter. Hvis det allerede er noen av dere som er bekymret for årets julegaver, kan jeg berolige dere med at det i hvert fall vil komme to forslag fra meg utover høsten. Det ene er å sponse plantingen av et oliventre (”til den som har alt”), det andre er en pose med diverse prøver at olivenproduktene. Så da er det bare å ta det med ro inntil dere får en Palestina-hilsen med mer utfyllende fremgangsmåte for alternativ julegavehandel.

Til slutt vil jeg reklamere for nyhetsbrevet som EJY sender ut på e-mail én gang i måneden. Det inneholder nyheter spesielt fra EJY og mer generelt om situasjonen i området. Dere kan abonnere (gratis) på nyhetsbrevet ved å gå inn på hjemmesidene til EJY: http://www.ej-ymca.org/site/ Der finner dere også flere nyheter og informasjon.

Da ble det jo noe ut av denne hilsenen også, ukas mest meningsfulle arbeid? Etter å ha chattet med Stine (Kiil Saga) i dag, og latt to hjerner tenke bedre enn én, har jeg et håp om at neste uke skal bli litt mer interessant. Planen er å ta gode bilder i Gamlebyen og snakke med vanlige folk der.

Hilsen Hanne.

LilacY

The Old City, Jerusalem

Wallat, Palestinian National Theatre

Letter from Palestine, 3. Everyday life in Jerusalem.

17th September 2004

Dear friends!

I think I am good at caring about writing letters now, Friday again. It is almost like in primary school, with Friday letters every week. Some structure is needed when trying to make an everyday in a new place. That is also the subject of this letter, my new everyday in Jerusalem, with emphasize on my spare time. My working tasks have not been very many or hard yet, so it is more to write about my spare time.

Anyway, I can start to tell what the last week at the office has resulted in. In the beginning of the week I was challenged to translate the brochure for the olive tree campaign, which is a cooperation between YWCA and YMCA here, from English to German. That happens when you say you know German. I soon found out that I don’t come far without a dictionary, so then I had to find something from Internet. I was quite satisfied when I found some websites translating whole texts, so the work was easy. After reading through and correcting a few things, I sent it to a couple of German friends for check up. I just got the answer, and I understand that such Internet translations are not the best… There was a lot of red in my work, but now at last I have a good translation.

Then I will tell about my spare time. As I mentioned in my first letter, YWCA has a sports centre in the upper floor. It is called LilacY, is lilac and is “for me and for you” (that is the meaning of the Arabic expression “lilacy”), and it is only for girls. You often find me there. Every second day I go there after work and spend an hour on such machines which I believed was not for me. I have mostly done conditioning, but now I have also tried a little with the weights. I might come in better condition here than I have ever been. In the machine room you follow your own programme, while there is also another room where there are different common activities like aerobics and ballet. They will also start debke (Palestinian folk dance), so I hope to attend that after some time.

Some of the evenings when I have not been at LilacY, I have been to Evensong in St. George’s Cathedral, the Anglican Church which is the church closest to YWCA, about 10 minutes walk from here. The priests are very friendly. It is nice to be met by “Good to see you!” when I come to church! They are not afraid of being clear abut describing the situation they live in either. It was the day of the Holy Cross Tuesday, with Eucharist in stead of normal Evensong. The preacher gave a clear image of the fate of the Palestinians. “Palestine is crucified”. But as Christians we have a hope, Jesus was resurrected, and we wait for a resurrection for this oppressed people. I like liberation theology.

Yesterday I was quite cultural. It was the opening of a “Monodrama Festival” at the Palestinian National Theatre. It lasts about a week and has a monologue show every evening. I went with Vicky, volunteer from England who is here for two weeks. I have planned to see a monologue later, but I don’t know which is more interesting when I don’t understand Arabic. Yesterday the programme was music, enjoyable also without understanding the language. It was a group called Wallat entertaining. It was good to listen and fun to experience how they enjoyed the stage, and managed to keep the audience clapping and singing. If you want to know more about cultural events in the area, you might have a look at www.thisweekinpalestine.com

In the weekends I like to take a walk in the Old City. I start to know the streets now, but I am still happy to bring a map. I have been to some churches (The Holy Sepulchre, St Anne’s Church (where Virgin Mary was born), Church of the Flagellation and others), but there are still some left… I have talked with some shopkeepers, translated “sale” to Norwegian (they want it in many languages, and welcomes me in Norwegian when I tell where I come from). Saturday is the big shopping day with crowded streets. But there are not many tourists, and it is not difficult to see that I am a foreigner, so the salesmen know their victim when I pass. But they have not managed to sell much…

I have heard it is the real weather of autumn in Norway. I am certainly not allowed to say that I miss it. It is more comfortable here now than when I came, the temperature is not unbearable, and it is a bit cold when I only cover with a sheet at night. It is sun every day.

Have a nice weekend!

Everyday greetings from Hanne.

Palestina-hilsen nr 3. Hverdag i Jerusalem.

17.09.2004

Kjære venner!

Jeg synes jeg er flink til å passe fellesbrev-skrivingen nå, med brev på en fredag igjen. Det blir nesten som på barneskolen, med fredagsbrev hjem hver uke. Noe struktur må man jo ha, når man skal prøve å skape en hverdag på et nytt sted. Det er også tema for dette brevet, min hverdag i Jerusalem, med mye vekt på fritiden. Arbeidsoppgavene er ikke akkurat tyngende ennå, så det er fritiden det er mest å skrive om.

Men jeg kan jo begynne med å skrive kort hva denne uka på kontoret har resultert i. Jeg fikk i begynnelsen av uka i oppdrag å oversette brosjyren for oliventrekampanjen, som er et samarbeid mellom YWCA og YMCA her, fra engelsk til tysk. Sånn går det når man sier at man kan tysk. Jeg oppdaget jo snart at jeg ikke kommer langt uten ordbok, så da var det å lete opp noe brukbart på Internett. Jeg var rimelig fornøyd da jeg fant flere sider som kunne oversette hele tekster, så arbeidet gikk jo lett. Etter å ha sett over og rettet på noe, sendte jeg det til et par tyske venner for å få det sjekket. Jeg fikk nettopp svar, og jeg skjønner jo at slike Internett-oversettelser ikke er de beste likevel... Det var mye rødt, men nå har jeg da i hvert fall en god oversettelse.

Så var det fritiden. Som jeg nevnte i første brev, har YWCA et nytt treningssenter i toppetasjen. Det heter LilacY, er lilla og er ”for meg og for deg” (det er det det arabiske uttrykket ”lilacy” betyr), og det er kun for jenter. Jeg er flittig bruker. Annen hver dag går jeg opp dit etter kontortid og bruker en time på slike apparater som jeg altså ikke trodde var noe for meg. Det har gått mest i kondisjonstrening, men nå har jeg også prøvd meg på litt styrketrening. Dere skal se jeg kommer tilbake i bedre form enn jeg har vært noen gang. På apparatrommet følger man sitt eget opplegg, mens det er en annen sal der det er ulike fellesaktiviteter som aerobics, styrketrening, ballett o.l. De skal også starte opp med debke (palestinsk folkedans), så jeg håper å få med meg det etter hvert.

Noen av kveldene hvor jeg ikke har vært på LilacY, har jeg vært på Evensong (kveldsbønn) i St. George’s Cathedral, den anglikanske kirken som er den kirken nærmest YWCA, ca 10 minutters gange unna. Det har vært godt å finne en menighet hvor jeg føler meg hjemme så raskt. Prestene er veldig hyggelige. Det er godt å bli møtt med ”Godt å se deg!” når jeg kommer til kirken! De er heller ikke redde for å være tydelige når det gjelder å beskrive situasjonen de lever midt oppe i. Det var det hellige korsets dag (jeg vet ikke om det heter det på norsk, jeg har ikke hørt om det før jeg kom hit) på tirsdag, med nattverdsgudstjeneste i stedet for vanlig kveldsbønn. Predikanten gav et tydelig bilde på palestinernes skjebne. ”Palestina er korsfestet”. Men som kristne har vi et håp, Jesus stod opp, og vi venter på en oppstandelse for dette undertrykte folket. Jeg har sansen for frigjøringsteologi.

I går var jeg riktig kulturell av meg. Det var åpning av en ”Monodrama-festival” på det palestinske nasjonalteatret. Den varer en drøy uke og har en monolog-forestilling hver kveld. Jeg gikk sammen med Vicky, en volontør fra England som er her i to uker. Jeg har tenkt å få med meg en av monologene senere, men vet ikke riktig hvilken som er mest interessant for en som ikke forstår arabisk. I går var det musikk som stod på programmet, og det kan man jo glede seg over uten å forstå språket. Det var en gruppe som heter Wallat som underholdt. Det var flott å høre på, og gøy å oppleve hvordan de hadde moro på scenen, og klarte å holde publikum fanget med klapping og allsang. Vil dere vite mer om hva som foregår av kulturelle arrangementer i området, kan dere jo kikke på http://www.thisweekinpalestine.com/

I helgene tar jeg gjerne en tur i Gamlebyen. Jeg begynner å bli litt bedre kjent nå, men er fremdeles veldig glad for kartet jeg har. Jeg har vært innom noen kirker (Gravkirken, St. Annas kirke (der jomfru Maria ble født), Church of Flagellation (piskekirken?) m.fl.), men har ennå noen igjen... Jeg har snakket med en del butikkinnehavere, oversatt salgs-uttrykk til norsk (de vil gjerne ha ”salg” på alle mulige språk, og ønsker meg velkommen med ”goddag, goddag” når jeg sier jeg er norsk). Lørdag er den store handledagen med fulle gater. Ellers er det ikke mange turister, og man ser vel på meg at jeg ikke er herfra, så selgerne kaster seg gjerne over meg når jeg passerer. Men de får ikke solgt så mye...

Jeg hører det er skikkelig høstvær i Norge. Jeg har vel ikke lov til å si at jeg savner det. Her det mer behagelig nå enn da jeg kom, temperaturen om dagen er ikke uutholdelig, og det er akkurat litt kaldt med et laken over meg når jeg sover. Det er sol hver dag.

God helg!

Hverdagshilsen fra Hanne.

Peace dove in war zone

YWCA Kindergarten in Jalazone refugee camp, Ramallah

Lunch in Jericho

Personal sharing

Letter from Palestine, 2. Hope in the hopelessness.

10th September 2004

Dear friends!

It is a week since my first letter, so it is time for the second. I have spent the last days at the office of YWCA, sorting digital pictures. There are quite a few of them, and they were saved several places. But now it is a system, and easy to find the right picture if you search in the right folder.

Life has been quiet, because I have mostly been in Jerusalem and not tried to find problems. Anyway, I have had some experience of the West Bank. Two delegates from Norad, the Norwegian Agency for Development Cooperation, Frøydis and Rikke, visited YWCA, and we had the chance to join them. One from the Norwegian representative office, Anette, and an EAPPI accompanier and committee member of the Middle East Committee in YWCA-YMCA in Norway, Astrid, were also with us.

We first went to Ramallah. On our way from Jerusalem Frøydis and Rikke told about what they had experienced the last day. In the morning they had travelled along a normal road to Ramallah. When they went back in the afternoon, there was a wall in the road! I don’t know what more to say. I will tell more about the wall in a later letter.

It was surprising how easy we passed the checkpoint at Qalandia. We saw the secretary school YWCA runs, and the large, steep property, a challenge for those of you interested in orienteering…

From Ramallah we passed on to Jalazone, a refugee camp where YWCA has a centre. It is only a few minutes drive away, if we could drive directly. But we couldn’t. There is an Israeli settlement (yes, this is in the middle of the West Bank) in between, so we had to drive almost half an hour to get there. In Jalazone there is a kindergarten, with beautiful children. They also have a programme for older children, aiming at giving the children an identity as Palestinians, a feeling of human value and self esteem.

When we continued, we saw several settlements. They are bound together with roads which the Palestinians are not allowed to drive on. We soon found out that hill means settlement. When it is dark, the settlements and the areas around are lightened, and they look like UFOs or other aliens. They are also quite green compared to other places, because they use so much water. (Water will probably also be a subject for a letter.)

Next stop was Jericho, and the centre YWCA has in the refugee camp Aqbet Jaber, again with many sweet children. We passed the checkpoint easily there too. In Jericho there is also a branch, like in Ramallah, where one of the programmes is food production. The lunch was a selection of the day’s production.

Then it was time to go back to Jerusalem, where we were supposed to have a couple of lectures. Abla, the general secretary, told about the work of the YWCA, a little about the background of what we had seen earlier the same day. The board members of the YWCA were also present. We were then to have a lecturer from PENGON to give a speech about the wall, but he was stuck at Qalandia, the checkpoint was closed, and he could not go anywhere. It was though not difficult to make the board members speak. There were several spontaneous stories about travel restrictions, forced moving and oppression. It is unbelievable how they can keep the good mood. As our friends from Norad said; the Palestinians are the most peaceful people we have met! It is not quite the impression from Norwegian or other media. But when you have seen what they have to go through, the popular uprising (the Intifada) is quite humble. A peaceloving people deserves a just peace. It might seem hopeless, with all what we saw a morning on the West Bank. But YWCA gives me hope. The symbol of hope I found in Jalazone, on a drawing made by the children in the identity programme. The drawing showed the wall, barbed wire and tanks, but in a corner a bird came flying, a peace dove with the message of a different time.

Today’s web-tip is the website of YWCA: www.ywca-palestine.org

Optimistic greetings from Hanne.

Palestina-hilsen nr 2. Håp i håpløsheten.

10.09.2004

Kjære venner!

Det er gått en uke siden første brev, og på tide med nr to. Først noen oppklaringer fra forrige brev. www.ringeriketensing.com/palestina/ var ikke oppe da jeg sendte forrige brev. Men siden kom opp etter hvert, med både brev og små bilder. Jeg sender bildene til Christian samtidig som jeg sender ut brevet, så en viss forsinkelse må det jo bli. Denne helgen er det Bli-kjent-weekend for Ringerike Ten Sing, så da blir nok ikke bildene å se før mandag. Bildene skal bli større etter hvert, men webmaster har litt annet å gjøre også, så vi får bare være glade og takknemlige for muligheten for å se bilder der. Takk, Christian!

Dagene den siste uka har jeg stort sett tilbrakt på kontoret til YWCA, bl.a. med å sortere digitale bilder. Det er temmelig mange av dem, og flere fantes flere steder. Men nå er det rimelig orden, og bare å se i riktig mappe etter det temaet man trenger et bilde til.

Siden jeg stort sett har holdt meg i Jerusalem, og ikke oppsøkt problemer, har livet vært ganske rolig. Men i går var det en dag med mange inntrykk. To delegater fra Norad, Frøydis og Rikke, var på besøk hos YWCA, og vi frivillige fikk være med. En fra det norske representasjonskontoret (tilsvarende ambassade), Anette, og en EAPPI-ledsager og Midtøstenkomitemedlem i KM, Astrid, var også med.

Vi reiste først til Ramallah. På veien fra Jerusalem fortalte Frøydis og Rikke om det de hadde opplevd dagen før. Om morgenen hadde de reist langs en vanlig vei til Ramallah. Da de kom tilbake om ettermiddagen, var det en mur midt i veien! Jeg har ikke mer å si nå. Jeg kommer til å behandle muren mer inngående i et senere brev.

Det gikk overraskende lett gjennom kontrollposten (checkpointet) Qalandia. Vi fikk se sekretærskolen YWCA driver, og den store eiendommen, som er rimelig bratt, en skikkelig skråli-utfordring for dere som er interessert i orientering...

Fra Ramallah skulle vi videre til Jalazone, en flyktningleir der YWCA har et senter. Det ligger visst bare et par minutters kjøretur unna, dersom vi kunne ha kjørt strake veien. Men det kunne vi ikke. For det ligger en israelsk bosetning (ja, dette er midt inne på Vestbredden) i mellom, så vi måtte kjøre nærmere en halvtime for å komme dit. I Jalazone er det barnehage, med noen nydelige barn. De driver også et program for litt eldre barn som har som formål å gi barna en identitet som palestinere, en følelse av menneskeverd og selvtillit.

På veien videre dukket det stadig opp bosetninger. De er bundet sammen av veier som palestinerne ikke har lov til å kjøre på. Vi oppdaget raskt at fjelltopp=bosetning. Når det er mørkt, er de og områdene rundt opplyst, og ser de ut som UFOer eller andre aliens. De er også svært frodige sammenliknet med andre steder, fordi de pumper opp så mye grunnvann. (Vann blir nok også tema for et senere brev.)

Neste stopp var Jeriko, og senteret YWCA har i flyktningleiren Aqbet Jaber, med flere søte barnehagebarn. Vi kom greit gjennom kontrollposten der også. I Jeriko er det også et hovedsenter, som i Ramallah, der en av stolthetene er matlaging. Lunsjen var et utvalg av dagens produksjon.

Så var det på tide å komme seg tilbake til Jerusalem, der vi skulle ha et par foredrag. Abla, generalsekretæren, fortalte om arbeidet i YWCA, og litt om bakgrunnen for det vi hadde sett tidligere på dagen. Styremedlemmene i YWCA var også til stede. Vi skulle også ha fått besøk av en fra PENGON som skulle holde foredrag om muren, men han satt fast i Qalandia, kontrollposten var stengt, og han kom verken frem eller tilbake. Det var imidlertid ikke vanskelig å få styremedlemmene til å fortelle. Det kom spontant flere selvopplevde historier om reiserestriksjoner, tvangsflytting og undertrykking. Det er utrolig hvordan de kan holde humøret oppe. Som våre venner fra Norad sa; palestinerne er det mest fredsommelige folk vi har møtt! Det er ikke akkurat det som møter en i norske eller andre medier. Men når man har sett hva de må gjennomgå, oppleves det folkelige opprøret (intifadaen) ganske beskjedent. Et fredselskende folk fortjener en rettferdig fred. Det kan virke håpløst, med alt man ser en formiddagstur på Vestbredden. Men YWCA gir meg håp. Symbolet fant jeg i Jalazone, på en tegning laget av barna på identitetsprogrammet. Tegningen viste muren, piggtråd og stridsvogner, men i et hjørne kom en fugl flyvende, en fredsdue med budskap om en annen tid.

Dagens web-tips er hjemmesidene til YWCA: http://www.ywca-palestine.org/

Optimistisk hilsen fra Hanne.

Flower in Beit Sahour

First evening in Jerusalem

Fellowship in Beit Sahour

Letter from Palestine, 1. A beautiful land.

3rd September 2004

Dear family and friends!

It is my fifth day in Palestine, and time for the first letter. I have found out that I should write a little about my background for being here, some of you know a lot, but others don’t know what I am doing here.

I am on an exchange through YWCA-YMCA Global (former Delta Internasjonalt YWCA-YMCA). The programme is called GoCY intern and is a part of Fredskorpset Youth. We are four from Norway, Sigrid with Africa Alliance of YMCAs in Kenya, Anne with YWCA of Bangladesh, and Einar and I with YWCA of Palestine. Linda and Juliet from Bangladesh and Mayadah from Palestine are with YWCA-YMCA Global in Norway. Before we travelled, we had trainings with Fredskorpset and YWCA-YMCA. The departure day for us Norwegians was Sunday, and early Monday morning I landed in Tel Aviv.

I have planned to send weekly updates with pictures through these letters. Some has asked for a post address. I can receive post here:
YWCA of Palestine
P.O.Box 20044
Jerusalem
Israel

I have decided to call this first letter “A beautiful land”. The subject of the letters will probably change a lot, according to mood and experiences. I expect to experience much difficult and frustrating, at the same time I have already seen much nice here. The pictures should illustrate some of it.

Beautiful 1: The flowers are beautiful! Wednesday we attended a meeting at YMCA in Beit Sahour. Beit Sahour is in the Bethlehem area. On the property of YMCA you find the grotto, which after the protestant tradition, is where the shepherds were when they received the message about the birth of Jesus from the angels. On the path from the office to the grotto there are trees and flowers, good motives when Hanne is to test her new digital camera!

Beautiful 2: The people are beautiful! Already the first day we took a trip from YWCA Hotel, where I live, to the Old City of Jerusalem, it is about one kilometre to walk. On our way we met a volunteer from England working at Sabeel (Ecumenical centre for Palestinian liberation theology), and we had ice and fruit at Jerusalem Hotel. We were also invited to Sandrine in YWCA and experienced the Arabic hospitality with tea, cake and fruit (and TV show with the Arabic Idol where the childish boy from Libya won over the serious, great Palestinian representative, just because Libya had a free phone line for voting…) Wednesday we had a good bye party for Arne Morten who has worked in YMCA in Beit Sahour for one year. It became a welcoming party for us at the same time, with lots of good food and nice people. We met Rania, who has worked in Norway for one year.

Beautiful 3: Jerusalem is beautiful! The Old City is an exciting system of buildings, streets and markets, and a great number of churches. At least it feels like that before you know the city. But tomorrow we will have sightseeing with Arian (who was GoCY intern in Norway last year). The YWCA building is big and nice, and central. In the ground floor there is the reception, in the lobby there is cafeteria, in the first floor (third according to Norwegian standard) the vocational training centre, in the second the advocacy office, in the third my room and in the fourth a new sports centre. I have a short way to everything, and when I am tired of what is not how it should be, I can go to do sports to get out the frustration, it worked very well yesterday evening (and I who had thought I would never feel comfortable with such machines)!

Beautiful 4: The humour is beautiful! I don’t know if beautiful is the right word here. But it is at least impressing. The Palestinians have a special perseverance when it comes to keep the good mood even in the worst situations. Then it is good to have black humour. I found a website with “The Palestinian Daily Olympics”: http://www.fashcool.com/Cartoon/viewgallery.php?cid=6

Greetings from Hanne.

Palestina-hilsen nr 1. Et vakkert land.

03.09.2004

Kjære familie, venner og kjente!

Det er min femte dag i Palestina, og tid for første fellesbrev. Jeg har funnet ut at jeg får skrive en liten innledning som bakgrunn, noen av dere vet jo mye, mens andre ikke vet så mye om hva jeg gjør her.

Jeg er på et utvekslingsprogram gjennom KFUK-KFUM Global (tidligere Delta Internasjonalt KFUK-KFUM). Programmet kalles GoCY intern og er en del av Fredskorpset-Ung. Vi er fire fra Norge, Sigrid hos Africa Alliance of YMCAs i Kenya, Anne hos YWCA of Bangladesh, og Einar og jeg hos YWCA of Palestine. Linda og Juliet fra Bangladesh og Mayadah fra Palestina er hos KFUK-KFUM Global i Norge. Før vi reiste hadde vi kurs med Fredskorpset og KFUK-KFUM. Avreisedagen for oss norske var søndag, og tidlig mandag morgen landet jeg i Tel Aviv.

Jeg har planlagt å sende ukentlige oppdateringer gjennom disse fellesbrevene, eller Palestina-hilsenene, som jeg har valgt å kalle dem. Jeg kunne tenke meg å sende med noen bilder, men fordi noen har problemer med å åpne vedlegg og andre er redde for virus, legges heller bildene ut på www.ringeriketensing.com/palestina/ Brevene kommer også til å bli lagt ut der.

Jeg har spurt de fleste av dere som mottar dette brevet om dere ønsker det på forhånd, men dersom du ikke ønsker å motta det, er det bare å sende beskjed om at det er uønsket. Kjenner du noen som kunne tenke seg å motta det, så send meg adressen, jeg synes det er greiere enn at det skal videresendes flere ganger, og at noen kanskje får det dobbelt opp. Men det er selvfølgelig tillat å videresende for den som vil det.

Noen har spurt om en postadresse. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli boende her i Jerusalem, men uansett kommer jeg hit med jevne mellomrom, det er meningen at jeg skal ha en dag i uka her, selv om jeg primært skal jobbe i Ramallah. Adressen hit er:
YWCA of Palestine
P.O.Box 20044
Jerusalem
Israel

Jeg har valgt å kalle denne første hilsenen ”Et vakkert land”. Tema for brevene kommer nok til å variere mye, etter humør og opplevelser. Jeg regner med å oppleve mye vanskelig og frustrerende, samtidig som jeg allerede har oppdaget at det er mye flott her. Jeg vil anbefale å se på bildene som gode illustrasjoner til det jeg forteller om.

Vakkert 1: Blomstene er vakre! Onsdag var vi på et møte hos YMCA i Beit Sahour. Beit Sahour ligger i Betlehems-området og på eiendommen til YMCA finner vi grotten som etter den protestantiske tradisjonen er stedet der hyrdene oppholdt seg da de mottok englenes budskap om Jesu fødsel. På stien fra kontoret til grotten er det plantet trær og blomster, gode motiver når Hanne skal prøve det nye digitalkameraet sitt!

Vakkert 2: Menneskene er vakre! Allerede den første dagen tok vi en tur fra YWCA-hotellet, der jeg bor, til Gamlebyen i Jerusalem, det er ca en kilometer å gå. På veien møtte vi en volontør fra England som jobber på Sabeel (Økumenisk senter for palestinsk frigjøringsteologi), og så stoppet vi ved Jerusalem Hotel og spiste is og frukt. Vi ble også invitert hjem til Sandrine i YWCA og fikk oppleve ekte arabisk gjestfrihet med te, kake og frukt (og TV-reprise av arabisk Idol der den barnslige gutten fra Libya vant over den seriøse flotte palestinske representanten, bare fordi Libya hadde åpnet gratis stemmetelefon...) På onsdag var det avskjedsfest for Arne Morten som hadde jobbet i YMCA i Beit Sahour i et år. Det ble velkomstfest for oss samtidig, med mye god mat og hyggelige mennesker, bl.a. møtte vi Rania, som har jobbet i Norge i et år.

Vakkert 3: Jerusalem er vakker! Gamlebyen er et finurlig system av bygninger, gater og markeder, og et nesten uendelig antall kirker. Slik virker det i hvert fall før man har oversikt. Men i morgen skal vi få en skikkelig omvisning av Arian (som var GoCY intern i Norge i fjor). YWCA-bygningen er stor og flott, og sentralt plassert. I ”nederste etasje” er det resepsjon, i neste lobby og kafeteria, i første etasje (dvs tredje på norsk), holder yrkesskolen til, i andre etasje er advocay-kontoret, i tredje etasje er rommet mitt og i fjerde etasje et flunkende nytt treningssenter. Jeg har altså kort vei til det meste, og når jeg blir litt lei av alt som ikke er som det burde være, kan jeg svette ut frustrasjonen, det fungerte veldig godt i går kveld (og jeg som aldri hadde trodd jeg skulle trives med ”tråkkemaskiner” og ”samlebånd”)!

Vakkert 4: Humoren er vakker! Jeg vet ikke om vakker egentlig er riktig ord her. Men imponerende er den i hvert fall. Palestinere har en utrolig utholdenhet når det gjelder å holde humøret oppe selv i de verst tenkelige situasjoner. Da er det godt å være utstyrt med galgenhumor. Jeg kom over en side med ”The Palestinian Daily Olympics”: http://www.fashcool.com/Cartoon/viewgallery.php?cid=6

God hilsen fra Hanne.