Palestina-hilsen nr 3. Hverdag i Jerusalem.
17.09.2004
Kjære venner!
Jeg synes jeg er flink til å passe fellesbrev-skrivingen nå, med brev på en fredag igjen. Det blir nesten som på barneskolen, med fredagsbrev hjem hver uke. Noe struktur må man jo ha, når man skal prøve å skape en hverdag på et nytt sted. Det er også tema for dette brevet, min hverdag i Jerusalem, med mye vekt på fritiden. Arbeidsoppgavene er ikke akkurat tyngende ennå, så det er fritiden det er mest å skrive om.
Men jeg kan jo begynne med å skrive kort hva denne uka på kontoret har resultert i. Jeg fikk i begynnelsen av uka i oppdrag å oversette brosjyren for oliventrekampanjen, som er et samarbeid mellom YWCA og YMCA her, fra engelsk til tysk. Sånn går det når man sier at man kan tysk. Jeg oppdaget jo snart at jeg ikke kommer langt uten ordbok, så da var det å lete opp noe brukbart på Internett. Jeg var rimelig fornøyd da jeg fant flere sider som kunne oversette hele tekster, så arbeidet gikk jo lett. Etter å ha sett over og rettet på noe, sendte jeg det til et par tyske venner for å få det sjekket. Jeg fikk nettopp svar, og jeg skjønner jo at slike Internett-oversettelser ikke er de beste likevel... Det var mye rødt, men nå har jeg da i hvert fall en god oversettelse.
Så var det fritiden. Som jeg nevnte i første brev, har YWCA et nytt treningssenter i toppetasjen. Det heter LilacY, er lilla og er ”for meg og for deg” (det er det det arabiske uttrykket ”lilacy” betyr), og det er kun for jenter. Jeg er flittig bruker. Annen hver dag går jeg opp dit etter kontortid og bruker en time på slike apparater som jeg altså ikke trodde var noe for meg. Det har gått mest i kondisjonstrening, men nå har jeg også prøvd meg på litt styrketrening. Dere skal se jeg kommer tilbake i bedre form enn jeg har vært noen gang. På apparatrommet følger man sitt eget opplegg, mens det er en annen sal der det er ulike fellesaktiviteter som aerobics, styrketrening, ballett o.l. De skal også starte opp med debke (palestinsk folkedans), så jeg håper å få med meg det etter hvert.
Noen av kveldene hvor jeg ikke har vært på LilacY, har jeg vært på Evensong (kveldsbønn) i St. George’s Cathedral, den anglikanske kirken som er den kirken nærmest YWCA, ca 10 minutters gange unna. Det har vært godt å finne en menighet hvor jeg føler meg hjemme så raskt. Prestene er veldig hyggelige. Det er godt å bli møtt med ”Godt å se deg!” når jeg kommer til kirken! De er heller ikke redde for å være tydelige når det gjelder å beskrive situasjonen de lever midt oppe i. Det var det hellige korsets dag (jeg vet ikke om det heter det på norsk, jeg har ikke hørt om det før jeg kom hit) på tirsdag, med nattverdsgudstjeneste i stedet for vanlig kveldsbønn. Predikanten gav et tydelig bilde på palestinernes skjebne. ”Palestina er korsfestet”. Men som kristne har vi et håp, Jesus stod opp, og vi venter på en oppstandelse for dette undertrykte folket. Jeg har sansen for frigjøringsteologi.
I går var jeg riktig kulturell av meg. Det var åpning av en ”Monodrama-festival” på det palestinske nasjonalteatret. Den varer en drøy uke og har en monolog-forestilling hver kveld. Jeg gikk sammen med Vicky, en volontør fra England som er her i to uker. Jeg har tenkt å få med meg en av monologene senere, men vet ikke riktig hvilken som er mest interessant for en som ikke forstår arabisk. I går var det musikk som stod på programmet, og det kan man jo glede seg over uten å forstå språket. Det var en gruppe som heter Wallat som underholdt. Det var flott å høre på, og gøy å oppleve hvordan de hadde moro på scenen, og klarte å holde publikum fanget med klapping og allsang. Vil dere vite mer om hva som foregår av kulturelle arrangementer i området, kan dere jo kikke på http://www.thisweekinpalestine.com/
I helgene tar jeg gjerne en tur i Gamlebyen. Jeg begynner å bli litt bedre kjent nå, men er fremdeles veldig glad for kartet jeg har. Jeg har vært innom noen kirker (Gravkirken, St. Annas kirke (der jomfru Maria ble født), Church of Flagellation (piskekirken?) m.fl.), men har ennå noen igjen... Jeg har snakket med en del butikkinnehavere, oversatt salgs-uttrykk til norsk (de vil gjerne ha ”salg” på alle mulige språk, og ønsker meg velkommen med ”goddag, goddag” når jeg sier jeg er norsk). Lørdag er den store handledagen med fulle gater. Ellers er det ikke mange turister, og man ser vel på meg at jeg ikke er herfra, så selgerne kaster seg gjerne over meg når jeg passerer. Men de får ikke solgt så mye...
Jeg hører det er skikkelig høstvær i Norge. Jeg har vel ikke lov til å si at jeg savner det. Her det mer behagelig nå enn da jeg kom, temperaturen om dagen er ikke uutholdelig, og det er akkurat litt kaldt med et laken over meg når jeg sover. Det er sol hver dag.
God helg!
Hverdagshilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Jeg synes jeg er flink til å passe fellesbrev-skrivingen nå, med brev på en fredag igjen. Det blir nesten som på barneskolen, med fredagsbrev hjem hver uke. Noe struktur må man jo ha, når man skal prøve å skape en hverdag på et nytt sted. Det er også tema for dette brevet, min hverdag i Jerusalem, med mye vekt på fritiden. Arbeidsoppgavene er ikke akkurat tyngende ennå, så det er fritiden det er mest å skrive om.
Men jeg kan jo begynne med å skrive kort hva denne uka på kontoret har resultert i. Jeg fikk i begynnelsen av uka i oppdrag å oversette brosjyren for oliventrekampanjen, som er et samarbeid mellom YWCA og YMCA her, fra engelsk til tysk. Sånn går det når man sier at man kan tysk. Jeg oppdaget jo snart at jeg ikke kommer langt uten ordbok, så da var det å lete opp noe brukbart på Internett. Jeg var rimelig fornøyd da jeg fant flere sider som kunne oversette hele tekster, så arbeidet gikk jo lett. Etter å ha sett over og rettet på noe, sendte jeg det til et par tyske venner for å få det sjekket. Jeg fikk nettopp svar, og jeg skjønner jo at slike Internett-oversettelser ikke er de beste likevel... Det var mye rødt, men nå har jeg da i hvert fall en god oversettelse.
Så var det fritiden. Som jeg nevnte i første brev, har YWCA et nytt treningssenter i toppetasjen. Det heter LilacY, er lilla og er ”for meg og for deg” (det er det det arabiske uttrykket ”lilacy” betyr), og det er kun for jenter. Jeg er flittig bruker. Annen hver dag går jeg opp dit etter kontortid og bruker en time på slike apparater som jeg altså ikke trodde var noe for meg. Det har gått mest i kondisjonstrening, men nå har jeg også prøvd meg på litt styrketrening. Dere skal se jeg kommer tilbake i bedre form enn jeg har vært noen gang. På apparatrommet følger man sitt eget opplegg, mens det er en annen sal der det er ulike fellesaktiviteter som aerobics, styrketrening, ballett o.l. De skal også starte opp med debke (palestinsk folkedans), så jeg håper å få med meg det etter hvert.
Noen av kveldene hvor jeg ikke har vært på LilacY, har jeg vært på Evensong (kveldsbønn) i St. George’s Cathedral, den anglikanske kirken som er den kirken nærmest YWCA, ca 10 minutters gange unna. Det har vært godt å finne en menighet hvor jeg føler meg hjemme så raskt. Prestene er veldig hyggelige. Det er godt å bli møtt med ”Godt å se deg!” når jeg kommer til kirken! De er heller ikke redde for å være tydelige når det gjelder å beskrive situasjonen de lever midt oppe i. Det var det hellige korsets dag (jeg vet ikke om det heter det på norsk, jeg har ikke hørt om det før jeg kom hit) på tirsdag, med nattverdsgudstjeneste i stedet for vanlig kveldsbønn. Predikanten gav et tydelig bilde på palestinernes skjebne. ”Palestina er korsfestet”. Men som kristne har vi et håp, Jesus stod opp, og vi venter på en oppstandelse for dette undertrykte folket. Jeg har sansen for frigjøringsteologi.
I går var jeg riktig kulturell av meg. Det var åpning av en ”Monodrama-festival” på det palestinske nasjonalteatret. Den varer en drøy uke og har en monolog-forestilling hver kveld. Jeg gikk sammen med Vicky, en volontør fra England som er her i to uker. Jeg har tenkt å få med meg en av monologene senere, men vet ikke riktig hvilken som er mest interessant for en som ikke forstår arabisk. I går var det musikk som stod på programmet, og det kan man jo glede seg over uten å forstå språket. Det var en gruppe som heter Wallat som underholdt. Det var flott å høre på, og gøy å oppleve hvordan de hadde moro på scenen, og klarte å holde publikum fanget med klapping og allsang. Vil dere vite mer om hva som foregår av kulturelle arrangementer i området, kan dere jo kikke på http://www.thisweekinpalestine.com/
I helgene tar jeg gjerne en tur i Gamlebyen. Jeg begynner å bli litt bedre kjent nå, men er fremdeles veldig glad for kartet jeg har. Jeg har vært innom noen kirker (Gravkirken, St. Annas kirke (der jomfru Maria ble født), Church of Flagellation (piskekirken?) m.fl.), men har ennå noen igjen... Jeg har snakket med en del butikkinnehavere, oversatt salgs-uttrykk til norsk (de vil gjerne ha ”salg” på alle mulige språk, og ønsker meg velkommen med ”goddag, goddag” når jeg sier jeg er norsk). Lørdag er den store handledagen med fulle gater. Ellers er det ikke mange turister, og man ser vel på meg at jeg ikke er herfra, så selgerne kaster seg gjerne over meg når jeg passerer. Men de får ikke solgt så mye...
Jeg hører det er skikkelig høstvær i Norge. Jeg har vel ikke lov til å si at jeg savner det. Her det mer behagelig nå enn da jeg kom, temperaturen om dagen er ikke uutholdelig, og det er akkurat litt kaldt med et laken over meg når jeg sover. Det er sol hver dag.
God helg!
Hverdagshilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 2:00 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home