Palestina-hilsen nr 18. Familiebesøk.
03.01.2005
Kjære venner!
Hotmail er tilbake, vi får se hvor lenge det varer. Jeg har brukt litt tid på dette brevet. Familien er reist og jeg sitter igjen alene. Jeg var forkjølet da de var her og har fått en ny forkjølelse nå, så arbeidslysten er ikke den største. Hverdagen er snart på plass, uten at jeg vet hvordan den vil være fremover. Det er en stund siden forrige brev. Dere er vel interessert i hvordan julen i Betlehem utartet seg, så jeg får prøve å gi et innblikk i det i tillegg til de andre opplevelsene vi har hatt.
Da vi lille julaften skulle til Betlehem, oppdaget jeg at soldatene hadde stilt inn på julehumør. Vi slapp lett gjennom kontrollposten og ble ønsket god jul. De som passerte julaften fikk visst sjokolade også! Dagen før julaften var Fødselskirken like tom som søndagen før. Vi var nesten helt alene i Fødselsgrotten, det var bare en nonne som var der og bad. Men julaften kom turistene og pilegrimene. Vi hadde fått ”billetter” til midnattsmessen. Det var det også mange andre som hadde, så vi ble presset inn og stod som sild i tønne bakerst i kirken. Det skal innrømmes at det for oss opplevdes litt mer som et show enn en messe, men det hender det vel man opplever i Norge til jul også. Mens det var lang kø for å komme ned i grotten 1.juledag, var det ikke så mange som tok seg tid til det etter midnattsmessen. Familien hadde også gått tidligere, mens jeg prøvde å få med meg mest mulig av det som foregikk.
Vi bodde på det lutherske gjestehuset i Betlehem. Der spiste vi en flott julaftensmiddag med 5(!) retter. 1.juledag var vi blant de få utenlandske gjestene som hadde funnet veien til den lokale menighetens gudstjeneste. Vi ble ønsket varmt velkommen og kunne lett følge med da mye av liturgien var oversatt til engelsk. Det var bare synd at prekenen bare var på arabisk ettersom jeg har hørt at denne presten har mye bra å si. Familien var litt overrasket over den arabiske versjonen av kirkekaffe, kirkelikør, som ble servert etter gudstjenesten! Det er jo ikke helt norsk standard, men jeg er blitt vant til det selv om jeg selv finner kirkesaften tilstrekkelig.
Julens musikalske opplevelser fikk vi av Choir of London. De hadde konsert i den lutherske kirkens internasjonale senter i Betlehem lille julaften. Vi var egentlig for sent ute og fikk bare billetter til overføring på skjerm i etasjen over. Det var en liten skuffelse. Men så var vi så heldige å få snike oss ned da det ikke var helt fullt likevel. De deltok også på kveldsgudstjenesten i den anglikanske kirken i Jerusalem, St George’s, 1.juledag.
Etter et par netter i Jerusalem dro vi ut på tur i leid bil. Med Pappa som sjåfør og jeg som kartleser, kom vi oss rundt til Jeriko og Galilea. Vi fikk med oss Qumran der Dødehavsrullene ble funnet, og Ein Gedi, der vi kunne gå en fin tur opp langs en bekk, i tillegg til det obligatoriske flytebadet i Dødehavet.
Selv har jeg bare hatt én dag i Nasaret tidligere, så det var nytt for meg også å få turen rundt Gennesaretsjøen. Jeg har stort sett holdt meg til Vestbredden og Øst-Jerusalem. Vi var innom Betsaida, Kapernaum og Tabgha. Vi fikk også med oss Tabor, Forklarelsens Berg, i solnedgang før vi kjørte til Nasaret. I Nasaret hadde vi ikke bestilt noe sted å overnatte på forhånd, så det ble litt kjøring frem og tilbake før vi til slutt fant et sted å overnatte, det ble på hospitset til St Charles-klosteret. I tillegg til Bebudelses-kirken, Marias kilde og Synagogekirken, besøkte vi ”Nasaret-landsbyen”, en landsby som er bygget opp for å vise hvordan livet var på Jesu tid.
På vei tilbake til Jerusalem var vi innom Karmel-fjellet før vi på grunn av dårlig skilting (ikke bare dårlig kartlesing, mener jeg) kjørte frem og tilbake på motorveien sør for Haifa og så en stor omvei nesten rundt hele Jerusalem.
I Jerusalem fikk vi til slutt med oss en politisk tur rundt byen med ICAHD (Israeli Committee Against House Demolition). Det er fjerde gang jeg er på tur med dem, og jeg regner med at det ikke er siste. Det er godt å se at det finnes israelske fredsaktivister som så klart tar avstand fra det den israelske staten gjør i de palestinske områdene. Vi fikk med oss flere bosetninger og vi fikk se muren på nært hold. Der jeg pleier å passere når jeg skal til Jeriko, var det nå helt stengt. Soldatene ville ikke la noen slippe gjennom, det hjalp heller ikke at vi var der. Soldatene mente at det var mye bedre for palestinerne å gå de 7 km ekstra for å komme gjennom ved neste kontrollpost. Julehumøret var tydeligvis borte.
Til slutt vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år. Jeg håper vi kan se en forandring til det bedre i denne verden i 2005. Det er litt rart at jeg allerede er halvveis i oppholdet mitt i Palestina. Disse fire månedene har gått fort, og jeg synes fire måneder igjen er altfor kort tid. Men det er vel positivt at det er slik og ikke motsatt.
Nyttårshilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Hotmail er tilbake, vi får se hvor lenge det varer. Jeg har brukt litt tid på dette brevet. Familien er reist og jeg sitter igjen alene. Jeg var forkjølet da de var her og har fått en ny forkjølelse nå, så arbeidslysten er ikke den største. Hverdagen er snart på plass, uten at jeg vet hvordan den vil være fremover. Det er en stund siden forrige brev. Dere er vel interessert i hvordan julen i Betlehem utartet seg, så jeg får prøve å gi et innblikk i det i tillegg til de andre opplevelsene vi har hatt.
Da vi lille julaften skulle til Betlehem, oppdaget jeg at soldatene hadde stilt inn på julehumør. Vi slapp lett gjennom kontrollposten og ble ønsket god jul. De som passerte julaften fikk visst sjokolade også! Dagen før julaften var Fødselskirken like tom som søndagen før. Vi var nesten helt alene i Fødselsgrotten, det var bare en nonne som var der og bad. Men julaften kom turistene og pilegrimene. Vi hadde fått ”billetter” til midnattsmessen. Det var det også mange andre som hadde, så vi ble presset inn og stod som sild i tønne bakerst i kirken. Det skal innrømmes at det for oss opplevdes litt mer som et show enn en messe, men det hender det vel man opplever i Norge til jul også. Mens det var lang kø for å komme ned i grotten 1.juledag, var det ikke så mange som tok seg tid til det etter midnattsmessen. Familien hadde også gått tidligere, mens jeg prøvde å få med meg mest mulig av det som foregikk.
Vi bodde på det lutherske gjestehuset i Betlehem. Der spiste vi en flott julaftensmiddag med 5(!) retter. 1.juledag var vi blant de få utenlandske gjestene som hadde funnet veien til den lokale menighetens gudstjeneste. Vi ble ønsket varmt velkommen og kunne lett følge med da mye av liturgien var oversatt til engelsk. Det var bare synd at prekenen bare var på arabisk ettersom jeg har hørt at denne presten har mye bra å si. Familien var litt overrasket over den arabiske versjonen av kirkekaffe, kirkelikør, som ble servert etter gudstjenesten! Det er jo ikke helt norsk standard, men jeg er blitt vant til det selv om jeg selv finner kirkesaften tilstrekkelig.
Julens musikalske opplevelser fikk vi av Choir of London. De hadde konsert i den lutherske kirkens internasjonale senter i Betlehem lille julaften. Vi var egentlig for sent ute og fikk bare billetter til overføring på skjerm i etasjen over. Det var en liten skuffelse. Men så var vi så heldige å få snike oss ned da det ikke var helt fullt likevel. De deltok også på kveldsgudstjenesten i den anglikanske kirken i Jerusalem, St George’s, 1.juledag.
Etter et par netter i Jerusalem dro vi ut på tur i leid bil. Med Pappa som sjåfør og jeg som kartleser, kom vi oss rundt til Jeriko og Galilea. Vi fikk med oss Qumran der Dødehavsrullene ble funnet, og Ein Gedi, der vi kunne gå en fin tur opp langs en bekk, i tillegg til det obligatoriske flytebadet i Dødehavet.
Selv har jeg bare hatt én dag i Nasaret tidligere, så det var nytt for meg også å få turen rundt Gennesaretsjøen. Jeg har stort sett holdt meg til Vestbredden og Øst-Jerusalem. Vi var innom Betsaida, Kapernaum og Tabgha. Vi fikk også med oss Tabor, Forklarelsens Berg, i solnedgang før vi kjørte til Nasaret. I Nasaret hadde vi ikke bestilt noe sted å overnatte på forhånd, så det ble litt kjøring frem og tilbake før vi til slutt fant et sted å overnatte, det ble på hospitset til St Charles-klosteret. I tillegg til Bebudelses-kirken, Marias kilde og Synagogekirken, besøkte vi ”Nasaret-landsbyen”, en landsby som er bygget opp for å vise hvordan livet var på Jesu tid.
På vei tilbake til Jerusalem var vi innom Karmel-fjellet før vi på grunn av dårlig skilting (ikke bare dårlig kartlesing, mener jeg) kjørte frem og tilbake på motorveien sør for Haifa og så en stor omvei nesten rundt hele Jerusalem.
I Jerusalem fikk vi til slutt med oss en politisk tur rundt byen med ICAHD (Israeli Committee Against House Demolition). Det er fjerde gang jeg er på tur med dem, og jeg regner med at det ikke er siste. Det er godt å se at det finnes israelske fredsaktivister som så klart tar avstand fra det den israelske staten gjør i de palestinske områdene. Vi fikk med oss flere bosetninger og vi fikk se muren på nært hold. Der jeg pleier å passere når jeg skal til Jeriko, var det nå helt stengt. Soldatene ville ikke la noen slippe gjennom, det hjalp heller ikke at vi var der. Soldatene mente at det var mye bedre for palestinerne å gå de 7 km ekstra for å komme gjennom ved neste kontrollpost. Julehumøret var tydeligvis borte.
Til slutt vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år. Jeg håper vi kan se en forandring til det bedre i denne verden i 2005. Det er litt rart at jeg allerede er halvveis i oppholdet mitt i Palestina. Disse fire månedene har gått fort, og jeg synes fire måneder igjen er altfor kort tid. Men det er vel positivt at det er slik og ikke motsatt.
Nyttårshilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 2:54 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home