Amerika-brev # 12. Snakke på toner.
24.2.2008
Kjære venner!
Jeg fortalte forrige uke om ”Womanist Theology”, som er en mandags-ettermiddags-modul, som snart er over. Jeg har også en mandags-kvelds-modul, som er ferdig i morgen, ”Chanting: Speaking on Tones”. Jeg vil ikke kalle det eksamen, men vi skal i morgen vise at vi klarer å messe en av de ti setting’ene i den nye gudstjenesteboka i ELCA (Evangelical Lutheran Church in America, det største lutherske kirkesamfunnet i USA), Evangelical Lutheran Worship.
Det er nok begrenset hvor mye jeg vil komme til å messe ELCAs liturgier i fremtiden, men det har vært fint å bli litt bedre kjent med gudstjenesteboka deres. Det gir meg en bedre forståelse av gudstjenesten, og de musikalske mulighetene liturgien åpner for. En liten skriftlig oppgave om gode grunner for å synge liturgien har også gitt oss en mulighet til å reflektere over hvilken dynamikk messing kan skape. Teknisk øvelse i stemmebruk er ellers ikke dumt.
Har jeg nevnt at jeg synger i koret på Wartburg? Det gjør jeg i hvert fall. Det er et lite kor, og hovedoppgaven vår er Salmen på onsdags-nattverdsgudstjenesten i kapellet. ELCA har skjønt at Salmenes Bok er en bønnebok som kan brukes i gudstjenesten, så en Salme synges eller resiteres i kapellet hver dag. Det er ofte vekselsang mellom ”prekestol-siden” og ”piano-siden” av kapellet. Onsdag synger menigheten et refreng, mens koret synger Salmen. Jeg vet ikke så mye om hvordan arbeidet med ny gudstjenestebok for Den Norske Kirke går, men jeg håper de inkluderer noen messetoner for Salmer. (Ellers må jeg vel finne på noen selv der jeg eventuelt havner.)
Søndagsmenigheten min (jeg er der sjelden annet enn søndager) er ikke den mest liturgisk bevisste, men nå i fastetiden bruker de en litt lengre nattverdsliturgi enn ellers, og det setter jeg pris på. Jeg hadde tenkt at jeg skulle utforske noen flere menigheter, men jeg er litt lat, og går til denne som er nærmest. Amerikanere er imidlertid latere, og rister på hodet over denne norske studenten som kaver seg frem enten det er snøstorm, sprengkulde eller slaps. Ja, vi har hatt varierende vær, ”det verste på ti år,” sier de. Det betyr at det er mye snø, og at det har vært kaldere enn de er vant til. Det gjør litt vondt ikke å ha ski når jeg har så mye snø. I dag har vi hatt påskevær, tre uker før påskeferien.
Hilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Jeg fortalte forrige uke om ”Womanist Theology”, som er en mandags-ettermiddags-modul, som snart er over. Jeg har også en mandags-kvelds-modul, som er ferdig i morgen, ”Chanting: Speaking on Tones”. Jeg vil ikke kalle det eksamen, men vi skal i morgen vise at vi klarer å messe en av de ti setting’ene i den nye gudstjenesteboka i ELCA (Evangelical Lutheran Church in America, det største lutherske kirkesamfunnet i USA), Evangelical Lutheran Worship.
Det er nok begrenset hvor mye jeg vil komme til å messe ELCAs liturgier i fremtiden, men det har vært fint å bli litt bedre kjent med gudstjenesteboka deres. Det gir meg en bedre forståelse av gudstjenesten, og de musikalske mulighetene liturgien åpner for. En liten skriftlig oppgave om gode grunner for å synge liturgien har også gitt oss en mulighet til å reflektere over hvilken dynamikk messing kan skape. Teknisk øvelse i stemmebruk er ellers ikke dumt.
Har jeg nevnt at jeg synger i koret på Wartburg? Det gjør jeg i hvert fall. Det er et lite kor, og hovedoppgaven vår er Salmen på onsdags-nattverdsgudstjenesten i kapellet. ELCA har skjønt at Salmenes Bok er en bønnebok som kan brukes i gudstjenesten, så en Salme synges eller resiteres i kapellet hver dag. Det er ofte vekselsang mellom ”prekestol-siden” og ”piano-siden” av kapellet. Onsdag synger menigheten et refreng, mens koret synger Salmen. Jeg vet ikke så mye om hvordan arbeidet med ny gudstjenestebok for Den Norske Kirke går, men jeg håper de inkluderer noen messetoner for Salmer. (Ellers må jeg vel finne på noen selv der jeg eventuelt havner.)
Søndagsmenigheten min (jeg er der sjelden annet enn søndager) er ikke den mest liturgisk bevisste, men nå i fastetiden bruker de en litt lengre nattverdsliturgi enn ellers, og det setter jeg pris på. Jeg hadde tenkt at jeg skulle utforske noen flere menigheter, men jeg er litt lat, og går til denne som er nærmest. Amerikanere er imidlertid latere, og rister på hodet over denne norske studenten som kaver seg frem enten det er snøstorm, sprengkulde eller slaps. Ja, vi har hatt varierende vær, ”det verste på ti år,” sier de. Det betyr at det er mye snø, og at det har vært kaldere enn de er vant til. Det gjør litt vondt ikke å ha ski når jeg har så mye snø. I dag har vi hatt påskevær, tre uker før påskeferien.
Hilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 3:55 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home