Amerika-brev # 10. Bangladesh shesh.
10.2.2008
Kjære venner!
Det er nesten to uker siden jeg kom tilbake til Dubuque etter å ha reist rundt i Bangladesh en måned, men det tar tid å gå gjennom e-mail og komme dit at jeg får skrevet et fellesbrev.
”Bangladesh shesh” betyr ”Bangladesh slutt” og det betyr at januarsemesteret er over og at vårsemesteret på Wartburg har begynt. Selv om reisen i Bangladesh er over, er tankene stadig der, og veilederen på det individuelle studieopplegget jeg hadde, har fått et langt refleksjonsnotat å lese. (Tips til dere veiledere: Sett en maks-grense for antall ord på refleksjonsnotat.)
Det var mye reising i Bangladesh. Jeg fant ut at jeg hadde sovet i 12 forskjellige rom i løpet av oppholdet, og det ble noen timer på humpete busser rundt i landet. Jeg var sør til Barisal og nord til Kurigram. Jeg fikk truffet mange gamle venner og sett noen nye steder.
En uke av oppholdet gikk med til evaluering av samarbeidet mellom Buskerud KFUK-KFUM og Bangladesh YWCA, som har pågått i 10 år. Det var flott å oppleve hvordan ti års utvekslinger har utviklet et åpent og ærlig forhold som gjorde en meningsfull og fruktbar evaluering mulig.
En annen uke brukte jeg på barnehjemmet til Missionaries of Charity, der jeg også var i november 2005. Romersk-katolsk Maria-fromhet er fortsatt litt voldsomt for meg, og har tydeligere enn før hjulpet meg å sette pris på min lutherske arv. Nyfødte foreldreløse er fortsatt nydelige, og skaper både triste og glade følelser når man hører mødrenes historier og er vitne til lenge etterlengtede adopsjoner.
Muligheten til å relatere erfaringene mine til studiene ved å forplikte meg selv til å lese og skrive gav reisen noe ekstra. Det er stadig noe å lære om meg selv, og det ser ut til at det er meg jeg alltid lærer mest om, selv om det selvfølgelig også er elementer i Bangladesh å lære om.
Læringen fortsetter. Jeg har igjen mange spennende emner på timeplanen, og dere skal få innblikk i dem etter hvert som semesteret skrider frem.
Hilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Det er nesten to uker siden jeg kom tilbake til Dubuque etter å ha reist rundt i Bangladesh en måned, men det tar tid å gå gjennom e-mail og komme dit at jeg får skrevet et fellesbrev.
”Bangladesh shesh” betyr ”Bangladesh slutt” og det betyr at januarsemesteret er over og at vårsemesteret på Wartburg har begynt. Selv om reisen i Bangladesh er over, er tankene stadig der, og veilederen på det individuelle studieopplegget jeg hadde, har fått et langt refleksjonsnotat å lese. (Tips til dere veiledere: Sett en maks-grense for antall ord på refleksjonsnotat.)
Det var mye reising i Bangladesh. Jeg fant ut at jeg hadde sovet i 12 forskjellige rom i løpet av oppholdet, og det ble noen timer på humpete busser rundt i landet. Jeg var sør til Barisal og nord til Kurigram. Jeg fikk truffet mange gamle venner og sett noen nye steder.
En uke av oppholdet gikk med til evaluering av samarbeidet mellom Buskerud KFUK-KFUM og Bangladesh YWCA, som har pågått i 10 år. Det var flott å oppleve hvordan ti års utvekslinger har utviklet et åpent og ærlig forhold som gjorde en meningsfull og fruktbar evaluering mulig.
En annen uke brukte jeg på barnehjemmet til Missionaries of Charity, der jeg også var i november 2005. Romersk-katolsk Maria-fromhet er fortsatt litt voldsomt for meg, og har tydeligere enn før hjulpet meg å sette pris på min lutherske arv. Nyfødte foreldreløse er fortsatt nydelige, og skaper både triste og glade følelser når man hører mødrenes historier og er vitne til lenge etterlengtede adopsjoner.
Muligheten til å relatere erfaringene mine til studiene ved å forplikte meg selv til å lese og skrive gav reisen noe ekstra. Det er stadig noe å lære om meg selv, og det ser ut til at det er meg jeg alltid lærer mest om, selv om det selvfølgelig også er elementer i Bangladesh å lære om.
Læringen fortsetter. Jeg har igjen mange spennende emner på timeplanen, og dere skal få innblikk i dem etter hvert som semesteret skrider frem.
Hilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 7:52 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home