Amerika-brev # 4. Wartburg-kommuniteten.
11.11.2007
Kjære venner!
”We are a community,” er et ofte gjentatt slagord her på Wartburg. Å oversette med ”kommunitet” er kanskje å dra det litt langt, men fokuset på fellesskap er tydelig, og det er et eget lite samfunn som lever og studerer her.
”Wartburg-kommuniteten” består ikke bare av studenter, men inkluderer mange ektefeller og barn. Noen av småbarnsforeldrene jeg har snakket med, har vektlagt det familievennlige miljøet som en viktig grunn til at de valgte Wartburg. De fleste studentene bor på campus; noen i hybler i hovedhuset, noen i leiligheter på samme høydekurve, og så er vi noen som bor i leiligheter nede i bakken.
Kapellet og refektoriet (finnes det noen bedre kommunitetsbetegnelse på en kantine?) er i hjertet av hovedbygningen. Vi har ”chapel” hver dag kl 9.30. Liturgien varierer avhengig av dag. Mandag er det en enkel gudstjeneste som ender med dåpspåminnelse ved døpefonten, tirsdag morgenbønn, onsdag nattverdsgudsteneste, torsdag gudstjeneste uten nattverd, fredag bønn rundt korset med lystenning. Studenter og professorer er fordelt i grupper som har en kapelluke hver. Kapellukene går fra torsdag til onsdag med fokus på søndagen. Jeg hadde kapelluke forrige uke, og var alba-kledt både fredag og onsdag.
Gudstjenestene avsluttes med at vi hilser hverandre med fred, og hilsningene fortsetter gjerne et stykke inn i refektoriet der det er satt av tid til beskjeder og kaffe og sosialt samvær frem til 10.30. Et par timer senere er det lunsj, og i motsetning til på MF hvor man passer på å få med seg noen kjente fra lesesalen for å unngå å sitte alene, setter man seg her ned ved et tilfeldig bord og snakker med dem som sitter der. Refektoriet er til tider åsted for ekstra-forelesninger hvis man havner ved siden av en professor som ikke følte han eller hun fikk svart uttømmende på spørsmålet man stilte i timen.
I tillegg til det som skjer av uformell kommunitetsbygging, har førsteårsstudentene et emne som kalles spiritual practices. Det innebærer en forelesningstime og en gruppetime i uka. Denne åndelige ”formasjonen” (jeg har litt problemer med å finne gode ord på norsk, ja) er noe av det jeg savner med teologistudiet i Norge. Så selv om MF ikke vil gi meg poeng for førsteårsemner, følger jeg det for moro skyld.
Det grisgrendte dypdykket (rural plunge) jeg har vært på denne helgen, er også et førsteårsemne ifølge emnekoden. Det var imidlertid ingen førsteårsstudenter blant oss. De fleste studentene var andreårsstudenter, i tillegg til at vi hadde noen sisteårsstudenter med oss. Vi har bodd i versfamilier fra fredag til i dag. I går besøkte vi et kornlager og en slakter, en eplebonde med opplevelsessenter, en liten og en stor melkegård (dårlig oversettelse igjen – dairy farm – hva kaller vi det på norsk?) og en bonde som hadde griser og drev jordbruk uten pløying eller harving. Menigheten vi var i var startet av norske immigranter, og etter gudstjenesten i dag hadde jeg muligheten til å snakke norsk med noen som ”pendlet” mellom Norge og USA.
Denne helgen har Wartburg besøk av 30 mulige fremtidige studenter, og det er snart tid for felles kveldsmat for gamle og kanskje nye studenter, et ledd i den kontinuerlige kommunitetsbyggingen.
Hilsen Hanne.
Kjære venner!
”We are a community,” er et ofte gjentatt slagord her på Wartburg. Å oversette med ”kommunitet” er kanskje å dra det litt langt, men fokuset på fellesskap er tydelig, og det er et eget lite samfunn som lever og studerer her.
”Wartburg-kommuniteten” består ikke bare av studenter, men inkluderer mange ektefeller og barn. Noen av småbarnsforeldrene jeg har snakket med, har vektlagt det familievennlige miljøet som en viktig grunn til at de valgte Wartburg. De fleste studentene bor på campus; noen i hybler i hovedhuset, noen i leiligheter på samme høydekurve, og så er vi noen som bor i leiligheter nede i bakken.
Kapellet og refektoriet (finnes det noen bedre kommunitetsbetegnelse på en kantine?) er i hjertet av hovedbygningen. Vi har ”chapel” hver dag kl 9.30. Liturgien varierer avhengig av dag. Mandag er det en enkel gudstjeneste som ender med dåpspåminnelse ved døpefonten, tirsdag morgenbønn, onsdag nattverdsgudsteneste, torsdag gudstjeneste uten nattverd, fredag bønn rundt korset med lystenning. Studenter og professorer er fordelt i grupper som har en kapelluke hver. Kapellukene går fra torsdag til onsdag med fokus på søndagen. Jeg hadde kapelluke forrige uke, og var alba-kledt både fredag og onsdag.
Gudstjenestene avsluttes med at vi hilser hverandre med fred, og hilsningene fortsetter gjerne et stykke inn i refektoriet der det er satt av tid til beskjeder og kaffe og sosialt samvær frem til 10.30. Et par timer senere er det lunsj, og i motsetning til på MF hvor man passer på å få med seg noen kjente fra lesesalen for å unngå å sitte alene, setter man seg her ned ved et tilfeldig bord og snakker med dem som sitter der. Refektoriet er til tider åsted for ekstra-forelesninger hvis man havner ved siden av en professor som ikke følte han eller hun fikk svart uttømmende på spørsmålet man stilte i timen.
I tillegg til det som skjer av uformell kommunitetsbygging, har førsteårsstudentene et emne som kalles spiritual practices. Det innebærer en forelesningstime og en gruppetime i uka. Denne åndelige ”formasjonen” (jeg har litt problemer med å finne gode ord på norsk, ja) er noe av det jeg savner med teologistudiet i Norge. Så selv om MF ikke vil gi meg poeng for førsteårsemner, følger jeg det for moro skyld.
Det grisgrendte dypdykket (rural plunge) jeg har vært på denne helgen, er også et førsteårsemne ifølge emnekoden. Det var imidlertid ingen førsteårsstudenter blant oss. De fleste studentene var andreårsstudenter, i tillegg til at vi hadde noen sisteårsstudenter med oss. Vi har bodd i versfamilier fra fredag til i dag. I går besøkte vi et kornlager og en slakter, en eplebonde med opplevelsessenter, en liten og en stor melkegård (dårlig oversettelse igjen – dairy farm – hva kaller vi det på norsk?) og en bonde som hadde griser og drev jordbruk uten pløying eller harving. Menigheten vi var i var startet av norske immigranter, og etter gudstjenesten i dag hadde jeg muligheten til å snakke norsk med noen som ”pendlet” mellom Norge og USA.
Denne helgen har Wartburg besøk av 30 mulige fremtidige studenter, og det er snart tid for felles kveldsmat for gamle og kanskje nye studenter, et ledd i den kontinuerlige kommunitetsbyggingen.
Hilsen Hanne.
posted by Hanne at 9:30 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home