Amerika-brev # 3. Ikke-studier.
04.11.2007
Kjære venner!
Noen har igjen kommentert at jeg sitter mye på biblioteket, så i stedet for å gjøre som jeg hadde tenkt, skrive om de spennende studiene, vil jeg prøve å overbevise dere om at jeg gjør en masse annet enn å studere. Samtidig som det er et useriøst forsøk på å lure dere til å tro at jeg er en annen enn jeg er, har jeg oppdaget at jeg trenger disse pustehullene, og det er en oppfordring både til meg selv og til dere til å planlegge og gjennomføre slike ikke-studier.
Denne helgen har jeg hatt flere gode ikke-studie-aktiviteter. Den åndelige veilederen på Wartburg (ethvert seminar / teologisk fakultet burde ha en åndelig veileder!) arrangerer retreat første lørdag i måneden. Temaet i går var takknemlighet, og det var satt av god tid til å gå tur i skogen, eller gjøre det man ellers følte for av åndelig praksis. Det var en flott ettermiddag der jeg kunne samle energi og være meg selv, i Guds selskap, og gjenoppdage hvor glad jeg er i å gå tur i skogen. Jeg glemmer å savne det til daglig, og det er kanskje like greit siden jeg ellers ville ha savnet mye, men det er godt når jeg kommer meg ut.
I går kveld hadde jeg tenkt å lese, men etter et kapittel kom Toromare hjem, og resten av kvelden ble prat i stua. ”Nå har jeg prekt mye,” sier hun gjerne når hun har fortalt om dagen og trukket noen linjer til livet hjemme på Madagaskar eller kommet med andre refleksjoner. Jeg liker ”preknene” hennes.
I ettermiddag har jeg vært på vandrende orgelkonsert, i tre kirker, St. Paul’s, St. Matthew’s og St. Mary’s, i anledning Allehelgensdag. Med Bach-musikk og Leipzig-prat kom jeg til å tenke på de ukentlige konsertene i Thomaskirche i Leipzig. Det er også noe jeg kunne savne til daglig om jeg hadde husket på det. Noen ganger er det greit med en selektiv hukommelse som ikke plager meg med minner i tide og utide, men som gleder seg når det er noe å glede seg over.
Jeg rakk ikke noe fellesbrev for en uke siden. Jeg var ikke innom biblioteket en gang. Vertsfamilien min skulle til ordinasjonen til en tidligere Wartburg-student og spurte om jeg ville være med. Det ville jeg. Jeg kjente henne ikke, men hun hadde jobbet i menigheten jeg går i, så hun var nesten litt kjent likevel, gjennom alle de andre.
Alle de internasjonale studentene her har en vertsfamilie, selv om vi bor på campus. Vertsfamilien min tar meg gjerne med på ikke-studie-aktiviteter, som båttur på elva eller amerikansk fotball (det var mye morsommere enn jeg hadde trodd, og mens vertsfamilien min og de fleste andre rundt oss bare var interessert i korpset og drilltroppens oppvisning i pausen, prøvde jeg å lære litt om spillet også) i tillegg til at de ser det som sitt ansvar å spørre om jeg har gjort leksene mine. ;-)
Jeg har nå bestemt meg for å planlegge ikke-studier hver helg, noe å se frem til hvis jeg skulle finne på å synes at antall sider å lese og oppgaver å skrive er høyere enn behagelig. Neste helg er det ”rural plunge”, riktignok studium for noen, men jeg får ikke studiepoeng for det, så jeg skal bare ha det gøy på en bondegård. Lørdag om to uker er jeg invitert til et nabostudentpar til dessert og spill og prat. Om tre uker er det Thanksgiving, noe som er under planlegging og kommer til å innebære ikke-studier. Om fire uker er det første helg i desember, og lørdags-retreat igjen.
Som dere ser, jeg driver med ikke-studier hele tiden. Hva skal det bli av meg? ;-)
Alt godt,
Hanne.
Kjære venner!
Noen har igjen kommentert at jeg sitter mye på biblioteket, så i stedet for å gjøre som jeg hadde tenkt, skrive om de spennende studiene, vil jeg prøve å overbevise dere om at jeg gjør en masse annet enn å studere. Samtidig som det er et useriøst forsøk på å lure dere til å tro at jeg er en annen enn jeg er, har jeg oppdaget at jeg trenger disse pustehullene, og det er en oppfordring både til meg selv og til dere til å planlegge og gjennomføre slike ikke-studier.
Denne helgen har jeg hatt flere gode ikke-studie-aktiviteter. Den åndelige veilederen på Wartburg (ethvert seminar / teologisk fakultet burde ha en åndelig veileder!) arrangerer retreat første lørdag i måneden. Temaet i går var takknemlighet, og det var satt av god tid til å gå tur i skogen, eller gjøre det man ellers følte for av åndelig praksis. Det var en flott ettermiddag der jeg kunne samle energi og være meg selv, i Guds selskap, og gjenoppdage hvor glad jeg er i å gå tur i skogen. Jeg glemmer å savne det til daglig, og det er kanskje like greit siden jeg ellers ville ha savnet mye, men det er godt når jeg kommer meg ut.
I går kveld hadde jeg tenkt å lese, men etter et kapittel kom Toromare hjem, og resten av kvelden ble prat i stua. ”Nå har jeg prekt mye,” sier hun gjerne når hun har fortalt om dagen og trukket noen linjer til livet hjemme på Madagaskar eller kommet med andre refleksjoner. Jeg liker ”preknene” hennes.
I ettermiddag har jeg vært på vandrende orgelkonsert, i tre kirker, St. Paul’s, St. Matthew’s og St. Mary’s, i anledning Allehelgensdag. Med Bach-musikk og Leipzig-prat kom jeg til å tenke på de ukentlige konsertene i Thomaskirche i Leipzig. Det er også noe jeg kunne savne til daglig om jeg hadde husket på det. Noen ganger er det greit med en selektiv hukommelse som ikke plager meg med minner i tide og utide, men som gleder seg når det er noe å glede seg over.
Jeg rakk ikke noe fellesbrev for en uke siden. Jeg var ikke innom biblioteket en gang. Vertsfamilien min skulle til ordinasjonen til en tidligere Wartburg-student og spurte om jeg ville være med. Det ville jeg. Jeg kjente henne ikke, men hun hadde jobbet i menigheten jeg går i, så hun var nesten litt kjent likevel, gjennom alle de andre.
Alle de internasjonale studentene her har en vertsfamilie, selv om vi bor på campus. Vertsfamilien min tar meg gjerne med på ikke-studie-aktiviteter, som båttur på elva eller amerikansk fotball (det var mye morsommere enn jeg hadde trodd, og mens vertsfamilien min og de fleste andre rundt oss bare var interessert i korpset og drilltroppens oppvisning i pausen, prøvde jeg å lære litt om spillet også) i tillegg til at de ser det som sitt ansvar å spørre om jeg har gjort leksene mine. ;-)
Jeg har nå bestemt meg for å planlegge ikke-studier hver helg, noe å se frem til hvis jeg skulle finne på å synes at antall sider å lese og oppgaver å skrive er høyere enn behagelig. Neste helg er det ”rural plunge”, riktignok studium for noen, men jeg får ikke studiepoeng for det, så jeg skal bare ha det gøy på en bondegård. Lørdag om to uker er jeg invitert til et nabostudentpar til dessert og spill og prat. Om tre uker er det Thanksgiving, noe som er under planlegging og kommer til å innebære ikke-studier. Om fire uker er det første helg i desember, og lørdags-retreat igjen.
Som dere ser, jeg driver med ikke-studier hele tiden. Hva skal det bli av meg? ;-)
Alt godt,
Hanne.
posted by Hanne at 7:22 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home