Brev 5-2006. Eksamen.
18.06.2006
Kjære venner!
Det er blitt en lang eksamensinnspurt der jeg ikke har klart å sette av nok tid til å få ferdig et brev. Men nå er endelig tiden på min side, og brevet skal ut.
I tillegg til å lese til eksamen i hebraisk og Det gamle testamente, har semesteroppgaven i GT vært det som har opptatt meg på MF de siste ukene. Etter en lengre periode med manglende motivasjon, dukket heldigvis interessen for oppgaven opp igjen noen uker før levering, og jeg begravde meg i bøker om pakten mellom Gud og Israel, slik den uttrykkes i 5. Mosebok. Oppgavens tittel var nemlig ”Utvelgelsen av Israel som gave og forpliktelse ifølge Deuteronomium”. (For dere som ikke har studert teologi: Deuteronomium er 5. Mosebok.)
Noen vil kanskje spørre: Måtte du skrive om det? Det måtte jeg selvfølgelig ikke. Det var helt frivillig (hvis vi tror at vi har fri vilje). Jeg hadde lyst til å skrive en rent teologisk oppgave om utvelgelsen av Israel, uten å behøve å blande inn noe som helst av politikk, og det fikk jeg god mulighet til. Jeg lurte nok litt på hvordan det ville gå, om jeg ville bli sint og irritert. Det ble jeg ikke. Jeg ble positivt overrasket over Deuteronomiums nåderike Gud. Jeg klarte å skrive teologisk og ikke en gang ha et snev av ønske om å blande inn noe av dagens politiske situasjon.
På tirsdag hadde jeg muntlig eksamen i GT, for å justere karakteren fra semesteroppgaven. Jeg kom opp i Salme 2 og følte vel at det var like bra eller dårlig som noe av det andre jeg kunne ha kommet opp i. Det gikk rimelig greit inntil jeg på slutten fikk et uventet spørsmål av sensor. Spørsmålet gikk på dagens israelske lederes politiske bruk av salmen, og hvordan jeg stilte meg til det. Jeg kan jo innrømme at jeg opplevde spørsmålet problematisk. Jeg var usikker på hva som var hensikten med å spørre slik og hvor politisk det var lurt å være. Jeg kjente at de sterke følelsene kom og fant ut at det var best å komme seg ut så fort som mulig om jeg ikke skulle si noe dumt. Jeg var rimelig knapp og takket for meg. Ute blant mine medstudenter fikk følelsene fritt utløp. Det var godt å ha noen som skjønte hvordan det boblet i meg, som kunne ta imot og roe meg ned. I ettertid har jeg forstått at det var mer eller mindre et uhell. Eksaminator og sensor kjente ikke til min bakgrunn, og ville ikke ha kommet inn på temaet om de visste hva det gjorde med meg. Jeg har også fått avkreftet mistanken om at de ønsket et Israels-vennlig svar. Utfordringen var heller ment som en vekker til å tenke kritisk.
Om eksamenen opplevdes vanskelig der og da, er jeg nå glad for at det ble som det ble. Det er greit å ha kjent på hvordan følelser kan avbryte det meste av rasjonell teologisk resonneringsevne. Jeg er også glad for å ha fått denne utfordringen til å gå videre. GT er ikke et isolert fag, eller en eksamen jeg er ferdig med. Det er et fag jeg ønsker å bruke aktivt, og den politiske bruken var kanskje nettopp et hint til noe å bruke sommeren på. Jeg skal nemlig til Jerusalem i sommer.
Det er vanskelig å si nei når man blir spurt om man vil komme som sommer-sakristan til den anglikanske kirken i Jerusalem, i hvert fall for meg som har et åndelig hjem der. Oppgaven går særlig ut på å gjøre i stand til tidebønner og gudstjenester. Så det har jeg takket ja til, og på tirsdag reiser jeg, for å være der til slutten av juli. Jeg hadde nok tenkt at jeg kunne finne på å ta en tur innom et bibliotek og kikke på noen teologisk interessante bøker mens jeg er der. Men nå aner det meg at det ikke bare blir lesing, men også ivrige diskusjoner for å forstå litt mer av hvordan dagens jøder, og særlig politiske ledere i Israel, leser for eksempel Salme 2. Jeg har også kjent på et ønske om å hjelpe kristne palestinere til å kunne lese GT på en sunn måte. Jeg aner at det er et stort og vanskelig arbeid. Men jeg har også oppdaget så mye bra der som vi ikke kan miste som kristne. Så da har jeg vel nok å finne på i sommer.
Til sist en takk for livet: Midt oppe i eksamensforberedelsene hadde jeg en opplevelse det er verdt å fortelle om. De som så norske nyheter søndag for en uke siden, fikk med seg at et hybelhus på Kringsjå kollapset sent lørdag kveld. Der bodde jeg. Jeg har ikke opplevd jordskjelv før, men jeg mistenker at det likner. Jeg er glad jeg var litt senere på vei i seng enn vanlig den kvelden. Det gjorde at jeg var på vei fra badet til rommet mitt da det begynte å bråke og riste. Det endte med et brak, og så ble det stille. Raskeste vei ut gikk gjennom kjøkkenvinduet, så der stod jeg da, barbeint i pysjen, sammen med en gjeng studenter som var like forvirret som jeg var. Humoren hjalp oss gjennom natta. Hvem var det som trampet så hardt i gulvet? Eller var det en som slo igjen døra med litt for stor kraft? Var det jeg som skrudde igjen krana på feil måte, kanskje? Den endelige reaksjonen har kanskje ennå ikke kommet. Huset kunne vel ha rast sammen. Det gjorde det ikke, heldigvis. Ingen ble skadet. At jeg kunne ha endt livet mitt i en ruin av en studentbolig vil jeg helst ikke tenke på. Men jeg takker for livet og sommeren.
Sommerhilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Det er blitt en lang eksamensinnspurt der jeg ikke har klart å sette av nok tid til å få ferdig et brev. Men nå er endelig tiden på min side, og brevet skal ut.
I tillegg til å lese til eksamen i hebraisk og Det gamle testamente, har semesteroppgaven i GT vært det som har opptatt meg på MF de siste ukene. Etter en lengre periode med manglende motivasjon, dukket heldigvis interessen for oppgaven opp igjen noen uker før levering, og jeg begravde meg i bøker om pakten mellom Gud og Israel, slik den uttrykkes i 5. Mosebok. Oppgavens tittel var nemlig ”Utvelgelsen av Israel som gave og forpliktelse ifølge Deuteronomium”. (For dere som ikke har studert teologi: Deuteronomium er 5. Mosebok.)
Noen vil kanskje spørre: Måtte du skrive om det? Det måtte jeg selvfølgelig ikke. Det var helt frivillig (hvis vi tror at vi har fri vilje). Jeg hadde lyst til å skrive en rent teologisk oppgave om utvelgelsen av Israel, uten å behøve å blande inn noe som helst av politikk, og det fikk jeg god mulighet til. Jeg lurte nok litt på hvordan det ville gå, om jeg ville bli sint og irritert. Det ble jeg ikke. Jeg ble positivt overrasket over Deuteronomiums nåderike Gud. Jeg klarte å skrive teologisk og ikke en gang ha et snev av ønske om å blande inn noe av dagens politiske situasjon.
På tirsdag hadde jeg muntlig eksamen i GT, for å justere karakteren fra semesteroppgaven. Jeg kom opp i Salme 2 og følte vel at det var like bra eller dårlig som noe av det andre jeg kunne ha kommet opp i. Det gikk rimelig greit inntil jeg på slutten fikk et uventet spørsmål av sensor. Spørsmålet gikk på dagens israelske lederes politiske bruk av salmen, og hvordan jeg stilte meg til det. Jeg kan jo innrømme at jeg opplevde spørsmålet problematisk. Jeg var usikker på hva som var hensikten med å spørre slik og hvor politisk det var lurt å være. Jeg kjente at de sterke følelsene kom og fant ut at det var best å komme seg ut så fort som mulig om jeg ikke skulle si noe dumt. Jeg var rimelig knapp og takket for meg. Ute blant mine medstudenter fikk følelsene fritt utløp. Det var godt å ha noen som skjønte hvordan det boblet i meg, som kunne ta imot og roe meg ned. I ettertid har jeg forstått at det var mer eller mindre et uhell. Eksaminator og sensor kjente ikke til min bakgrunn, og ville ikke ha kommet inn på temaet om de visste hva det gjorde med meg. Jeg har også fått avkreftet mistanken om at de ønsket et Israels-vennlig svar. Utfordringen var heller ment som en vekker til å tenke kritisk.
Om eksamenen opplevdes vanskelig der og da, er jeg nå glad for at det ble som det ble. Det er greit å ha kjent på hvordan følelser kan avbryte det meste av rasjonell teologisk resonneringsevne. Jeg er også glad for å ha fått denne utfordringen til å gå videre. GT er ikke et isolert fag, eller en eksamen jeg er ferdig med. Det er et fag jeg ønsker å bruke aktivt, og den politiske bruken var kanskje nettopp et hint til noe å bruke sommeren på. Jeg skal nemlig til Jerusalem i sommer.
Det er vanskelig å si nei når man blir spurt om man vil komme som sommer-sakristan til den anglikanske kirken i Jerusalem, i hvert fall for meg som har et åndelig hjem der. Oppgaven går særlig ut på å gjøre i stand til tidebønner og gudstjenester. Så det har jeg takket ja til, og på tirsdag reiser jeg, for å være der til slutten av juli. Jeg hadde nok tenkt at jeg kunne finne på å ta en tur innom et bibliotek og kikke på noen teologisk interessante bøker mens jeg er der. Men nå aner det meg at det ikke bare blir lesing, men også ivrige diskusjoner for å forstå litt mer av hvordan dagens jøder, og særlig politiske ledere i Israel, leser for eksempel Salme 2. Jeg har også kjent på et ønske om å hjelpe kristne palestinere til å kunne lese GT på en sunn måte. Jeg aner at det er et stort og vanskelig arbeid. Men jeg har også oppdaget så mye bra der som vi ikke kan miste som kristne. Så da har jeg vel nok å finne på i sommer.
Til sist en takk for livet: Midt oppe i eksamensforberedelsene hadde jeg en opplevelse det er verdt å fortelle om. De som så norske nyheter søndag for en uke siden, fikk med seg at et hybelhus på Kringsjå kollapset sent lørdag kveld. Der bodde jeg. Jeg har ikke opplevd jordskjelv før, men jeg mistenker at det likner. Jeg er glad jeg var litt senere på vei i seng enn vanlig den kvelden. Det gjorde at jeg var på vei fra badet til rommet mitt da det begynte å bråke og riste. Det endte med et brak, og så ble det stille. Raskeste vei ut gikk gjennom kjøkkenvinduet, så der stod jeg da, barbeint i pysjen, sammen med en gjeng studenter som var like forvirret som jeg var. Humoren hjalp oss gjennom natta. Hvem var det som trampet så hardt i gulvet? Eller var det en som slo igjen døra med litt for stor kraft? Var det jeg som skrudde igjen krana på feil måte, kanskje? Den endelige reaksjonen har kanskje ennå ikke kommet. Huset kunne vel ha rast sammen. Det gjorde det ikke, heldigvis. Ingen ble skadet. At jeg kunne ha endt livet mitt i en ruin av en studentbolig vil jeg helst ikke tenke på. Men jeg takker for livet og sommeren.
Sommerhilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 3:12 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home