Brev 3-2006. Påskeleir på Blestølen.
15.04.2006
Kjære venner!
Jeg hadde jo tenkt at dere skulle få høre fra meg i løpet av praksisperioden. Men programmet var tettere enn antatt, og lange brev var ikke det som stod øverst på prioriteringslisten de fire ukene jeg var i menighetspraksis i Nedre Stjørdal. Det var imidlertid mye jeg gjerne kunne ha skrevet om. Flere ord om hvordan jeg opplevde det å være prest kommer forhåpentligvis om ikke så altfor mange uker.
I løpet av den uka som er gått siden praksis har jeg fått med meg min tiende påskeleir med Ringerike Ten Sing. Den er verdt et fellesbrev. Det var stort å være i Jerusalem i påsken i fjor, og jeg savner det i år. Samtidig er det noe eget med påskeleir, og jeg må si at det i år igjen var en god opplevelse å være sammen med disse flotte ungdommene. Det er vel et godt tegn når ikke bare deltakerne, men også lederne, gjerne hadde sett at leiren varte lenger.
Solidaritetsaksjon med innsamling til Bangladesh har vært fast innslag på påskeleir i flere år. I år var det ikke bare et innslag, men så integrert i hele leiren at selv Banglahanne ble overveldet av engasjementet og givergleden som ble vist. Delmålene på 500 – 2500 kroner ble raskt oppnådd, og resultatene fikk mange publikummere. Stine måtte snøbade hver morgen. Vi var heldige, det snødde flere netter, og nysnøen utenfor døra var perfekt å rulle rundt og lage engler i. Jeg måtte slutte å synge den vakre morgensangen jeg er kjent for. Det var sikkert lurt for stemmen min. Morgensang sliter på stemmen, selv etter sangtimer og messeøvelser. Rannveig måtte gå på ski. Det er uvisst hvor mange år det er siden det skjedde sist. Sko og ski i riktig størrelse ble villig lånt ut av skuelystne givere. De neste bangla-farerne fra Ringerike, Lars og Snorre, måtte også bidra med underholdning da delmålene ble nådd. Lars mistet noen hår av øyenbrynene og Snorre fikk en hårløs legg. Men ungdommene stoppet ikke der. Foreninger, tjenester, bingo og loddsalg sendte pengesøylen i været, og vi kunne telle 5000 kroner før leiren var over.
Andre programposter forløp mer eller mindre normalt. Vi hadde en strålende palmesøndagsgudstjeneste der gruppene hadde ansvar for de ulike leddene i gudstjenesten. Vise og Lyrikk-kvelden vitnet om nye generasjoner kreative Ten Singere i tillegg til standard-innslag som manglende grønne kakeduer for syvende år på rad. Turneringer ble seriøst gjennomført. ”The Tommels” (lillesøster og jeg, ja) kom helt til finalen i ishockey-turneringen, og selv om vi ikke hadde noe å stille opp med mot ”Nybandet”, imponerte vi både oss selv og andre med innsatsen.
Skiturene gikk stort sett til Solobua, der forholdene er gode for nye dumper i god Fjellvang-stil. Solobua ble myteomspunnet både i forhold til de hemmelige rom-analysene som foregår der, og mangelen på vørterøl som lammet leiren som tidenes krise. Blestølen Games ble gjennomført i strålende vær, og skihopperne sviktet ikke i år heller. Kreative bevegelser i lufta førte heldigvis ikke til store skader ved landing i år. Snøbryting og dobbeltruller nedover bakkene var også innslag som gjorde at jeg følte jeg fikk ut det jeg eventuelt måtte ha igjen av uforløst energi.
Årets store nyhet var påskelunsj den siste dagen. Siden vi i år måtte avslutte allerede onsdag, ville vi gjøre noe skikkelig ut av denne dagen, og valgte å komprimere de neste dagene til noen få timer rundt bordet. Vi begynte med å male påskeegg som ble hengt rundt på lampene i stua, forhåpentligvis til glede for dem som kom opp på neste leir senere på dagen. Videre markerte vi skjærtorsdag med håndvasking og nattverd rundt langbordet. Vi skiftet fra fiolett til svart duk før en tornekrone ble plassert på bordet og lidelseshistorien ble lest. Til sist fikk alle et lys som hadde vært i kontakt med den hellige ilden i Jerusalem på den ortodokse påskeaften i fjor før den hvite duken kom på bordet, og det ble dekket med lys og blomster og livlige sanger fylte luften. Det hele ble avsluttet med tidenes påskeleirkoldtbord, som til og med må ha overgått ledernes frokost-dag der deltakerne fra sengekanten kunne bestille det de måtte ønske. Det er ikke rart vi i år igjen sang: ”Blestølen, her er vi igjen. Det er så fint her. Det er det det er.”
Bilder fra leiren finnes på http://www.ringeriketensing.com/galleri/ Filmen med skihopp anbefales også.
De beste ønsker for en god påske fra Hanne.
Kjære venner!
Jeg hadde jo tenkt at dere skulle få høre fra meg i løpet av praksisperioden. Men programmet var tettere enn antatt, og lange brev var ikke det som stod øverst på prioriteringslisten de fire ukene jeg var i menighetspraksis i Nedre Stjørdal. Det var imidlertid mye jeg gjerne kunne ha skrevet om. Flere ord om hvordan jeg opplevde det å være prest kommer forhåpentligvis om ikke så altfor mange uker.
I løpet av den uka som er gått siden praksis har jeg fått med meg min tiende påskeleir med Ringerike Ten Sing. Den er verdt et fellesbrev. Det var stort å være i Jerusalem i påsken i fjor, og jeg savner det i år. Samtidig er det noe eget med påskeleir, og jeg må si at det i år igjen var en god opplevelse å være sammen med disse flotte ungdommene. Det er vel et godt tegn når ikke bare deltakerne, men også lederne, gjerne hadde sett at leiren varte lenger.
Solidaritetsaksjon med innsamling til Bangladesh har vært fast innslag på påskeleir i flere år. I år var det ikke bare et innslag, men så integrert i hele leiren at selv Banglahanne ble overveldet av engasjementet og givergleden som ble vist. Delmålene på 500 – 2500 kroner ble raskt oppnådd, og resultatene fikk mange publikummere. Stine måtte snøbade hver morgen. Vi var heldige, det snødde flere netter, og nysnøen utenfor døra var perfekt å rulle rundt og lage engler i. Jeg måtte slutte å synge den vakre morgensangen jeg er kjent for. Det var sikkert lurt for stemmen min. Morgensang sliter på stemmen, selv etter sangtimer og messeøvelser. Rannveig måtte gå på ski. Det er uvisst hvor mange år det er siden det skjedde sist. Sko og ski i riktig størrelse ble villig lånt ut av skuelystne givere. De neste bangla-farerne fra Ringerike, Lars og Snorre, måtte også bidra med underholdning da delmålene ble nådd. Lars mistet noen hår av øyenbrynene og Snorre fikk en hårløs legg. Men ungdommene stoppet ikke der. Foreninger, tjenester, bingo og loddsalg sendte pengesøylen i været, og vi kunne telle 5000 kroner før leiren var over.
Andre programposter forløp mer eller mindre normalt. Vi hadde en strålende palmesøndagsgudstjeneste der gruppene hadde ansvar for de ulike leddene i gudstjenesten. Vise og Lyrikk-kvelden vitnet om nye generasjoner kreative Ten Singere i tillegg til standard-innslag som manglende grønne kakeduer for syvende år på rad. Turneringer ble seriøst gjennomført. ”The Tommels” (lillesøster og jeg, ja) kom helt til finalen i ishockey-turneringen, og selv om vi ikke hadde noe å stille opp med mot ”Nybandet”, imponerte vi både oss selv og andre med innsatsen.
Skiturene gikk stort sett til Solobua, der forholdene er gode for nye dumper i god Fjellvang-stil. Solobua ble myteomspunnet både i forhold til de hemmelige rom-analysene som foregår der, og mangelen på vørterøl som lammet leiren som tidenes krise. Blestølen Games ble gjennomført i strålende vær, og skihopperne sviktet ikke i år heller. Kreative bevegelser i lufta førte heldigvis ikke til store skader ved landing i år. Snøbryting og dobbeltruller nedover bakkene var også innslag som gjorde at jeg følte jeg fikk ut det jeg eventuelt måtte ha igjen av uforløst energi.
Årets store nyhet var påskelunsj den siste dagen. Siden vi i år måtte avslutte allerede onsdag, ville vi gjøre noe skikkelig ut av denne dagen, og valgte å komprimere de neste dagene til noen få timer rundt bordet. Vi begynte med å male påskeegg som ble hengt rundt på lampene i stua, forhåpentligvis til glede for dem som kom opp på neste leir senere på dagen. Videre markerte vi skjærtorsdag med håndvasking og nattverd rundt langbordet. Vi skiftet fra fiolett til svart duk før en tornekrone ble plassert på bordet og lidelseshistorien ble lest. Til sist fikk alle et lys som hadde vært i kontakt med den hellige ilden i Jerusalem på den ortodokse påskeaften i fjor før den hvite duken kom på bordet, og det ble dekket med lys og blomster og livlige sanger fylte luften. Det hele ble avsluttet med tidenes påskeleirkoldtbord, som til og med må ha overgått ledernes frokost-dag der deltakerne fra sengekanten kunne bestille det de måtte ønske. Det er ikke rart vi i år igjen sang: ”Blestølen, her er vi igjen. Det er så fint her. Det er det det er.”
Bilder fra leiren finnes på http://www.ringeriketensing.com/galleri/ Filmen med skihopp anbefales også.
De beste ønsker for en god påske fra Hanne.
posted by Hanne at 8:14 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home