Brev 2-2006. Hebraiskstudier.
22.02.2006
Kjære venner!
Jeg vet ikke om det er Norge eller noe annet som gjør at det har tatt så lang tid før jeg har satt meg ned med dette brevet. Jeg har nok følt det har vært viktigere å fortelle fra utlandet, og det tror jeg det har vært. Men det er på tide med en liten oppdatering, selv om den ikke er særlig internasjonalt rettet. Jeg har ikke tenkt å si noe mer enn denne setningen om karikatur-tegningene av Muhammed, selv om det selvfølgelig er et tema jeg kunne ha sagt noe om. Jeg har heller ikke tenkt å si noe mer om mine neste utenlandsplaner, da det uansett er flere måneder til. Jeg får heller dele noen ord om hvor jeg er nå. Det vil si: Jeg vil underholde dere med litt hebraisk, som et alternativ til arabisk-kurset dere fikk i april i fjor.
Nå er jeg på lesesalen på MF. Det er blitt noen lange dager her de siste ukene. Jeg er glad de stenger kl 21.00, slik at jeg kommer meg hjem. Jeg har vel aldri hatt så mye tid til å studere. Jeg har alltid pleid å ha faste aktiviteter om kveldene, men ikke i år. Det er litt deilig, å kunne sitte her hele dagen og fordype seg i teologiske finurligheter, uten å skulle rekke noe om kvelden, annet enn å komme seg ut før de stenger huset. Det var nok riktig å komme i gang med studiene igjen nå. Kunnskapshungeren var stor!
I tillegg til de 13 mulige timene fra kl 8.00 på lesesalen, har jeg gitt meg muligheten til to ekstra timer om dagen. Jeg har nemlig en times skolevei, i normal gange fra Kringsjå studentby til MF. Jeg har altså fått hybel i utkanten av skogen, med fin beliggenhet med tanke på skiturer, men med en avstand til studiestedet som var så lang at jeg var usikker på hvor lenge jeg ville holde ut å gå. T-banen er et fristende alternativ. Men dem som kjenner meg vet vel at jeg går…
Allerede første uke følte jeg at det kunne bli en litt kjedelig vei. Samtidig visste jeg at jeg hadde rundt 600 hebraiske gloser å pugge. Kombinasjonen blir faktisk ikke så kjedelig som aktivitetene hver for seg. Det å lese når man går passer perfekt for en gammel o-løper. Det skal også være lettere å lære hvis man aktiviserer begge hjernehalvdeler. Jeg håper den høyre kreative får litt stimulans når glosene pugges i snøføyk der huskereglene må finnes på ut av de assosiasjonene man får av det man ser rundt seg eller tenker på der man går. Da jeg nå er kommet gjennom alle arkene, er jeg imidlertid blitt litt skeptisk. Repetisjonen går nemlig ikke så greit som jeg hadde håpet, og de fantastiske huskereglene er ikke så fantastiske likevel når jeg ikke husker huskereglene og heller ikke betydningen de skulle hjelpe meg å komme frem til.
Men jeg gir meg ikke. Dårlige huskeregler byttes ut med nye, forhåpentligvis bedre. Det er mange morsomme ord. Dere må få et lite innblikk i den spennende hebraisk-verdenen, eller Hannes innviklete sammenhenger, der arabiske og bengalske assosiasjoner kan brukes like gjerne som tyske, engelske og norske, for ikke å snakke om tidligere innlærte hebraiske ord:
1. Nos betyr flykte. Det gjør det selvfølgelig fordi noen av jentene på sekretærskolen til KFUK i Ramallah var veldig glad i en sang som het ”nosetinos” eller noe liknende. Om de ikke var flyktninger selv, er det uansett mange palestinere som er flyktninger. Altså betyr nos flykte.
2. Radaf betyr følge etter. En som er redd og litt daff eller lat eller uselvstendig i orientering følger gjerne etter noen som er litt bedre. Altså betyr radaf følge etter. (Jeg har hatt litt problemer med å huske dette, men det går forhåpentligvis bedre etter å ha delt huskeregelen med dere.)
3. Bajin betyr mellom. Jeg har allerede lært det hebraiske ordet ’ajin som betyr øye. Hvis du skal ha en preposisjon som har med øyne å gjøre, og den skal peke på ett punkt i forhold til to øyne, må det jo bli mellom. Altså betyr bajin mellom.
4. Åd betyr fortsatt. Odd er fortsatt gift. Altså betyr åd fortsatt.
5. Af betyr også. Af likner litt, i hvert fall mer enn mange andre ord, på det tyske auch. Altså betyr af også.
6. Sjavar betyr knuse. I Savar i Bangladesh har de et minnesmerke over dem som ble drept (knust) i frigjøringskampen. Altså betyr sjavar knuse.
7. ’ana betyr svare. ’ana starter som det engelske answer. Altså betyr ’ana svare.
8. Jam betyr hav. Jam (engelsk) kan forstås som kaos, havet er også kaos (særlig i GT). Altså betyr jam hav.
9. ’ålam betyr lang tid. ’ålam høres nesten ut som ”å lang”. Altså betyr ’ålam lang tid.
10. Lacham betyr kjempe. Det hebraiske læchæm betyr brød. De fattige må kjempe for brødet. Altså betyr lacham kjempe.
Jeg har flere huskeregler på lager, for dem som måtte være interessert i å lære bibelhebraisk… I tillegg til å lage huskeregler, leser jeg pensumtekster på hebraisk, og gjør mitt beste for å oversette dem. Jeg skriver også en oppgave i GT om utvelgelsen av Israel. Jeg følte behov for å sette meg inn i den gammeltestamentlige forståelsen av denne tanken om utvelgelsen, og det er jo riktig spennende. At første utkast skal leveres allerede om en uke, er et lite problem, men hvem vet, kanskje jeg plutselig forstår hvordan jeg vil disponere denne oppgaven.
Denne uka er det egentlig lite av både hebraisk og GT, men desto mer PT (praktisk teologi). Vi har liturgisk øvingsuke for å forberede oss til fire ukers praksis fra 13.mars. Da sendes vi ut i virkeligheten. Vi er to som skal til Nedre Stjørdal. Neste beretning blir kanskje om en av prestetabbene vi gjør. Så det er bare å glede seg.
Hilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Jeg vet ikke om det er Norge eller noe annet som gjør at det har tatt så lang tid før jeg har satt meg ned med dette brevet. Jeg har nok følt det har vært viktigere å fortelle fra utlandet, og det tror jeg det har vært. Men det er på tide med en liten oppdatering, selv om den ikke er særlig internasjonalt rettet. Jeg har ikke tenkt å si noe mer enn denne setningen om karikatur-tegningene av Muhammed, selv om det selvfølgelig er et tema jeg kunne ha sagt noe om. Jeg har heller ikke tenkt å si noe mer om mine neste utenlandsplaner, da det uansett er flere måneder til. Jeg får heller dele noen ord om hvor jeg er nå. Det vil si: Jeg vil underholde dere med litt hebraisk, som et alternativ til arabisk-kurset dere fikk i april i fjor.
Nå er jeg på lesesalen på MF. Det er blitt noen lange dager her de siste ukene. Jeg er glad de stenger kl 21.00, slik at jeg kommer meg hjem. Jeg har vel aldri hatt så mye tid til å studere. Jeg har alltid pleid å ha faste aktiviteter om kveldene, men ikke i år. Det er litt deilig, å kunne sitte her hele dagen og fordype seg i teologiske finurligheter, uten å skulle rekke noe om kvelden, annet enn å komme seg ut før de stenger huset. Det var nok riktig å komme i gang med studiene igjen nå. Kunnskapshungeren var stor!
I tillegg til de 13 mulige timene fra kl 8.00 på lesesalen, har jeg gitt meg muligheten til to ekstra timer om dagen. Jeg har nemlig en times skolevei, i normal gange fra Kringsjå studentby til MF. Jeg har altså fått hybel i utkanten av skogen, med fin beliggenhet med tanke på skiturer, men med en avstand til studiestedet som var så lang at jeg var usikker på hvor lenge jeg ville holde ut å gå. T-banen er et fristende alternativ. Men dem som kjenner meg vet vel at jeg går…
Allerede første uke følte jeg at det kunne bli en litt kjedelig vei. Samtidig visste jeg at jeg hadde rundt 600 hebraiske gloser å pugge. Kombinasjonen blir faktisk ikke så kjedelig som aktivitetene hver for seg. Det å lese når man går passer perfekt for en gammel o-løper. Det skal også være lettere å lære hvis man aktiviserer begge hjernehalvdeler. Jeg håper den høyre kreative får litt stimulans når glosene pugges i snøføyk der huskereglene må finnes på ut av de assosiasjonene man får av det man ser rundt seg eller tenker på der man går. Da jeg nå er kommet gjennom alle arkene, er jeg imidlertid blitt litt skeptisk. Repetisjonen går nemlig ikke så greit som jeg hadde håpet, og de fantastiske huskereglene er ikke så fantastiske likevel når jeg ikke husker huskereglene og heller ikke betydningen de skulle hjelpe meg å komme frem til.
Men jeg gir meg ikke. Dårlige huskeregler byttes ut med nye, forhåpentligvis bedre. Det er mange morsomme ord. Dere må få et lite innblikk i den spennende hebraisk-verdenen, eller Hannes innviklete sammenhenger, der arabiske og bengalske assosiasjoner kan brukes like gjerne som tyske, engelske og norske, for ikke å snakke om tidligere innlærte hebraiske ord:
1. Nos betyr flykte. Det gjør det selvfølgelig fordi noen av jentene på sekretærskolen til KFUK i Ramallah var veldig glad i en sang som het ”nosetinos” eller noe liknende. Om de ikke var flyktninger selv, er det uansett mange palestinere som er flyktninger. Altså betyr nos flykte.
2. Radaf betyr følge etter. En som er redd og litt daff eller lat eller uselvstendig i orientering følger gjerne etter noen som er litt bedre. Altså betyr radaf følge etter. (Jeg har hatt litt problemer med å huske dette, men det går forhåpentligvis bedre etter å ha delt huskeregelen med dere.)
3. Bajin betyr mellom. Jeg har allerede lært det hebraiske ordet ’ajin som betyr øye. Hvis du skal ha en preposisjon som har med øyne å gjøre, og den skal peke på ett punkt i forhold til to øyne, må det jo bli mellom. Altså betyr bajin mellom.
4. Åd betyr fortsatt. Odd er fortsatt gift. Altså betyr åd fortsatt.
5. Af betyr også. Af likner litt, i hvert fall mer enn mange andre ord, på det tyske auch. Altså betyr af også.
6. Sjavar betyr knuse. I Savar i Bangladesh har de et minnesmerke over dem som ble drept (knust) i frigjøringskampen. Altså betyr sjavar knuse.
7. ’ana betyr svare. ’ana starter som det engelske answer. Altså betyr ’ana svare.
8. Jam betyr hav. Jam (engelsk) kan forstås som kaos, havet er også kaos (særlig i GT). Altså betyr jam hav.
9. ’ålam betyr lang tid. ’ålam høres nesten ut som ”å lang”. Altså betyr ’ålam lang tid.
10. Lacham betyr kjempe. Det hebraiske læchæm betyr brød. De fattige må kjempe for brødet. Altså betyr lacham kjempe.
Jeg har flere huskeregler på lager, for dem som måtte være interessert i å lære bibelhebraisk… I tillegg til å lage huskeregler, leser jeg pensumtekster på hebraisk, og gjør mitt beste for å oversette dem. Jeg skriver også en oppgave i GT om utvelgelsen av Israel. Jeg følte behov for å sette meg inn i den gammeltestamentlige forståelsen av denne tanken om utvelgelsen, og det er jo riktig spennende. At første utkast skal leveres allerede om en uke, er et lite problem, men hvem vet, kanskje jeg plutselig forstår hvordan jeg vil disponere denne oppgaven.
Denne uka er det egentlig lite av både hebraisk og GT, men desto mer PT (praktisk teologi). Vi har liturgisk øvingsuke for å forberede oss til fire ukers praksis fra 13.mars. Da sendes vi ut i virkeligheten. Vi er to som skal til Nedre Stjørdal. Neste beretning blir kanskje om en av prestetabbene vi gjør. Så det er bare å glede seg.
Hilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 1:03 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home