Palestina-hilsen nr 35. Ortodoks påske.
30.04.2005
Kjære venner!
Den ortodokse påsken har nådd sitt klimaks, allerede påskeaften. Jeg har sett den hellige ilden. Men jeg får starte fra begynnelsen.
Skjærtorsdag formiddag var jeg i Ramallah. KFUK hadde eggjakt for over hundre barn som var kommet, og det var mye pynt, lek og egg. Jeg har jo vært på fjellet hver påske så lenge jeg kan huske, og er ikke spesielt godt kjent med påskeharen, som kanskje holder seg mer i lavlandet, hvis den i det hele tatt er særlig vanlig i Norge. Her var den i hvert fall, og jeg fikk en riktig sekulær start på påskefeiringen.
Da jeg var tilbake i Jerusalem fikk jeg imidlertid med meg noen mer religiøse arrangementer, først fotvaskingsgudstjeneste i den syriske St Mark’s, og så sørgegudstjeneste i den armenske St James’. På den første var det såpass mange at jeg ikke fikk sett selve fotvaskingen, men jeg kunne se det som foregikk ellers. På sørgegudstjenesten var det veldig få da det begynte. Jeg likte liturgien, rolig og fin, med vekselsang mellom to grupper med munker og prester, ca 20 i hver. Etter to timer fant jeg ut at denne gudstjenesten kanskje ville vare lenger enn jeg hadde regnet med, og siden det var litt sent, gikk jeg ut. Jeg traff en som jobber på KFUK, og hun kunne fortelle at liturgien ikke var halvveis en gang, så det var nok greit at jeg gikk.
Langfredag ble ganske lang... Jeg hadde skaffet meg en oversikt over arrangementene denne uka, men jeg tror ikke den var fullstendig, eller oppdatert. Jeg stod i hvert fall ved begynnelsen av Via Dolorosa i over to og en halv time før prosesjonen startet. Det var mye folk, og nok av underholdning med selgere av diverse mat og souvenirer, og pilegrimer fra ulike land. Jeg er ikke helt sikker på hvem som ledet disse prosesjonene, men jeg tror det først var en gresk, så en etiopisk og så en russisk. Den greske overrasket meg litt. Da hovedkorset kom dit jeg var, stoppet det plutselig opp. Folk dyttet og ropte, og prestene som bar korset var litt mer voldsomme enn jeg ville ha vært... Så jeg valgte å la den prosesjonen gå, og hengte meg så på den etiopiske. Det var riktig vellykket, da jeg fikk sang både fra den etiopiske og den russiske prosesjonen.
Om kvelden ville jeg få med meg noen av begravelsesseremoniene, og gikk først til den armenske kirken der jeg var en liten stund, så gikk jeg videre til den syriske der de akkurat skulle starte en prosesjon som jeg fulgte til Gravkirken. Etter å ha vært der litt, fant jeg ut at det var nok langfredagsmarkering på meg, selv om det var flere arrangementer utover kvelden.
Jeg har fått høre om den greske gudstjenesten langfredag kveld. Det var ingen særlig positiv opplevelse for dem som var der. Det er vanskelig å gjengi akkurat hva som skjedde da jeg ikke var der selv, og bare har fått det bruddvis fortalt, men det er ikke sikkert jeg hadde skjønt mer om jeg hadde vært der selv. Jeg vet ikke om det er kjent for folk i Norge at den gresk-ortodokse patriarken (eller noen i patriarkatet) har solgt en del eiendom i Gamlebyen til jødiske investorer. De fleste kristne palestinere er gresk-ortodokse, og således er dette noe som påvirker hele den kristne befolkningen. Muslimer kan lett tro at slik er kirken, den bryr seg ikke om palestinernes kamp for rettferdighet, og palestinere som er kjent for å stå sammen og ikke bry seg om hvilken religion naboen har, kan plutselig komme i konflikt. Patriarken er gresk, og ikke særlig populær her nå. Palmesøndag var det en demonstrasjon mot ham, og det samme skjedde altså i går. Palestinerne som var møtt opp ved Gravkirken ropte ”Judas, forræder” etter ham, og resultatet var at greske og russiske pilegrimer slapp inn mens palestinere ikke gjorde det. Det er vel et enkelt symbol på hvordan dagliglivet er for palestinerne.
Vi fikk smake litt på restriksjonene i dag. Jeg pleier jo å vandre rundt på egen hånd, men i dag ble jeg med en gruppe som er på kurs om den ortodokse påsken på St George’s College. Det var nok litt lurt, for jeg ante ikke at det skulle være så vanskelig å komme i nærheten av Gravkirken i dag. Vi gikk først til den armenske kirken, vi kom litt sent, men akkurat i tide til prosesjonen med speidere med trommer og sekkepiper. Vi skulle der ha fått jakkemerker som skulle gi oss adgang til den delen av Gamlebyen hvor Gravkirken er. Men noen russere hadde visst tatt merkene vi skulle ha, så vi ble stående og vente. Snaut halve gruppa fikk merker, resten fortsatte å vente... Jeg fikk ikke med meg alt som skjedde på denne kontrollposten, men forstod det slik at jøder, armenere og grekere slapp gjennom. Palestinere og andre utlendinger måtte ha spesiell tillatelse. Disse kursmedlemmene som så frem til denne dagen som klimaks for sitt opphold, ble nok rimelig skuffet, men de fikk en liten opplevelse av hva det vil si å være palestiner og ikke kunne reise dit man vil.
Vi bestemte oss til slutt for å prøve noen alternative veier, og klarte å komme oss ganske nær Gravkirken, rundt et kvartal, før den hellige ilden skulle komme. Jeg må innrømme at jeg ikke egentlig visste hva denne hellige ilden var, så jeg visste ikke akkurat hva det var jeg gikk glipp av i Gravkirken. Men nå har jeg lest litt på Internett, og det er ganske fascinerende. Hvert år på den ortodokse påskelørdagen går den greske patriarken inn i den hellige graven, der han ber spesielle bønner. Han har ikke noe han kan lage ild med. Like etterpå oppstår den hellige ilden, som han bringer ut til folk som venter. Vi kunne tydelig høre at ilden kom, da kirkeklokkene ringte og folk jublet. Etter en liten stund kom ilden også til oss, den ble sendt fra person til person ved at hver og en hadde en bunt med stearinlys de tente og så sendte den hellige ilden videre med. Flere av dem som hadde fått sine merker og sluppet inn nærmere Gravkirken hadde ikke klart å komme inn i selve kirken, og hadde gitt opp og gått. Jeg må innrømme at jeg synes det var verdt ventetiden. Opplevelsen av at folk sendte den hellige ilden videre, og at den kom til meg der jeg ventet, var flott. Mer om den hellige ilden: http://www.holyfire.org/eng/
I kveld har jeg tenkt meg ut igjen. Selv om den hellige ilden har kommet, er det flere liturgier i natt, og jeg vil prøve å oppleve noe av dem, hvis kirken ikke er overfylt fremdeles.
Påskehilsen (igjen) fra Hanne.
Kjære venner!
Den ortodokse påsken har nådd sitt klimaks, allerede påskeaften. Jeg har sett den hellige ilden. Men jeg får starte fra begynnelsen.
Skjærtorsdag formiddag var jeg i Ramallah. KFUK hadde eggjakt for over hundre barn som var kommet, og det var mye pynt, lek og egg. Jeg har jo vært på fjellet hver påske så lenge jeg kan huske, og er ikke spesielt godt kjent med påskeharen, som kanskje holder seg mer i lavlandet, hvis den i det hele tatt er særlig vanlig i Norge. Her var den i hvert fall, og jeg fikk en riktig sekulær start på påskefeiringen.
Da jeg var tilbake i Jerusalem fikk jeg imidlertid med meg noen mer religiøse arrangementer, først fotvaskingsgudstjeneste i den syriske St Mark’s, og så sørgegudstjeneste i den armenske St James’. På den første var det såpass mange at jeg ikke fikk sett selve fotvaskingen, men jeg kunne se det som foregikk ellers. På sørgegudstjenesten var det veldig få da det begynte. Jeg likte liturgien, rolig og fin, med vekselsang mellom to grupper med munker og prester, ca 20 i hver. Etter to timer fant jeg ut at denne gudstjenesten kanskje ville vare lenger enn jeg hadde regnet med, og siden det var litt sent, gikk jeg ut. Jeg traff en som jobber på KFUK, og hun kunne fortelle at liturgien ikke var halvveis en gang, så det var nok greit at jeg gikk.
Langfredag ble ganske lang... Jeg hadde skaffet meg en oversikt over arrangementene denne uka, men jeg tror ikke den var fullstendig, eller oppdatert. Jeg stod i hvert fall ved begynnelsen av Via Dolorosa i over to og en halv time før prosesjonen startet. Det var mye folk, og nok av underholdning med selgere av diverse mat og souvenirer, og pilegrimer fra ulike land. Jeg er ikke helt sikker på hvem som ledet disse prosesjonene, men jeg tror det først var en gresk, så en etiopisk og så en russisk. Den greske overrasket meg litt. Da hovedkorset kom dit jeg var, stoppet det plutselig opp. Folk dyttet og ropte, og prestene som bar korset var litt mer voldsomme enn jeg ville ha vært... Så jeg valgte å la den prosesjonen gå, og hengte meg så på den etiopiske. Det var riktig vellykket, da jeg fikk sang både fra den etiopiske og den russiske prosesjonen.
Om kvelden ville jeg få med meg noen av begravelsesseremoniene, og gikk først til den armenske kirken der jeg var en liten stund, så gikk jeg videre til den syriske der de akkurat skulle starte en prosesjon som jeg fulgte til Gravkirken. Etter å ha vært der litt, fant jeg ut at det var nok langfredagsmarkering på meg, selv om det var flere arrangementer utover kvelden.
Jeg har fått høre om den greske gudstjenesten langfredag kveld. Det var ingen særlig positiv opplevelse for dem som var der. Det er vanskelig å gjengi akkurat hva som skjedde da jeg ikke var der selv, og bare har fått det bruddvis fortalt, men det er ikke sikkert jeg hadde skjønt mer om jeg hadde vært der selv. Jeg vet ikke om det er kjent for folk i Norge at den gresk-ortodokse patriarken (eller noen i patriarkatet) har solgt en del eiendom i Gamlebyen til jødiske investorer. De fleste kristne palestinere er gresk-ortodokse, og således er dette noe som påvirker hele den kristne befolkningen. Muslimer kan lett tro at slik er kirken, den bryr seg ikke om palestinernes kamp for rettferdighet, og palestinere som er kjent for å stå sammen og ikke bry seg om hvilken religion naboen har, kan plutselig komme i konflikt. Patriarken er gresk, og ikke særlig populær her nå. Palmesøndag var det en demonstrasjon mot ham, og det samme skjedde altså i går. Palestinerne som var møtt opp ved Gravkirken ropte ”Judas, forræder” etter ham, og resultatet var at greske og russiske pilegrimer slapp inn mens palestinere ikke gjorde det. Det er vel et enkelt symbol på hvordan dagliglivet er for palestinerne.
Vi fikk smake litt på restriksjonene i dag. Jeg pleier jo å vandre rundt på egen hånd, men i dag ble jeg med en gruppe som er på kurs om den ortodokse påsken på St George’s College. Det var nok litt lurt, for jeg ante ikke at det skulle være så vanskelig å komme i nærheten av Gravkirken i dag. Vi gikk først til den armenske kirken, vi kom litt sent, men akkurat i tide til prosesjonen med speidere med trommer og sekkepiper. Vi skulle der ha fått jakkemerker som skulle gi oss adgang til den delen av Gamlebyen hvor Gravkirken er. Men noen russere hadde visst tatt merkene vi skulle ha, så vi ble stående og vente. Snaut halve gruppa fikk merker, resten fortsatte å vente... Jeg fikk ikke med meg alt som skjedde på denne kontrollposten, men forstod det slik at jøder, armenere og grekere slapp gjennom. Palestinere og andre utlendinger måtte ha spesiell tillatelse. Disse kursmedlemmene som så frem til denne dagen som klimaks for sitt opphold, ble nok rimelig skuffet, men de fikk en liten opplevelse av hva det vil si å være palestiner og ikke kunne reise dit man vil.
Vi bestemte oss til slutt for å prøve noen alternative veier, og klarte å komme oss ganske nær Gravkirken, rundt et kvartal, før den hellige ilden skulle komme. Jeg må innrømme at jeg ikke egentlig visste hva denne hellige ilden var, så jeg visste ikke akkurat hva det var jeg gikk glipp av i Gravkirken. Men nå har jeg lest litt på Internett, og det er ganske fascinerende. Hvert år på den ortodokse påskelørdagen går den greske patriarken inn i den hellige graven, der han ber spesielle bønner. Han har ikke noe han kan lage ild med. Like etterpå oppstår den hellige ilden, som han bringer ut til folk som venter. Vi kunne tydelig høre at ilden kom, da kirkeklokkene ringte og folk jublet. Etter en liten stund kom ilden også til oss, den ble sendt fra person til person ved at hver og en hadde en bunt med stearinlys de tente og så sendte den hellige ilden videre med. Flere av dem som hadde fått sine merker og sluppet inn nærmere Gravkirken hadde ikke klart å komme inn i selve kirken, og hadde gitt opp og gått. Jeg må innrømme at jeg synes det var verdt ventetiden. Opplevelsen av at folk sendte den hellige ilden videre, og at den kom til meg der jeg ventet, var flott. Mer om den hellige ilden: http://www.holyfire.org/eng/
I kveld har jeg tenkt meg ut igjen. Selv om den hellige ilden har kommet, er det flere liturgier i natt, og jeg vil prøve å oppleve noe av dem, hvis kirken ikke er overfylt fremdeles.
Påskehilsen (igjen) fra Hanne.
posted by Hanne at 2:09 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home