Palestina-hilsen nr 33. Arabisk.
17.04.2005
Kjære venner!
Arabisk-kurset jeg har deltatt på er over og det er på tide å dele noen godbiter med dere. Jeg hadde kanskje håpet jeg skulle være kommet lengre etter et 36-timers videregående kurs i muntlig arabisk, men jeg er vel ikke noe språk-geni... Det har uansett vært morsomt, med en inspirerende lærer og hyggelige medstudenter, og på avslutningsfesten var et av de viktigste temaene hvordan vi kunne holde kontakten videre.
Jeg har vel ikke gitt dere noe kurs i arabiske ord og uttrykk tidligere, så her kommer en liten leksjon, for nybegynnere, med kommentarer:
Marhabah – hallo
Marhabten – hallo (svar)
Svaret betyr to hallo’er, og er en morsom måte å doble hilsenen på, synes jeg.
Sabah il-khair – god morgen
Sabah in-nur – god morgen (svar)
Svaret betyr egentlig lysets morgen, og vil man fortsette, kan man si blomstenes morgen eller noe annet fint. Arabisk er et poetisk språk! Ikke tro at jeg nøyer meg med god morgen når jeg kommer hjem til Norge...
Kif halak – hvordan har du det (til mann)
Kif halek – hvordan har du det (til kvinne)
Kif halkum – hvordan har dere det (til flere)
Ilhamdu lillah – pris være Gud
Mabsut – glad (om mann)
Mabsutah – glad (om kvinne)
Mabsutin – glad (om flere)
Som mindre høflige nordmenn er jeg jo ikke vant til å spørre hvordan folk har det flere ganger hver gang jeg møter dem, men det gjør man her. Jeg er heller ikke vant til å prise Gud uansett hvordan jeg har det, men det har jeg altså lært her. Det vanlige svaret er at man er glad, og det pleier jeg å si uansett om jeg er det eller ikke, selv om det finnes alternativer (yaani, for eksempel, som betyr sånn passe). Sier man at man har det helt forferdelig, etterfølges det likevel av ilhamdu lillah. Gud er en viktig del av språket her.
Ishshukur lillah – takk Gud
Takker man noen for en tjeneste, kan man gjerne få som svar at vedkommende ikke skal ha takk, men heller Gud. Det er en fin måte å vise ydmykhet på, synes jeg.
Inshallah – hvis Gud vil / jeg håper det
Ingen avtaler kan gjøres uten denne forsikringen. Vi kan si at vi sees i morgen, men det er avhengig av at Gud vil. Jeg vet ikke om dette uttrykket alltid har vært en del av dagliglivet, men nå er det helt klart nødvendig. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig mener at det er avhengig av at Gud vil, eller om soldatene vil, for det er jo ofte problemet ligger i en kontrollpost e.l. Men med en stor tillit til Gud, mener de vel at det går i orden hvis Gud vil. Uttrykket kan ellers brukes mer som et kanskje, og avhengig av tonefall kan man forstå om vedkommende ønsker at det skal skje, eller om det egentlig er like greit at det ikke skjer, et anvendelig uttrykk altså.
Bukrah filmishmesh – i morgen i aprikosen / det kommer aldri til å skje
Igjen et morsomt poetisk uttrykk, som trenger en liten forklaring. Aprikossesongen er svært kort. Aprikosene er modne og spiselige én eller to dager. Mister man den dagen, mister man muligheten for ferske aprikoser det året. Bukrah filmishmesh betyr altså at det er svært liten sjanse for at det noen har sagt skal skje, kommer til å skje, som sjansen 1:365 omtrent.
Yalla – kom igjen
Yalla er kanskje det mest anvendelige uttrykket på arabisk. Det betyr ofte kom igjen, la oss gå, eller nå-tenker-vi-på-å-gå-og-gjør-det-kanskje-om-en-halvtime. Vet jeg ikke hvilket verb jeg skal bruke for å få barnehagebarna til å gjøre det jeg vil ha dem til å gjøre (skrive, tegne, sitte, høre...), kan jeg alltid si yalla, og håpe at de forstår hva jeg mener.
Ana bahubbak – jeg elsker / er glad i deg (til mann)
Ana bahubbek – jeg elsker / er glad i deg (til kvinne)
Dette er jo en klassisk setning man må lære seg på alle språk. Jeg har ikke brukt den mye, og har heller ikke fått høre den mye, men en episode må jeg fortelle om. Det var da jeg lekte med disse nydelige barnebarna til biskopen 1.påskedag, to gutter på 4 og 6 år. Vi hadde det riktig morsomt og hyggelig, både de og jeg, og da jeg til slutt skulle gå, og hadde seksåringens armer rundt halsen, fikk jeg høre ”ana bahubbek”, så overbevisende at jeg nesten vurderte å bli med dem til Nasaret...
Ahlan wa sahlan – velkommen
Til slutt må jeg jo ønske dere alle velkommen til Palestina, da vil dere høre dette uttrykket overalt hvor dere kommer, gjestfrihetens hovedfrase.
Ma issalameh – adjø
Avskjedsfrasen inneholder et ønske om sikkerhet, og ofte er Gud innblandet.
Ma issalameh fra Hanne.
Kjære venner!
Arabisk-kurset jeg har deltatt på er over og det er på tide å dele noen godbiter med dere. Jeg hadde kanskje håpet jeg skulle være kommet lengre etter et 36-timers videregående kurs i muntlig arabisk, men jeg er vel ikke noe språk-geni... Det har uansett vært morsomt, med en inspirerende lærer og hyggelige medstudenter, og på avslutningsfesten var et av de viktigste temaene hvordan vi kunne holde kontakten videre.
Jeg har vel ikke gitt dere noe kurs i arabiske ord og uttrykk tidligere, så her kommer en liten leksjon, for nybegynnere, med kommentarer:
Marhabah – hallo
Marhabten – hallo (svar)
Svaret betyr to hallo’er, og er en morsom måte å doble hilsenen på, synes jeg.
Sabah il-khair – god morgen
Sabah in-nur – god morgen (svar)
Svaret betyr egentlig lysets morgen, og vil man fortsette, kan man si blomstenes morgen eller noe annet fint. Arabisk er et poetisk språk! Ikke tro at jeg nøyer meg med god morgen når jeg kommer hjem til Norge...
Kif halak – hvordan har du det (til mann)
Kif halek – hvordan har du det (til kvinne)
Kif halkum – hvordan har dere det (til flere)
Ilhamdu lillah – pris være Gud
Mabsut – glad (om mann)
Mabsutah – glad (om kvinne)
Mabsutin – glad (om flere)
Som mindre høflige nordmenn er jeg jo ikke vant til å spørre hvordan folk har det flere ganger hver gang jeg møter dem, men det gjør man her. Jeg er heller ikke vant til å prise Gud uansett hvordan jeg har det, men det har jeg altså lært her. Det vanlige svaret er at man er glad, og det pleier jeg å si uansett om jeg er det eller ikke, selv om det finnes alternativer (yaani, for eksempel, som betyr sånn passe). Sier man at man har det helt forferdelig, etterfølges det likevel av ilhamdu lillah. Gud er en viktig del av språket her.
Ishshukur lillah – takk Gud
Takker man noen for en tjeneste, kan man gjerne få som svar at vedkommende ikke skal ha takk, men heller Gud. Det er en fin måte å vise ydmykhet på, synes jeg.
Inshallah – hvis Gud vil / jeg håper det
Ingen avtaler kan gjøres uten denne forsikringen. Vi kan si at vi sees i morgen, men det er avhengig av at Gud vil. Jeg vet ikke om dette uttrykket alltid har vært en del av dagliglivet, men nå er det helt klart nødvendig. Noen ganger lurer jeg på om de egentlig mener at det er avhengig av at Gud vil, eller om soldatene vil, for det er jo ofte problemet ligger i en kontrollpost e.l. Men med en stor tillit til Gud, mener de vel at det går i orden hvis Gud vil. Uttrykket kan ellers brukes mer som et kanskje, og avhengig av tonefall kan man forstå om vedkommende ønsker at det skal skje, eller om det egentlig er like greit at det ikke skjer, et anvendelig uttrykk altså.
Bukrah filmishmesh – i morgen i aprikosen / det kommer aldri til å skje
Igjen et morsomt poetisk uttrykk, som trenger en liten forklaring. Aprikossesongen er svært kort. Aprikosene er modne og spiselige én eller to dager. Mister man den dagen, mister man muligheten for ferske aprikoser det året. Bukrah filmishmesh betyr altså at det er svært liten sjanse for at det noen har sagt skal skje, kommer til å skje, som sjansen 1:365 omtrent.
Yalla – kom igjen
Yalla er kanskje det mest anvendelige uttrykket på arabisk. Det betyr ofte kom igjen, la oss gå, eller nå-tenker-vi-på-å-gå-og-gjør-det-kanskje-om-en-halvtime. Vet jeg ikke hvilket verb jeg skal bruke for å få barnehagebarna til å gjøre det jeg vil ha dem til å gjøre (skrive, tegne, sitte, høre...), kan jeg alltid si yalla, og håpe at de forstår hva jeg mener.
Ana bahubbak – jeg elsker / er glad i deg (til mann)
Ana bahubbek – jeg elsker / er glad i deg (til kvinne)
Dette er jo en klassisk setning man må lære seg på alle språk. Jeg har ikke brukt den mye, og har heller ikke fått høre den mye, men en episode må jeg fortelle om. Det var da jeg lekte med disse nydelige barnebarna til biskopen 1.påskedag, to gutter på 4 og 6 år. Vi hadde det riktig morsomt og hyggelig, både de og jeg, og da jeg til slutt skulle gå, og hadde seksåringens armer rundt halsen, fikk jeg høre ”ana bahubbek”, så overbevisende at jeg nesten vurderte å bli med dem til Nasaret...
Ahlan wa sahlan – velkommen
Til slutt må jeg jo ønske dere alle velkommen til Palestina, da vil dere høre dette uttrykket overalt hvor dere kommer, gjestfrihetens hovedfrase.
Ma issalameh – adjø
Avskjedsfrasen inneholder et ønske om sikkerhet, og ofte er Gud innblandet.
Ma issalameh fra Hanne.
posted by Hanne at 3:17 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home