Palestina-hilsen nr 23. En annerledes uke.

04.02.2005

Kjære venner!

Jeg skrev sist at jeg ville være tilbake i Palestina igjen etter en uke. Jeg trodde det var lurt å komme seg tilbake så fort som mulig. Nå er jeg takknemlig for å ha mer tid hjemme i Norge. De første par dagene var veldig sterke. De siste dagene har vært veldig stille. Alt kjennes bare uforståelig. Jeg trenger tid på å skjønne at Pappa er borte. Jeg planlegger å reise tilbake til Palestina fredag om en uke. Begravelsen blir tirsdag 8. februar kl 13.00 i Haug kirke.

Jeg kunne kanskje ha latt være å skrive fellesbrev mens jeg er i Norge, men det føles naturlig å fortsette, selv om det ikke blir så langt som det pleier. Jeg kaller det også Palestina-hilsen denne gangen, og jeg vil skrive litt om Pappa og Palestina, det blir vel et slags lite minneord.

I Palestina kalles mange fedre med navn etter sin eldste sønn. Hadde Pappa vært palestiner, ville han ha vært Abu Einar. Han kunne gjerne vært kalt Abu Hanne eller Abu Karoline også. Det ville vært veldig riktige navn, føler jeg. Pappa identifiserte seg som far til sine barn. Kanskje Abu Tommelstad ville være det beste. Han ble ofte kalt Pappa Tommelstad av våre venner, særlig i Ten Sing.

En av mine venner i Japan, som jeg ble kjent med da hun var på olivenplukkingen til KFUK og KFUM i Palestina, kommenterte det siste fellesbrevet mitt. Hun skrev at hun ikke kunne fortelle foreldrene at hun reiste til Palestina. Hun jobber for KFUK i Japan, med internasjonale saker, særlig angående Palestina. Foreldrene har aldri forstått henne eller støttet henne. Da begynner jeg å ane hvilken fantastisk Pappa jeg har hatt.

Pappa har nok ofte vært den første til å lese fellesbrevene mine. Han så alltid frem til å få e-mail fra meg. Han har kommentert dem og gjerne kommet med utdypende spørsmål, i genuin interesse for hva jeg gjør og hvordan jeg har det. Dagen etter familien reiste hjem etter å ha besøkt meg i juleferien, skrev han om alt han hadde begynt å lese og finne ut, av religion, historie og geografi, som ingen av oss visste da de var på besøk. Han skrev så at han allerede hadde lyst til å reise til Palestina igjen.

Det har vært godt å ha så mange støttende mennesker rundt meg, både nært hjemme på Ringerike, og ellers i Norge og verden. Takk for alle varmende ord og gode tanker og bønner.

Stille hilsen fra Hanne.