Palestina-hilsen nr 20. Valgopplevelser.
15.01.2004
Kjære venner!
Det har vært presidentvalg i Palestina, og internasjonalt rapporteres det om at alt gikk fint og at Israel hjalp godt til med å få avviklet et rolig valg. Jeg er kanskje ikke helt enig. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått satt meg godt nok inn i valget på forhånd. Men jeg ville gjerne oppleve litt av det, og gikk til hovedpostkontoret i Øst-Jerusalem, som jeg hadde forstått var valglokale. Jeg fikk snakket med noen som hadde stemt, og fikk et rimelig greit inntrykk av hva folk mente. Så skrev jeg en artikkel på bakgrunn av dagens opplevelser, som ble lagt ut på hjemmesidene til KFUK-KFUM Global. Dere må gjerne lese den: www.kfuk-kfum-global.no
I løpet av uka har jeg skjønt at ikke alt var som jeg trodde på søndag. Vi har hatt noen nordmenn boende på KFUK i Jerusalem etter at de hadde vært rundt på oppdrag som valgobservatører. De har mye kunnskap og stor forståelse for hva som skjer her, så jeg har hatt mulighet til å lære litt. I tillegg har de hatt noen tøffe opplevelser, særlig hun som var i Gaza.
Etter at valget var over fikk jeg altså høre litt om hva som egentlig hadde skjedd her i Øst-Jerusalem. 5367 av Øst-Jerusalems ca 200.000 palestinske innbyggere hadde fått tillatelse til å stemme i Jerusalem. Resten måtte til Vestbredden. Disse drøye 5000 var tilfeldig fordelt på fem postkontor, med de fleste på hovedpostkontoret der jeg var. Noen hadde måttet reise rundt til flere for å forsøke å finne ut hvor de kunne gi sin stemme. Noen gav opp. Jimmy Carter hadde ”ordnet opp” slik at alle kunne stemme overalt. Det var i hvert fall meldingen resten av verden fikk. Postkontorene fikk imidlertid ikke den beskjeden, og ikke velgerne heller, så det var ikke store forskjellen her. Betegnelsen valglokale var heller ikke riktig, da stemmene ikke ble lagt i ordinære stemmeurner, men i esker som skulle sendes til Vestbredden og telles opp der. Altså var det ingen som hadde stemt i Øst-Jerusalem, de hadde bare sendt sin stemme derfra. Israel hadde full kontroll, og palestinerne hadde ikke noe symbol som kunne peke på at Øst-Jerusalem har en fremtid som palestinsk hovedstad.
Vår norske valgobservatør i Gaza hadde svært mye å fortelle da hun kom tilbake til Jerusalem. Det var ikke først og fremst om valget, men mer om Gaza generelt, og særlig kryssing av Erez-kontrollposten på vei tilbake. Øst-Jerusalem og Vestbredden kan være trist, men beskrivelsen av Gaza gir meg bilde av en annen verden. Tolken hennes var en gutt på min alder. Søskenflokken hans var imidlertid langt fra hva jeg kan forestille meg, noen var drept og andre var alvorlig såret. Huset til familien var jevnet med jorden. Men denne gutten holder motet oppe, han er oppegående og sterk. Enhver normal person hadde gitt opp for lengst. Gazas palestinere må være utstyrt med en spesiell utholdenhet. Opplevelsen på Erez hadde gjort inntrykk. En gravid kvinne hadde spontanabortert der samme dag da hun ikke komme gjennom kontrollposten. En mann i rullestol på vei til en hjerteoperasjon brukte flere timer på å komme gjennom. Den norske selv brukte fem timer der, nok til å ”underholde” oss med historier hele kvelden. Hun var tydelig på at det ikke var synd på henne selv om hun hadde måttet vente så lenge. Samtidig var hun svært oppbragt over det hun hadde opplevd. Bearbeidelsen kom i form av å berette som en foss og la galgenhumoren slippe til underveis.
Det er ikke bare valget som har opptatt min oppmerksomhet den siste uka. Jeg har hatt det riktig travelt på kontoret, med sponsorer til oliventrekampanjen. Det er godt endelig å ha nok å gjøre til å fylle arbeidsdagene. Jeg vet til og med hva som venter på meg neste dag. Det er også bra å være nærmere knyttet til advocacy-arbeidet. Det er fortsatt mulig å sponse oliventrær for denne sesongen. Desemberfristen gjaldt visst ikke. Jeg har ikke oppdaget noen norske sponsorer i det siste. Hvis noen vil glede meg og palestinske bønder med å sponse et tre (kr 200,-), så gi beskjed, så skal jeg prøve å få det med på årets oversikt.
I tillegg til oppgaver jeg har fått å gjøre, har jeg klart å finne på noe å bruke tid på selv også. Etter å ha fått linken til en blog til en aktivist-prest jeg ble kjent med da han var her i juleferien, fant jeg ut at jeg måtte prøve å lage min egen blog. Jeg vet at jeg ikke er den mest tekniske av meg, og var derfor litt skeptisk. Men det gikk overraskende bra. Jeg er egentlig litt imponert over meg selv. Nå har jeg lagt ut de tidligere fellesbrevene og en del bilder. Så ble Internett borte, men det skal nok komme mer så snart jeg har muligheten. Nå har dere i hvert fall sjansen til å se bilder igjen. Det har jo vært en lang pause siden RTS-siden ikke er helt med. Jeg har organisert det slik at de siste bildene er øverst, nedenfor er den engelske oversettelsen av fellesbrevet, så den norske originalen. Tidligere brev og bilder ligger arkivert etter måned. For dere uinnvidde kan jeg si at blog er forkortelse for web-log og ligner litt på en hjemmeside. Dere innvidde er sikkert ikke helt enige i det, men pytt. Adressen er: banglahanne.blogspot.com
Ramallah-arbeidet og arabisk-kurset som jeg trodde skulle begynne denne uka, ble begge utsatt en uke. Nå begynner begge på mandag. Så neste uke blir nok også full, jeg ser frem til det.
Energisk hilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Det har vært presidentvalg i Palestina, og internasjonalt rapporteres det om at alt gikk fint og at Israel hjalp godt til med å få avviklet et rolig valg. Jeg er kanskje ikke helt enig. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått satt meg godt nok inn i valget på forhånd. Men jeg ville gjerne oppleve litt av det, og gikk til hovedpostkontoret i Øst-Jerusalem, som jeg hadde forstått var valglokale. Jeg fikk snakket med noen som hadde stemt, og fikk et rimelig greit inntrykk av hva folk mente. Så skrev jeg en artikkel på bakgrunn av dagens opplevelser, som ble lagt ut på hjemmesidene til KFUK-KFUM Global. Dere må gjerne lese den: www.kfuk-kfum-global.no
I løpet av uka har jeg skjønt at ikke alt var som jeg trodde på søndag. Vi har hatt noen nordmenn boende på KFUK i Jerusalem etter at de hadde vært rundt på oppdrag som valgobservatører. De har mye kunnskap og stor forståelse for hva som skjer her, så jeg har hatt mulighet til å lære litt. I tillegg har de hatt noen tøffe opplevelser, særlig hun som var i Gaza.
Etter at valget var over fikk jeg altså høre litt om hva som egentlig hadde skjedd her i Øst-Jerusalem. 5367 av Øst-Jerusalems ca 200.000 palestinske innbyggere hadde fått tillatelse til å stemme i Jerusalem. Resten måtte til Vestbredden. Disse drøye 5000 var tilfeldig fordelt på fem postkontor, med de fleste på hovedpostkontoret der jeg var. Noen hadde måttet reise rundt til flere for å forsøke å finne ut hvor de kunne gi sin stemme. Noen gav opp. Jimmy Carter hadde ”ordnet opp” slik at alle kunne stemme overalt. Det var i hvert fall meldingen resten av verden fikk. Postkontorene fikk imidlertid ikke den beskjeden, og ikke velgerne heller, så det var ikke store forskjellen her. Betegnelsen valglokale var heller ikke riktig, da stemmene ikke ble lagt i ordinære stemmeurner, men i esker som skulle sendes til Vestbredden og telles opp der. Altså var det ingen som hadde stemt i Øst-Jerusalem, de hadde bare sendt sin stemme derfra. Israel hadde full kontroll, og palestinerne hadde ikke noe symbol som kunne peke på at Øst-Jerusalem har en fremtid som palestinsk hovedstad.
Vår norske valgobservatør i Gaza hadde svært mye å fortelle da hun kom tilbake til Jerusalem. Det var ikke først og fremst om valget, men mer om Gaza generelt, og særlig kryssing av Erez-kontrollposten på vei tilbake. Øst-Jerusalem og Vestbredden kan være trist, men beskrivelsen av Gaza gir meg bilde av en annen verden. Tolken hennes var en gutt på min alder. Søskenflokken hans var imidlertid langt fra hva jeg kan forestille meg, noen var drept og andre var alvorlig såret. Huset til familien var jevnet med jorden. Men denne gutten holder motet oppe, han er oppegående og sterk. Enhver normal person hadde gitt opp for lengst. Gazas palestinere må være utstyrt med en spesiell utholdenhet. Opplevelsen på Erez hadde gjort inntrykk. En gravid kvinne hadde spontanabortert der samme dag da hun ikke komme gjennom kontrollposten. En mann i rullestol på vei til en hjerteoperasjon brukte flere timer på å komme gjennom. Den norske selv brukte fem timer der, nok til å ”underholde” oss med historier hele kvelden. Hun var tydelig på at det ikke var synd på henne selv om hun hadde måttet vente så lenge. Samtidig var hun svært oppbragt over det hun hadde opplevd. Bearbeidelsen kom i form av å berette som en foss og la galgenhumoren slippe til underveis.
Det er ikke bare valget som har opptatt min oppmerksomhet den siste uka. Jeg har hatt det riktig travelt på kontoret, med sponsorer til oliventrekampanjen. Det er godt endelig å ha nok å gjøre til å fylle arbeidsdagene. Jeg vet til og med hva som venter på meg neste dag. Det er også bra å være nærmere knyttet til advocacy-arbeidet. Det er fortsatt mulig å sponse oliventrær for denne sesongen. Desemberfristen gjaldt visst ikke. Jeg har ikke oppdaget noen norske sponsorer i det siste. Hvis noen vil glede meg og palestinske bønder med å sponse et tre (kr 200,-), så gi beskjed, så skal jeg prøve å få det med på årets oversikt.
I tillegg til oppgaver jeg har fått å gjøre, har jeg klart å finne på noe å bruke tid på selv også. Etter å ha fått linken til en blog til en aktivist-prest jeg ble kjent med da han var her i juleferien, fant jeg ut at jeg måtte prøve å lage min egen blog. Jeg vet at jeg ikke er den mest tekniske av meg, og var derfor litt skeptisk. Men det gikk overraskende bra. Jeg er egentlig litt imponert over meg selv. Nå har jeg lagt ut de tidligere fellesbrevene og en del bilder. Så ble Internett borte, men det skal nok komme mer så snart jeg har muligheten. Nå har dere i hvert fall sjansen til å se bilder igjen. Det har jo vært en lang pause siden RTS-siden ikke er helt med. Jeg har organisert det slik at de siste bildene er øverst, nedenfor er den engelske oversettelsen av fellesbrevet, så den norske originalen. Tidligere brev og bilder ligger arkivert etter måned. For dere uinnvidde kan jeg si at blog er forkortelse for web-log og ligner litt på en hjemmeside. Dere innvidde er sikkert ikke helt enige i det, men pytt. Adressen er: banglahanne.blogspot.com
Ramallah-arbeidet og arabisk-kurset som jeg trodde skulle begynne denne uka, ble begge utsatt en uke. Nå begynner begge på mandag. Så neste uke blir nok også full, jeg ser frem til det.
Energisk hilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 7:31 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home