Palestina-hilsen nr 13. Trivelige mennesker.
27.11.2004
Kjære venner!
Denne uka vil jeg at dere skal bli kjent med noen av mine kolleger i Jeriko, og noen andre jeg bruker en del tid sammen med. Da jeg for noen uker siden skulle ta bilder og skrive om hvordan KFUK hadde forandret livet til kvinner i organisasjonen, fikk jeg muligheten til å bli litt bedre kjent med noen av de flotte menneskene jeg jobber sammen med på matlagingsprogrammet. Jeg vil her presentere to av dem som jobber på KFUK i Jeriko, de er begge i tredveårene, og har jobbet på KFUK i fire år.
Den første er Shadia. Noe av det første hun sa da jeg møtte henne, var at jeg var høy, hun er jo ikke den første som sier det. Hun er selv ganske høy til å være palestiner, så min høyde var en fornøyelse for henne. Hun snakker ikke mye engelsk, men får stort sett frem det hun mener, selv om de andre ikke tror det, og derfor sier det om igjen. Jeg kan da med et smil fortelle henne at jeg forstod, og så stråler hun fornøyd over sine kommunikasjonsferdigheter. Shadia er en av dem som gjør dagene i Jeriko morsomme og trivelige, og hun er blant dem som virkelig trenger den jobbmuligheten KFUK gir henne. Hun bor sammen med foreldre og flere søsken, hvorav et par søstre som er skilt og har barn, og hennes inntekt er viktig for familiens budsjett. Shadia fører regnskap over dagens produksjon, noe som tyder på at hun er ryddig og pålitelig.
Den andre er Majedah. Hun jobber ikke direkte i matproduksjonen, men med vasking, og servering av forfriskninger når det er et møte på kontoret. Hun er den eneste av husstandens åtte medlemmer med fast arbeid. Broren er dagarbeider og har derfor ingen lønn å stole på. Det er altså Majedah som forsørger familien. Hun er en stille jente, men lyser gjerne opp i et smil når det skjer noe, og setter pris på samholdet blant de ansatte. Hun fortalte at om hun har et problem eller behov av noe slag, føler hun at hun alltid kan komme til KFUK, det er jo en tillitserklæring til organisasjonen.
Det er andre hyggelige mennesker i Jeriko også, den siste uka har jeg snakket mer med niesene til vertinnen min. Foreldrene deres bygger leilighet i tilknytning til huset jeg bor i. Jeg oppdaget at Rana, den yngste, har gått på sekretærskolen til KFUK i Jerusalem og nå har en jobb hun er godt fornøyd med og trives i, som sekretær for en musikkskole i den katolske kirken. Rim, den eldste, er gift og bor i Jerusalem, men har også vært innom Jeriko noen ganger. Da jeg ennå venter på å få en arabisk-lærer, det ser ut til å gå i orden i løpet av et par uker nå, har jeg endelig funnet ut at denne familien er gode når det gjelder litt foreløpig språk-trening. De har ikke lært bort arabisk til utlendinger før, og det er derfor jeg som må vite hva jeg trenger å lære. Da er det kjekt med litt kjennskap til semittiske språk gjennom bibelhebraisk. Når jeg spør, er de også villige til å prøve å finne ut av sin egen grammatikk. Med Rim som lærer, og hele familien som konsulenter, klarte jeg å finne ut at verb i presens og preteritum har nogenlunde samme endelser som på hebraisk. Nå gjelder det bare å holde tunga rett i munnen, så jeg ikke blander for mye. ”Det er hebraisk,” fikk jeg beskjed om da jeg spurte om de sa ”mayim” da de sa ”may” (vann). Ellers har jeg jo merket de bengalske glosene som gjerne sniker seg inn når jeg har lyst til å prøve å si noe på arabisk. Tysken holder seg stort sett unna, men den har vært brukt, blant annet for å komme meg ut av Jeriko! Jeg er ellers glad for det flotte engelske språket som kan brukes til så mye.
Andre hyggelige mennesker jeg har møtt denne uka, er et par norske venner. Tine, som var her med EAPPI for et år siden, dukket plutselig opp ved frokosten på KFUK i Jerusalem på mandag. Hun fortalte at også Eivor, som var frivillig her i åtte måneder for tre år siden, og som har vært sentral i Journey for Justice, skulle komme. De er her for å evaluere Norad-støttede KFUK-prosjekter, og i går fikk jeg en hyggelig lunsj med dem og noen av de ansatte i KFUM i Beit Sahour. Da opplevde jeg igjen den utrolige humoren disse menneskene har, med historier fra de satt i fengsel sammen, og alt de opplevde da.
Tilbake i Jerusalem fikk jeg beskjed om at det snart er tid for å avslutte mottakelsen av sponsorer til oliventrekampanjen. Så her kommer julegavetipset dere har ventet på, dere som ikke tente på Good Earth-kampanjen... Oliventrekampanjen ”Keep hope alive”, et samarbeid mellom KFUK og KFUM, har som mål å plante 50 000 oliventrær der palestinske bønder har fått rykket opp sine trær med roten, eller i områder som er truet av konfiskering. Det ble plantet drøyt 2000 trær for to år siden, snaut 4000 for et år siden, og denne sesongen satses det på 6000, men da trenger vi din hjelp! Sponsing av et tre koster kr 200,-, og som synlig tegn på gaven, får man et pent sertifikat som kan pakkes inn, det passer godt for dem som gjerne vil ha noe fysisk under treet til jul. Jeg har fått beskjed om at innbetalinger og registrering må være inne i løpet av første uke av desember for å komme med denne sesongen. Betaling kan gjøres til:
KFUK-KFUM Global
Pb 6814 St Olavs plass
0130 Oslo
Kontonummer: 3000 17 16766
Merk giroen ”Oliventrekampanjen”.
Samtidig som dere betaler, er det viktig at dere sender følgende informasjon, til Signe i Norge signe.kvamen@kfuk-kfum.no og Rami olivetree@ywca-palestine.org (engelsk) i Palestina, for registrering av sponsingen og utsending av sertifikat i tide, presiser hvilket navn (julegavemottaker) som skal skrives på sertifikatet og hvilket (sponsor) det skal sendes til:
The Olive Tree Campaign ”Keep Hope Alive” Sponsorship Form
Name:
Address:
E-mail-address:
Number of trees:
Total donation (NOK):
Mer informasjon finnes på http://www.ej-ymca.org/site/Display-Sub.cfm?SubId=22
Nå har jeg snart vært her i tre måneder, og det er på tide å komme seg ut av landet da turistvisumet går ut. På mandag reiser jeg til Jordan, og planlegger å være der noen dager før jeg samler mot og gjør et forsøk på å krysse grensa igjen for tre nye turistmåneder i Israel / Palestina. Jeg må innrømme at jeg er litt nervøs for avhøret på Allenby Bridge, men håper det går bra. Takk for gode tanker og forbønn, jeg føler jeg kan trenge dem.
Hilsen fra Hanne.
Kjære venner!
Denne uka vil jeg at dere skal bli kjent med noen av mine kolleger i Jeriko, og noen andre jeg bruker en del tid sammen med. Da jeg for noen uker siden skulle ta bilder og skrive om hvordan KFUK hadde forandret livet til kvinner i organisasjonen, fikk jeg muligheten til å bli litt bedre kjent med noen av de flotte menneskene jeg jobber sammen med på matlagingsprogrammet. Jeg vil her presentere to av dem som jobber på KFUK i Jeriko, de er begge i tredveårene, og har jobbet på KFUK i fire år.
Den første er Shadia. Noe av det første hun sa da jeg møtte henne, var at jeg var høy, hun er jo ikke den første som sier det. Hun er selv ganske høy til å være palestiner, så min høyde var en fornøyelse for henne. Hun snakker ikke mye engelsk, men får stort sett frem det hun mener, selv om de andre ikke tror det, og derfor sier det om igjen. Jeg kan da med et smil fortelle henne at jeg forstod, og så stråler hun fornøyd over sine kommunikasjonsferdigheter. Shadia er en av dem som gjør dagene i Jeriko morsomme og trivelige, og hun er blant dem som virkelig trenger den jobbmuligheten KFUK gir henne. Hun bor sammen med foreldre og flere søsken, hvorav et par søstre som er skilt og har barn, og hennes inntekt er viktig for familiens budsjett. Shadia fører regnskap over dagens produksjon, noe som tyder på at hun er ryddig og pålitelig.
Den andre er Majedah. Hun jobber ikke direkte i matproduksjonen, men med vasking, og servering av forfriskninger når det er et møte på kontoret. Hun er den eneste av husstandens åtte medlemmer med fast arbeid. Broren er dagarbeider og har derfor ingen lønn å stole på. Det er altså Majedah som forsørger familien. Hun er en stille jente, men lyser gjerne opp i et smil når det skjer noe, og setter pris på samholdet blant de ansatte. Hun fortalte at om hun har et problem eller behov av noe slag, føler hun at hun alltid kan komme til KFUK, det er jo en tillitserklæring til organisasjonen.
Det er andre hyggelige mennesker i Jeriko også, den siste uka har jeg snakket mer med niesene til vertinnen min. Foreldrene deres bygger leilighet i tilknytning til huset jeg bor i. Jeg oppdaget at Rana, den yngste, har gått på sekretærskolen til KFUK i Jerusalem og nå har en jobb hun er godt fornøyd med og trives i, som sekretær for en musikkskole i den katolske kirken. Rim, den eldste, er gift og bor i Jerusalem, men har også vært innom Jeriko noen ganger. Da jeg ennå venter på å få en arabisk-lærer, det ser ut til å gå i orden i løpet av et par uker nå, har jeg endelig funnet ut at denne familien er gode når det gjelder litt foreløpig språk-trening. De har ikke lært bort arabisk til utlendinger før, og det er derfor jeg som må vite hva jeg trenger å lære. Da er det kjekt med litt kjennskap til semittiske språk gjennom bibelhebraisk. Når jeg spør, er de også villige til å prøve å finne ut av sin egen grammatikk. Med Rim som lærer, og hele familien som konsulenter, klarte jeg å finne ut at verb i presens og preteritum har nogenlunde samme endelser som på hebraisk. Nå gjelder det bare å holde tunga rett i munnen, så jeg ikke blander for mye. ”Det er hebraisk,” fikk jeg beskjed om da jeg spurte om de sa ”mayim” da de sa ”may” (vann). Ellers har jeg jo merket de bengalske glosene som gjerne sniker seg inn når jeg har lyst til å prøve å si noe på arabisk. Tysken holder seg stort sett unna, men den har vært brukt, blant annet for å komme meg ut av Jeriko! Jeg er ellers glad for det flotte engelske språket som kan brukes til så mye.
Andre hyggelige mennesker jeg har møtt denne uka, er et par norske venner. Tine, som var her med EAPPI for et år siden, dukket plutselig opp ved frokosten på KFUK i Jerusalem på mandag. Hun fortalte at også Eivor, som var frivillig her i åtte måneder for tre år siden, og som har vært sentral i Journey for Justice, skulle komme. De er her for å evaluere Norad-støttede KFUK-prosjekter, og i går fikk jeg en hyggelig lunsj med dem og noen av de ansatte i KFUM i Beit Sahour. Da opplevde jeg igjen den utrolige humoren disse menneskene har, med historier fra de satt i fengsel sammen, og alt de opplevde da.
Tilbake i Jerusalem fikk jeg beskjed om at det snart er tid for å avslutte mottakelsen av sponsorer til oliventrekampanjen. Så her kommer julegavetipset dere har ventet på, dere som ikke tente på Good Earth-kampanjen... Oliventrekampanjen ”Keep hope alive”, et samarbeid mellom KFUK og KFUM, har som mål å plante 50 000 oliventrær der palestinske bønder har fått rykket opp sine trær med roten, eller i områder som er truet av konfiskering. Det ble plantet drøyt 2000 trær for to år siden, snaut 4000 for et år siden, og denne sesongen satses det på 6000, men da trenger vi din hjelp! Sponsing av et tre koster kr 200,-, og som synlig tegn på gaven, får man et pent sertifikat som kan pakkes inn, det passer godt for dem som gjerne vil ha noe fysisk under treet til jul. Jeg har fått beskjed om at innbetalinger og registrering må være inne i løpet av første uke av desember for å komme med denne sesongen. Betaling kan gjøres til:
KFUK-KFUM Global
Pb 6814 St Olavs plass
0130 Oslo
Kontonummer: 3000 17 16766
Merk giroen ”Oliventrekampanjen”.
Samtidig som dere betaler, er det viktig at dere sender følgende informasjon, til Signe i Norge signe.kvamen@kfuk-kfum.no og Rami olivetree@ywca-palestine.org (engelsk) i Palestina, for registrering av sponsingen og utsending av sertifikat i tide, presiser hvilket navn (julegavemottaker) som skal skrives på sertifikatet og hvilket (sponsor) det skal sendes til:
The Olive Tree Campaign ”Keep Hope Alive” Sponsorship Form
Name:
Address:
E-mail-address:
Number of trees:
Total donation (NOK):
Mer informasjon finnes på http://www.ej-ymca.org/site/Display-Sub.cfm?SubId=22
Nå har jeg snart vært her i tre måneder, og det er på tide å komme seg ut av landet da turistvisumet går ut. På mandag reiser jeg til Jordan, og planlegger å være der noen dager før jeg samler mot og gjør et forsøk på å krysse grensa igjen for tre nye turistmåneder i Israel / Palestina. Jeg må innrømme at jeg er litt nervøs for avhøret på Allenby Bridge, men håper det går bra. Takk for gode tanker og forbønn, jeg føler jeg kan trenge dem.
Hilsen fra Hanne.
posted by Hanne at 2:46 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home